Spør dere samboeren deres om han kan "passe" barnet deres?

[Anonym bruker]

Når du feks skal ut en tur med ei venninne? Bare på besøk eller på en kjøretur eller noe?

 

Her er det slik...Samboeren min kan gå og komme som han vil, men hvis jeg skal noe så er det som om at han blir sjalu for at jeg skal ut uten han. Og han kan til og med si at jeg må ta med barnet på 8mnd...

[Anonym bruker]

Vi avtaler med hverandre om det er i orden, men bruker aldri ordet passe. F.eks skal jeg på kino i overimorgen, og da sa jeg "er det greit om jeg går på kino med xx på onsdag? Filmen begynner kl 18.30, så da må du legge ungene alene i så fall", og det var helt i orden. På samme måte spør han meg før han skal noe så lenge det er når barna enda er våken. På kvelden når barna er i seng spør vi ikke i samm grad, mer hører om den andre er hjemme slik at det er en voksen hjemme.

[Anonym bruker]

Vi spør hverandre om det passe å dra ut på noe.

[Anonym bruker]

Nei, vi bruker ikke uttrykke å passe ungene våre nei.

 

Jeg har selv hørt mannen min reagere ovenfor kammerater som sier at de ikke kan være med på slik eller sånn fordi de "må være hjemme og passe unga" (altså: Sine egne barn).

Da svarte mannen min: "Du sitter ikke barnevakt for dine egne barn, vettu!"

 

;-)

 

[PrinsesseHengepupp]

Nei virkelig ikke. Nå har vi ikke felles barn, men jeg ser det som en selvfølge at jeg kan gå og komme som jeg vil når min sønn er hjemme med samboeren min. På samme måte som at han selvsagt ikke spør om han kan stikke ut en tur når hans barn er hos oss. Og vi kommer selvsagt til å fortsette å være TO om barna om vi får noen sammen. Det er ikke slik at foreldre passer sine egene barn, og heller ikke barna til den man er gift eller samboer med. Men vi klarerer jo slik at det ikke kræsjer med noens avtaler.

[Anonym bruker]

Vi avtaler med hverandre og spør om det er greit hvis en av oss skal noe.

[Anonym bruker]

Me avtalar med kvarandre at det er greit. Her i huset er det vel eg som er verst til å gjere avtaler og informere mannen kort tid i førevegen.

[Anonym bruker]

Nei, her i huset er det ingen som "passer" barna. Vi lager avtaler og hører med den andre om det er greit for den andre å være hjemme med barna den kvelden. Om han har avtalt noe samme kveld, kommer vi alltid frem til en løsning.. Enten det gjelder barnevakt eller at en av oss avlyser avtalen. Er ingen selvfølge at jeg skal være hjemme bare fordi jeg er mor i huset.

 

Du får foreslå for samboeren din neste gang han stikker ut, at HAN skal ta med seg barnet deres.. eller tilby deg å "passe" ungen, om han "passer" han/hun neste dag.. Kanskje det går opp et lys for han da?