Jeg savner mer nærhet i ekteskapet:(

[Anonym bruker]

Jeg er gift på 4 året, vi har vært sammen i 7 år og har 2 barn. Vi har det bra sammen, men jeg skulle ønske mannen min var mer fysisk av seg! Det er sjelden han gir en klem o.l på eget initiativ, og sex blir det nesten bare når jeg legger meg inntil han i senga sånn at han forstår hva jeg vil.. han er ALDRI avvisende, men hvis jeg ikke viser at jeg vil først skjer det ikke noe annet enn at han legger seg til å sovne! Blir så frustrert av det.

 

Sexen er bra den, men skulle ønske han var mer "pågående" og ikke bare overlot til meg å ta initiativet. Jeg føler også at jeg nesten bare får fysisk kontakt gjennom sex:/ Når vi først har sex er han oppmerksom og helt med da.

 

Irriterer meg bare at han ikke kan ta ting mer i egne hender! Har prøvd å ta det opp med han ørten ganger, da sier han at han bare er sånn og det må jeg leve med. Han har alltid vært sånn. Han tenker ikke på sex før han er i en seksuell situasjon sier han, og kommer ikke på å gi en klem feks fordi han alltid tenker på så mye annet. Jeg vet han elsker meg, det sier han ofte, skulle bare ønske han kunne vise det mer i hverdagen!

 

Blir jo usikker når det kan gå dagevis uten berøring, dersom jeg ikke tar initiativ selv.

[Anonym bruker]

Eneste gangen han er veldig fysisk og flørtende er når han drikker alkohol, da er han helt motsatt av sitt vanlige jeg!

 

HI

[Anonym bruker]

Han forstår heller ikke hva problemet er, sier jeg kan jo bare ta initiativ selv hvis jeg vil ha en klem! For det er jo det samme..

 

HI

[Anonym bruker]

PLIS, kan vi bytte mann? Hilsen ei som aldri vil ha sex igjen!

[Anonym bruker]

Ja, det er greit det:) Send han over du!

[Anonym bruker]

Har du prøvd å la være å ymte på til sex da? Eller latt være å gi han et nuss eller en klem? Da mener jeg i lengre tid..Kanskje han DA merker at han savner litt kos og klem eller sex?

[Anonym bruker]

Minner meg egentlig om min egen samboer. Alle sier jo at mannfolk bare tenker på sex, men det er faktisk ikke alle som gjør det. Jeg begynner jo selv å lure, siden har aldri tar iniativet. Men jeg stoler på han, og er ganske sikker på at han ikke er utro. Har blitt vant til det egentlig, dumt men sånn er det bare. Har også tatt det opp med han, men ting endrer seg egentlig ikke. Har vurdert å sende han til legen, bare for å sjekke om alt er som det skal. For uansett mann eller kvinne, sex er naturlig.

[Anonym bruker]

Når du sier det så tar han mer initiativ hvis jeg ikke viser at jeg vil "hele tiden", kanskje jeg gjør det for lett for han på en måte? Men da kan det gjerne gå noen dager da.

 

HI

[Anonym bruker]

Det rare er jo også at det er ingenting galt med sexlysten hans når vi først har sex, hvis jeg legger meg inntil han blir han klar på 1-2-3.. men hvorfor kan han ikke ta initiativ selv da?!

Noen er vel bare sånn, ikke vet jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg savner også mer nærhet i ekteskapet. Her er det stort sett meg som tar initiativet til sex, og vi har toppen sex en gang i uka. Nå har vi ikke hatt sex siden forrige lørdag, han viser ingen tegn til å ville ha det, og jeg har bestemt meg for å holde igjen. Føler meg som den nymfomanen! Han liker ikke å kysse og klemme i offentlighet, eller holde hånden, jeg syns sånt er koselig. I begynnelsen var vi mer like, var "gale" etter hverandre og hadde et brennende begjær for den andre hele tiden! Men nå har flammene sluknet veldig hos han, han skylder på alderen, men han er ikke sååå gammel, 37 år bare..

[Anonym bruker]

Kanskje han tar deg for gitt på en måte? Han vet at du tar initiativ hele tiden, derfore "trenger" ikke han. Vet ikke helt jeg, men du kan jo prøve å holde "fingrene fra fatet" en stund å se hvprdan det går:)

[Anonym bruker]

Jeg husker forresten at han tok mer initiativ når jeg var gravid, men da hadde jeg veldig lav sexlyst selv pga kvalme så jeg orket knapt å ha sex.. typisk det, når jeg for en gangs skyld ikke ville så ville han.

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det, akkurat samme greia her. Han gir meg alt ansvar for nærhet og ansvaret er visst mitt i senga også. Har prøvd å ta det opp flere ganger, men får enten samme svar som deg, eller så merker jeg at han ikke skjønner hva jeg mener. Det hender han prøver i en periode etter jeg har tatt det opp, men faller kjapt tilbake i gammelt mønster. Dessuten syns jeg ikke det er så stas med en nuss når jeg vet at jeg selv har bedt om den.

 

Jeg savner ikke eksen min på andre områder, men på akkurat det fysiske kan jeg savne ham noen ganger. Han var veldig kjærlig og opptatt av å få meg til å føle meg elsket, noe jeg ikke føler fra min nåværende samboer. Det er isåfall på helt andre måter, feks. at han gjør noe praktisk for meg så jeg skal slippe å stresse osv. Det er vel bare hans måte å vise at han elsker meg på, og jeg tror nok jeg bare må leve med det.

 

Har dessverre ikke andre råd enn at jeg tror vi bare må innfinne oss med at folk er forskjellige. Skjønner deg hvertfall veldig godt!

[Anonym bruker]

Vi var også veldig lidenskapelige i begynnelsen, kunne ha sex 3 ganger i døgnet! Gikk maks 2 dager mellom hver gang.

 

Og vi er ikke fylt 30 engang!

 

HI

[§iris§]

du kan godt få min.. hehe.. veldig fornøyd med han men jeg er ikke så kose jente.. han skal kose og kysse hele tiden..sex .. hvis han får bestemme så vil han ha det hele tiden..

 

som jeg sier til han.. jeg trur vi har bytta rolle.. han skal kose lenge etter sex jeg vil helts snu meg og sove.. hehe

[Anonym bruker]

Godt å se at jeg ikke er alene (selv om jeg ikke unner andre å føle det sånn), en hører jo alltid at menn aldri får nok sex og at det er de som regel er de som tar initiativet og blablabla.. må vel bare finne oss i at alle er ikke like. Nytter jo ikke å forandre folk heller, men hva med å inngå litt kompromisser tenker jeg?! Men er så lei av å gjenta meg selv og ikke komme noen vei uansett.

 

HI

[Anonym bruker]

21:16 her.

 

Det høres ut som om mennene våre er ganske like. Nå som jeg er gravid er det faktisk kun han som tar initiativ til sex (en sjelden gang), men han får faktisk alltid nei fra meg nå. (Har bekkenløsning og ingen lyst overhodet.) Det er egentlig litt greit syns jeg. Litt barnslig kanskje, men føler at han like greit kan få se hvordan det er for meg ellers.

 

Jeg er også utrolig lei av å ta opp det samme uten å komme noen vei, så føler vel egentlig at jeg har gitt hele greia litt opp. Det blir til at jeg tenker litt på eksen min innimellom faktisk. (Selv om jeg som sagt ikke ville hatt han tilbake innerst inne.) Vi hadde sikkert sex gjennomsnittlig flere ganger om dagen, og forholdet oss imellom var likt det man kan se på film. Veldig dypt og inderlig når det først var bra.

 

Skulle så gjerne ønske at min nåværende kjæreste hadde noen av de egenskapene som min eks hadde, men samtidig blir det jo umulig (og urettferdig) og skulle gå å sammenligne de to hele tiden.

 

Ja, jeg må godta at det er sånn han er. Men skal jeg gi avkall på alt av kos og nærhet da? Det er jo et behov JEG har, som ikke blir dekket. Det er egentlig til å bli gal av:(