Dere som mener 2-3 år er for mye mellom barna...

[Anonym bruker]

Hvorfor sier dere det er best å enten ha de tett (mindre enn 2 år) eller med stor aldersforskjell (4 eller mer)?

 

Hva mener dere er ulempen med feks 2,5 - 3 år mellom barna? Er det basert på fordeler/ulemper for barna eller for de voksne?

 

Jeg greier ikke helt bestemme meg for hva jeg vil og trenger litt mer dyptgående argumenter...

[Anonym bruker]

Jeg tror at jo tetter i alder barna er, jo mer glede har de av hverandre i oppveksten. Hvis de går overens og liker hverandre da, ikke alle søsken har like god kjemi;-)

Mitt argument for å ha noen år mellom barna er vel mer egoistisk. Jeg vil ikke ha to bleiebarn samtidig, og føle at jeg ikke har tid til ordentlig oppfølging i de travleste årene, jeg ønsker en roligere hverdag. Her har vi fire år mellom barna, og for oss fungerer det strålende.

 

Overgangen mellom disse ytterpunktene er flytende, det er ingen "ikke-periode" i mellom, det er min mening:-D

[Anonym bruker]

Det er 3 år og 7 dager mellom mine barn og de har et kjempe godt søskenforhold. De leker sammen hele tiden, selvsagt krangler de en del, er veldig trygge på hverandre osv... Til og med i barnehagen henger de sammen som erteris. Det er gutt og jente.

Mellom meg og mine søsken er det ca 3 år og vi hadde et helt knall forhold i oppveksten og nå som voksne er vi hverandres beste venner. Så jeg ser ærligtalt ikke noe galt med den aldersforskjellen.

[Anonym bruker]

Jeg har 20 mnd mellom mine, og jeg synes at det er ganske stressende. Nå er minsten blitt 9 mnd snart, og storesøster er snart 2,5 år, og de krever mye begge to. Føler at jeg ikke får hjelpt noen av dem godt nok, og jeg kan ikke snu ryggen til dem ett sekund, for da har lillebroren tatt en av lekene hennes, og da skubber hun eller slår han, så her gjelder det å passe på. Vi må nesten være to voksne tilstede for at ting skal fungere greit synes jeg. Men dette er nok bare en periode, de kommer sikkert til å få mye glede av hverandre når de blir litt eldre.

 

 

[Anonym bruker]

Vel - mor har best av at det er minst 2 år mellom barna, for det tar 2 år for kroppen å komme seg igjen etter fødsel.

 

Om de har glede av hverandre, spørs vel mer på personlighet enn noe annet. Alder er ikke det aller viktigste i det bildet.

Kjenner søsken med 5 år i mellom som har hatt stor glede av hverandre. Kjenner søsken med 2 år i mellom som ikke har noe nært forhold og aldri har hatt det.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er en som sier dette, og det er basert på egen erfaring og det jeg ser blandt venner som har barn med denne aldersforskjellen. Siden jeg har fire barn har jeg forsøkt ut litt ulike aldersforskjeller (23 mnd, litt under 3 år, ca 4,5 år, litt over 2 år, 5 år og 7 år mellom de fire ulike barna).

 

Begrunnelsen min er at barn med ca 2 års mellomrom, eller mindre, er så tett i alder at de kke er så lngt i fra hverandre på nivå og type lek. Det er enkelt å finne på aktiviteter som fenger begge barna, de begynner ganske fort å leke sammen/ved siden av hverandre, når en begynner på skolen følger den andre ganske raskt på slik at nivået utjevner seg fort igjen osv. De blir også ofte tettere knyttet sammen fordi de ofte kan få et nesten tvilling-aktig bånd mellom seg, det merker jeg på både mine to eldste (23 mnd mellom) og de to yngste 2 år og 2 mnd mellom), og jeg ser det hos de fleste barna til venninner som har så "tette" barn. De blir nesten litt som bestevenner som også kan krangle en del.

 

Når det er over 4-5 år mellom er de på veldig ulikt nivå og jeg føler det er mer tydelig definert storebror/lillebror/søster forhold. Den store kan aktivisere og tøyse med den lille, passe på, er stolt over den lille osv, det går fint å dele dem på aktiviteter fordi de uansett gjerne er så langt fra hverandre i interesser/nivå at den andre ikke blir misunnelig på den som skal noe. Det er minimalt med krangling, selv om det kan forekomme.

 

Med ca 2,5-4 år mellom føler jeg at en kommer i en mellomfase. Barna er litt for langt fra hverandre i alder til å være på likt nok nivå til å få de helt spesielle "tvilling" båndene, samtidig er de nær nok i alder til å kunne krangle og bli misunnelig på den andres aktiviteter som gjerne den minste er for liten til, eller den store for stor til. Jeg synes helt klart dette har vært den mest utfordrende aldersforskjellen blant mine barn, og jeg ovserverer også ofte dette hos venninners barn med ca denne aldersforskjellen.

 

Når dette er sagt, så synes jeg ikke man skal la være å få barn når man ønsker bare pga dette, vi har jo også selv barn med en u-ideell aldersforskjell, men at om en kan velge (og hadde jeg visst det jeg vet nå og kunne valt på nytt), så ville jeg ikke valgt akkurat 2,5-4 år som aldersforskjell.

[Anonym bruker]

Jeg har barn som er 17 mnd fra hverandre. det er for nært, for mor. Ikke for barna.

 

men VET du at du vil bli gravid med det samme du får lyst da...?

[Anonym bruker]

idiotisk å i det hele tatt å si hva som er rett og ikke rett.det kommer rett og slett an på kjemien mellom barna,hvordan de er som personer etc etc.

 

vi har 3 år mellom våre to og det er rett og slett perfekt for oss!!mye mer avslappa enn å ha en baby og 2 åring for eksempel,for en 3 åring forstpr så mye mere enn en yngre.

 

men hva som er rett og galt er det ingen fasit på,bare idiotisk å sitte å si slike ting.

 

bestem selv du!

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at det er mer avslappet med 3 år mellom barna enn 2 år når du aldri har forsøkt 2 år? Jeg har forsøkt begge deler og synes 2 år er mye bedre enn 3 år, men at det egentlig spiller liten rolle i det store og hele.

 

Selvsagt skal ikke noen si hva som er best, men HI spurte om en mening og begrunnelse, og da får hun det.

[Anonym bruker]

Nå er det jo bevist at det er best for det eldste barnet at det er ca 3 år eller mer i alderforskjell. Grunnen til det er at senere vil man merke i veldig mange tilfeller at barn nr. 2 er mer utadvent og tar mer oppmerksomet, og barn 1. er mer som en grå mus.

[3småtroll♥]

He-he, her er barn nr.1 skikkelig utadvendt og krever masse oppmerksomhet, mens nr. 2 er mye mer rolig...

Er nok ikke noen fasit hverken på aldersforskjell eller personlighet etter nr.

 

Jeg tror også det kan være litt vanskelig med 2-3 år mellom på samme måte som fler over nevner. Særlig det at barna er på ulike nivåer samtidig som det ikke er så mange år mellom at det blir en stor og en liten liksom.

 

Vi har 13 mnd mellom jentene og ja-litt stressete for oss første 1,5 året, men fytti så mye glede de har hatt og har av hverandre;)

Bestevenner som krangler og leker hele tiden;) De er nå snart 7 og snart 8.

 

Lilleknott kom da jentene var 4,5 og 5,5 år. Da var de så store at de kunne glede seg over lillebror, hjelpe til med han og "passe" han litt:)

 

Nå er han 2,5 år og jentene er kjempeflinke til å se etter han for meg, de leker gjerne med han.

Han forguder jo jentene og de har et supert forhold:)

Klart det har med personlighet på barna å gjøre, men jeg tror vi også var heldige med aldersforskjellen:)

[Anonym bruker]

Tror det er best å få barn når man er klar og virkelig har lyst på jeg!!

 

Våre barn er 0, 8, 13 og 16 år (samme far ja), og de er ALLE gode venner og har et nært forhold (ok, babyen er vel stort sett bare "mottager" enda...). De 3 største har alle mange venner, men de koser seg masse sammen i helger/ferier.

 

Vi har bevisst valgt å "spre" barna for å kose oss med hvert enkelt barn mens de var små )

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for mange og lange svar, med forskjellige synspunkter og meninger. Jeg fikk i hvert fall vite litt mer om hva som kan være fordeler og ulemper med den aldersforskjellen. Er enig i at personlighet selvsagt spiller størst rolle, men den kan jeg jo ikke gjøre noe for å påvirke! :-)

 

Jeg er også mest opptatt av hva som kan være det beste utgangspunktet for barna. Nr 1 er foreløpig lett å ha med å gjøre, så bekymrer meg ikke så mye for en til for min egen del.

 

Ble litt klokere i hvert fall. Så er det bare å finne ut hva som passer best for oss og krysse fingrene!