Dere prøvere... Hvordan takler mannen deres mnd etter mnd uten at spira sitter?

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg skal lage barn alene nå... Vi har "bare" prøvd i 5mnd, men det føles som en evighet, og jeg mister håpet for hver gang.

Det gjør tydeligvis gubben også, for han bryr seg ikke lenger... Hverken om meg eller noen fremtidig baby.

Hvis jeg spør hva han tenker/føler/mener, så svarer han bare at han ikke tenker noe på det. Men det tror jeg ikke noe på...

 

Hvordan er deres menn i den situasjonen?

[Anonym bruker]

Dytter...

[Anonym bruker]

Vi har vært prøvere i to og et halvt år, tok det veldig med ro i starten, begge var klar over at det nok kom til å ta en stund å få meg gravid. Så fikk jeg litt panikk etter 6-7 måneder, før jeg bestemte meg for å roe helt ned. Ble gravid, men mistet, og følte ikke jeg fikk noe støtte av mannen min. Men så snakket vi om det, og jeg fortalte hva jeg følte, og det kom fram at han også var veldig lei seg, men ikke ville prate om det fordi han var redd for at jeg skulle bli mer lei meg av å tenke på det..

 

Nå har han blitt flinkere til å uttrykke skuffelse når jeg sier at jeg har fått mensen, men også til å entusiastisk si "Men da sitter den på neste forsøk!" Vi er to om å være prøvere, om skuffelser, håp og drømmer, og det gjør det litt lettere å gå gjennom dette.

 

Håper dere treffer blink snart, og du blir gravid! Lykke til!