Han har vært utro...

[Anonym bruker]

HVa gjør jeg nå?

Er det faktisk mulig å tilgi noe slikt? Komme seg videre og få forholdet bra igjen?

 

Hun er ung, blond og pen. Jeg er eldre, fremdeles pen, men ikke lenger like "fit" som jeg var, naturlig nok etter to barn.

 

Han har hatt det vanskelig lenge sier han, det kom helt ut av det blå når han sa ting ikke var bra mellom oss, han flyttet ut og jeg var helt knust. Så flyttet han tilbake, etter mitt ønske, for at vi skulle kunne fikse ting. Så kommer han med dette. Og jeg får liksom ikke svar på ting, jeg får ikke vite spesielt mye om noenting egentlig. Han svarer bare "vet ikke" eller "det har jeg ikke noe godt svar på" omtrent uansett hva jeg spør om.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre nå, hvordan jeg skal håndtere dette.

Jeg føler meg så utrolig sveket... Attpåtil gjorde han akkurat dette på bryllupsdagen vår. Det synes jeg svir ekstra. Samtidig som jeg sitter hjemme med våre felles barn, legger ut søte meldinger på Facebooken hans og tror ting er fint og at vi er lykkelige liksom.

 

Hvordan forholder man seg til dette? Får jeg lov å være forbannet? Kreve henne slettet fra Facebooken hans osv? Eller er jeg urimelig da?

[Anonym bruker]

lov til å være forbannet ? JA, slå han i hodet med en kjevle!

Kreve henne slettet? JA, skulle slettes ikke være nødvendig å påpeke det engang!

[Anonym bruker]

Ja du får lov å være forbannet, og ja at det var bryllupsdagen deres skjønner jeg at føles ekstra ille.

Skjedde dette når dere hadde pause i forholdet eller hadde dere bestemt å finne sammen igjen?

For om dere har bestemt dere for å finne sammen igjen eller til og med er sammen igjen og han gjør det viser det at han ikke bryr seg stort vil jeg si. At han egentlig ikke vil jobbe for dere.

Er det sånn at dere skal fortsette sammen så er det da helt naturlig at han sletter henne fra facebook, sletter hennes telefonnummer og ikke har mer kontakt med henne overhode.

 

Om du kan komme over det og fortsette er det bare du som kan svare på, hva du klarer å tilgi og leve med er det jo bare du som vet.

 

Men han bør jo legge seg flat her og vise at han angrer om han ikke gjør det er det lite håp.

Angrer han ikke bryr han seg ikke om deg og vil elt klart gjøre det igjen.

[Anonym bruker]

Du er meg en engel, jeg hadde klikket i vinkel og blitt djevelen selv....

Hadde gitt han som busta fyker og kasta han på dør. Det hadde blitt månelyst! Så du tar det faktisk veldig godt, og ja du har all rett til å kreve både det ene og det andre.

 

På deres bryllupsdag, jeg finnr ikke ord.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme og vet hvor vanskelig du har det nå. (Selv om det i mitt tilfelle dreier seg om ei dame som er på min alder og slett ikke spesielt vakker og veldreid, men det spiller jo liten rolle så lenge min mann i et øyeblikk klarte å finne noe attraktivt i henne)

 

Du må ta stilling til om du klarer å fortsette forholdet. Veie for og imot. Kunne du tenke deg et liv uten ham?

Kan du lære deg å stole på ham igjen?

 

For meg var det viktig å vite HVORFOR det hadde gått så galt. Og så måtte vi snakke sammen og finne ut om vi kunne gå videre sammen og rette opp i det som var feil i forholdet vårt som gjorde det "enkelt" å gå til andre.

Hvis mannnen din ikke vet hvorfor det skjedde så kan du jo ikke heller føle deg trygg på at det ikke vil skje igjen.

 

I mitt tilfelle klarte jeg å tilgi, men glemme det kan jeg jo aldri gjøre og det vil alltid stikke litt når jeg tenker tilbake.

Jeg har også klart å lære meg å stole på ham igjen slik at jeg ikke er redd hver gang han er ute av syne. Hadde jeg ikke klart det hadde det ikke vært noen vits i å fortsette.

 

Ja du har lov til å være forbannet, men ikke for alltid dersom du velger å fortsette forholdet.

 

Og å slette henne fra Facebook? Ja, det hadde jeg krevd at han hadde gjort med en gang!

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere.

 

Klem til deg.

 

[Anonym bruker]

Nå viser det seg at han faktisk løy om når dette skjedde. Det var ikke bryllupsdagen vår (som om det gjør det mye bedre)

Vi hadde en prat for ca 14 dager siden, hvor han fortalte meg at han synes ting var vanskelig. Fredag for halvannen uke siden flyttet han ut for å "få litt avstand" og tenke på ting, lørdag gjorde han dette. Jeg har trodd han var full og dum, men han var edru og fullt bevisst sine handlinger.

De skulle "bare prate"...

Jeg har egentlig lyst til å hoppe og skrike og være illsint, men jeg oppnår jo ingenting med det.

 

Jeg vet faktisk heller ikke om dette er noe å fikse, jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til at mannen jeg trodde han var slett ikke finnes. Han er en selvsentrert egoist rett og slett. En flott mann på mange måter, men ikke slik jeg trodde han var...

 

 

[Anonym bruker]

så dere har bare bodd fra hverandre i to uker da?

kanskje han tenkte at han var fri og frank. du burde uansett drite i han.

for han har jo vært utro, om dere virkelig var sammen da det skjedde.

[Anonym bruker]

Om han skulle møte henen og prate dagen etter han flyttet ut så høres det ut som han allerede hadde planlagt å ha sex med henne når han dro fra deg. Til og med mulig valgte å gå for en periode slik at han kunen ha sex med andre uten at du kunne bli sur på det.

 

Jeg hadde nok valgt å gå jeg da. Det hele hadde blitt fo vanskelig å leve med, men det er meg da. Bare du kan finne ut hva du vil

[Anonym bruker]

Virker ikke som han elsker deg, så hvorfor gidder du da å bruke mer energi på fyren. Det er da mye bedre å være single og alenemor enn å være uelsket og bedratt av mannen?