Noen her som har gått fra mannen, 2 barn og gravid?

[Anonym bruker]

Eller mannen har forlatt dere?

 

Hvordan ble f.eks sommerferien og alle andre ferier? Vi har ingen steder å reise om jeg går fra mannen. Tar ikke sjansen på å reise f.eks til danmark alene uten mann, kjøre så langt osv...

Kanskje med tiden er jeg modig nok.

 

 

[Anonym bruker]

JEg har to barn og har akkurat gått fra min mann (eller han gikk først, kom tilbake fortalte han har vært utro og ble kasta ut igjen)

 

Hvordan feriene blir vet jeg ennå ikke, men jeg er helt sikker på at det ikke finnes den ting jeg ikke kan klare!

Og det gjelder for deg også

[Anonym bruker]

*opp*

[Anonym bruker]

Med tiden skal du nok klare det, det går jo alltids ann og gjerne få med veninne, søsken eller foreldre som kan være med og hjelpe. at du har med foreldrenne dine på ferier;)

 

 

[Anonym bruker]

Det går kjempefint!! Jeg har vært på alene-mamma-barn-ferie i 4 år med mine to. Klart det er mer arbeid når en reiser alene, men ikke mer enn at vi storkoser oss alle tre

 

Når en blir stående alene, så finner en fort ut at en greier det en trodde var umulig!!

[Anonym bruker]

Men hvilke ferier har dere vært på?

 

Dere skulle bare visst hvor alene jeg er i verden. Har ikke familie, kunn 1 mor her i norge. Stefamilien, mange av dem, men de har nok med sine, som er store uansett. ;O(

 

Jeg har grublet på dette i 7år, helt siden vi traff hverandre og enda ikke turt å gå. Han har vært ute av huset flere ganger, men altid har vi blitt sammen igjen. De første timene er et mareritt og jeg føler at jeg har gjort noe alvorlig galt når jeg har kastet han ut.

 

Det er kanskje feriene jeg er redd for å miste, altid jeg har som har betalt for alle ferier, mens han har bare rotet det til for sin egen økonomi, er heldigvis ikke gift og har delt økonomi. Ordner seg vel med tiden, men han er så lite hjemme her i hverdagen, og jeg liker at han kommer hjem om kvelden. Da er jeg liksom ikke alene lenger da om dere skjønner.

 

Men nå som jeg har blitt gravid med nr 3, så er jeg mer stabil og tør mer, men har også roet meg ned iforhold til min oppfaring. Jeg er ikke så kranglete lenger og godtar at han jobber mye og betaler ned sin skattegjeld som er blitt skyhøy.

 

Når den er nedbetalt så får vi jo det mye bedre, men når det skjer aner jeg ikke. Vet ikke engang hvor mye han betaler i mnd på det for han må jo også betale på årets skatt.

 

Hau hauuu.... Kommer vel bedre tider, er så redd for at jeg ender opp alene nå, har hatt MANGE menn før så jeg vet hvordan de er, ser mønster i alle, og det er ikke lett å finne en som er seriøs. De er det få av.

 

Vil bare dele noen tanker med dere... Kom gjerne med innspill.

 

H.I

[Anonym bruker]

Er ikke feriene som er problemet, de er deilige som før. Men hverdagene koster meg litt krefter ja!

Du må bare øve deg på å kjøre langt uten mann. Jeg har 3 barn og er alene med dem, og det går bare fint.