min fødselshistorie (bedre sent enn aldri)

[Puppen og lillemor]

16.10 kom veslejenta vår til verden..

Og siden det har jeg vært altfor opptatt, og altfor "i min egen lille baby-boble" til å i det hele tatt tenke på å skrive fødselshistorie her. Men nå har jeg en rolig stund på kvelden for meg selv - vesla ligger og sover søtt i vogna si og alt er helt perfekt!

 

Det hele startet med at jeg våknet kl 5 fredag morgen, helt omtåket og skjønte ikke helt hva jeg våknet av.. etter en liten stund fikk jeg "vondt i magen" igjen, skikkelig menssmerter liksom, og skjønte da at dette nok faktisk var rier. Lå og prøvde å sove litt innimellom, men siden de allerede kom jevnlig med 10 minutters mellomrom var dette veldig vanskelig. Morgenen og egentlig hele dagen gikk med til å slappe av hjemme med veldig regelmessige rier hvert 10 minutt.

 

Ved 7-tiden på kvelden kom riene med ca 5 minutters mellomrom, så vi bestemte oss for å ta turen til sykehuset. Da vi kom dit ble vi tatt imot av en veldig hyggelig jordmor, vi hadde en liten prat, og hun undersøkte meg - og det var skuffende 2 cm åpning. Vi fikk valget om vi ville bli eller reise hjem ett par timer - og vi valgte det siste.

 

Vel hjemme igjen laget vi litt middag og slo oss ned i sofaen med gullrekka på tv

 

Etter et par timer syntes ikke jeg det hadde skjedd veldig mye.. riene var ikke sterkere enn før og de kom heller ikke oftere. Så vi bestemte oss for å drøye det enda litt lengre..

 

Ca. kl 1 på natten var riene blitt så vonde og tette at jeg følte at jeg trengte å reise tilbake til sykehuset. Frem til da hadde samboers massasje av korsryggen + varmepute på magen vært nok for å klare riene, men nå følte jeg virkelig at jeg trengte noe mer. Vanskelig å forklare, men det var ikke nødvendigvis smertestillende jeg følte jeg trengte, men heller tryggheten ved å være på et sykehus. Så vi tok turen igjen.

 

Møtte nok en veldig hyggelig jordmor (som gudskjelov ble med oss gjennom resten av fødselen, og som viste seg å være som sendt fra himmelen), og jeg ble undersøkt nok en gang. Og det var nok en gang SKUFFENDE 3 cm.

 

Men nå var riene så vonde og tette at jeg følte jeg aldri verden kunne klare mer.. men jordmor var helt super og fikk meg gjennom en ri etter en annen ved å fokusere på pusting, avslapping, samt å bare tenke på en ri om gangen.

 

Vi flyttet oss til en fødestue, og jordmor skulle til å gjøre i stand et varmt bad til meg. Men først ville hun undersøke meg igjen (ca en time siden sist undersøkelse, og 3 cm) og nå var det 7 cm (!!!)

 

Vi var alle helt i ekstase og superoverrasket.

 

etter dette husker jeg egentlig ikke kjempe mye - alt er ganske "tåkete". Men jeg fikk med meg at de måtte sette på en elektrode på babyens hode for å bedre kunne overvåke hjerterytmen. I tillegg ble jeg bedt om å stille meg på kne i sengen for å hjelpe babyen lengre ned i bekkenet. I tillegg fikk jeg på en eller annen måte med meg at de begynte å snakke om sugekopp.. men jeg var altfor opptatt med rier og smerter til å i det hele tatt tenke på hva dette betydde eller å bli redd (og det tror jeg var bra på en måte..).

 

Så etterhvert kom legen inn, og de fikk på plass sugekoppen - og dette gjorde noe inni helvete (sorry språkbruken) vondt. men på neste pressrie var hun ute

og alt vondt var helt over.. )

 

hun ble tatt rett ut av rommet for å sjekke at alt stod bra til med henne - men hun kom kjapt tilbake og ble lagt på brystet mitt - og var selvfølgelig verdens nydeligste! 3,4 kg og 50 cm!!

[enits40]

Gratulerer så masse med den lille!!! Så herlig at alt har gått bra!! :-)

[Fru.Antonsen]

Gratulerer så masse Jeg er så fødeklar selv og vil bare bli så ferdig

Lykke til med den nyfødte, kos deg masse i den kommende tiden

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Gratulerer så mye med veslejenta:) Gleder meg til det er min tur nå!