Jeg hater virkelig svierfamilien, mest av alt svigermor. Jeg virkelig fra dypt inne hater henne. hva skal jeg gjøre ? det ødelegger virkelig ekteskapet mitt.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært gift i snart to år.Vi bor i en leilighet rett ovenfor hvor hans familie bor.Fra dag en har svigermor klaget på alt jeg gjør, fra husvask til matlaging. Samtidig har hun ingen grenser da det kommer til mannen min. Hun behandler han som om han fremdeles er en liten gutt på fem år.Er han syk, kommer hun å setter seg på sengekanten og mater han.Hun kommer også midt på natten å begynner å smøre han med diverse kremer så brystet hans ikke skal være tett. Hun blander seg inn i legetimer, skal faktisk bli med, insisterer hver gang.

 

Hun klarer ikke holde ting for seg selv, så hele byen omtrent vet om alle våre medisinske problemer.samt alt annet i livet vårt. Hun klarer heller ikke la oss være i fred en dag. men følger etter hvor enn vi går.

 

Bryllupsreisen ble avbrutt av at hun var "syk" , da vi kom hjem , var hun helt fin.

 

Annet som også er vanlig for henne og også resten av familien , er å gå igjennom søpplen min, for å sjekke hva jeg har kastet , og evt ta opp det de mener jeg ikke burde kaste.

 

Det er så utrolig mye. Men det har faktisk gått så langt at jeg faktisk fra innerst inne HATER henne og resten av familien hans. Jeg blir sint og kvalm av tanken på henne og dem , og får lyst å gjøre ille ille ting med dem.

 

Det skal sies, mannen min har sagt i fra flere ganger at alt må stoppe, men forsvarer samtidig familien sin. Jeg elsker mannnen min, men jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg holder ikke ut lengere.

 

 

 

[Anonym bruker]

hahahaha! Good one:) Sorry, tror ikke på deg!

[Anonym bruker]

Det er helt i orden at du ikke gjør, men jeg er desverre i denne situasjonen.

 

Det jeg kansje burde ha nevnt ( grunnen til at jeg ikke gjorde, er at jeg ikke ville diskusjonen skulle bli sentrert rundt dette. ) Mannen min er muslim, å vi bor i et muslimsk land.

 

Kansje det blir enklere for deg å forstå dette nå.

 

Mvh HI

[Anonym bruker]

Oi.. trodde seriøst det var tull. Beklager!

 

Kan dere flytte litt lenger unna? Du kan nok ikke endre dem, men minimere irritasjonen ved å komme litt unna?

[Anonym bruker]

1 Bytt lås i huset. Ikke gi henne nøkkel. Be mannen din være lojal nå, og si at du ikke vil ha mer innblanding fra moren hans - derfor dette virkemiddelet.

 

2. Når hun kommer og lurer på hvorfor hun ikke klarer å komme seg inn, pass på at både du og mannen di er til stedet, og si rolig at dere (begge to) vil ha litt mer privatliv. Si at alle gjester, også familie, må ringe på, og ingen får komme om natta.

 

Ta det steg for steg. Men være sikker på at du har mannen din med deg i dette. Og han må ikke under noen omstendighet gi henne ny nøkkel....

[Anonym bruker]

Det er elt i orden, siden jeg ikke skrev hvor dette foregikk. Jeg hadde heller ikke trodd dette om det var snakk om Norge.

 

Desverre er situasjonen slik at vi ikke kan flytte enda, i alle fall ikke på to år, det eneste jeg kan gjøre er å flytte til Norge å vente der på at han skal kunne komme dit.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å bo så tett oppi noe familie, ikke mine egne foreldre eller søsken som jeg har et veldig nært forhold til heller. Går det ikke an å flytte litt unna for å få litt "luft"?

[Anonym bruker]

OG viktig: IKKE bli gravid før dette har endret seg kraftig! Med barnebarn i sikte blir sånne samer enda verre!

[Anonym bruker]

Det er også desverre slik at hun må ha en nøkkel,i tifelle det skulle bli gasslekkasje eller lignende, da vi har gasskomfyr.

 

Annet er , vihar prøvd å be om dette private, men det er stadig en "krise" hun trenger hjelp til å kjøres rundt, hentes, han må ut å handle for henne osv osv . Ellers er det bare for å sutre, fordi hun kjeder seg eller annet. Hun vet at vi er hjemme , å gir seg ikke før vi åpner døren uansett.

 

En del av problemet er også at ( for meg virker det som) at mannen er litt slik at han tenker, jeg kan alltids fikse ting med kona, men mamma kan jeg ikke krangle med.Ja det er stygt å si det. Å jeg har prød å snakke med han, å vi hadde en gigantisk krangel som nesten endte med brudd.

 

Han sier at jeg vil bryte båndet hans med familien, noe jeg IKKE vil. Jeg vil kun ha han litt for meg selv enkelte ganger. samtidig som at jeg vil at private ting skal forbli private.

 

Det er så mye jeg gjerne skulle ha skrevet her, sikkert 1000 situasjoner, men jeg er bare så frustrertat jeg ikke klarer,men dere skjønner nok tegninga.

 

Det er samtidig veldig sårende, at han "setter de foran meg" i alle situasjoner. Jeg føler det i alle fall slik.

Kan han ikke si nei, eller vent litt til henne? Bare EN gang?

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener med at hun kan "fikse" ting med deg, men ikke med mora. Men han "velger" henne foran deg hvis han fortsetter å la henne krenke deg.

 

Jo, du kan ta fra henne nøkkelen, og heller si du har et vaktselskap til å ordne opp om det blir lekkasje. Jeg har bodd med gasskomfyr jeg også, men aldri hørt om at man gir nøkkel til noen man ikke vil ha inn av den grunn...

 

Men en annen ting: Kan du ha en sosial taktiskk overfor henne? Når hun kritiserer husarbeidet ditt, ikke forsvare måten du gjør det på, bare svare at "Jeg hører hva du sier, men egentlig begynner jeg å bli lei av at du kritiserer mitt arbeid. Tenk, så huyyelig vi kunne ha hatt det hvis du kunne snakke positivt til folk i stedet." Blir hun sint, så ikke svare annet enn "Jeg kan fint høre hva du sier. "

[Anonym bruker]

Det er nok desverre ikke noe som heter vaktselskap der vi bor.Som sangt en veldig kinkig situasjon,

 

Jeg tror jeg etter alle kunstens regler har sagt fra hva jeg mener, på pene, ikke så pene, rolig, ikke rolig, alene, gjennom mannen osv osv.

 

Uff, jeg føler virkelig at jeg kommer til å miste han om jeg evt setter et ultimatium. Han vil nok "velge" familien sin og henne over meg.

 

Det triste er at jeg ikke engang er ute etter noen konkurranse, jeg vil bare ha han litt for meg selv. Kun ha litt ekteskap. Men jeg er redd jeg mister dette, om jeg virkelig sier fra til han.

[Anonym bruker]

Du, dette har du skrevet om før? Eller tar jeg feil nå? Synes å kjenne igjen ganske mange ting her.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har nok ikke det.må i alle fall ha vært i søvne da . hehe.

[Anonym bruker]

NN 18:45 skrev:

 

OG viktig: IKKE bli gravid før dette har endret seg kraftig! Med barnebarn i sikte blir sånne samer enda verre!

 

 

***

Nå var det ikke samer det var snakk om da, men muslimer...

 

 

Sorry, klarte ikke å dy meg;)

[Anonym bruker]

Haha, sorry, typofeil! Jeg mente DAMER, selvsagt.

 

(gikk rett i "sametruse"-blunderen!)

18.45

[Anonym bruker]

Nei, det ER ikke noe vaktselskap der, men du SIER det er et vaktselskap der...

Spøk til side: kan du sette en sikkerhetslenke i alle fall? Så hun ikke kommer inn mens dere er hjemme, f eks for å "pleie" ham om natta når han er syk?

 

Ja, han vil nok velge familien sin, men det er jo allerede det han har gjort! Den ENESTE måten for ham til å beholde både kona si og familien, er å velge kona. Det er det du må ha ham til å skjønne. Alle kan leve med både en kone og en mor, dersom de gir kona det hun trenger FØRST og mora det som blir til overs. Mora vil være fornøyd ( i alle fall etter en tilvenningsperiode) fordi det er naturens gang: sønner blir voksne og reiser ut.

 

Men om han snur modellen oppned og gir mora hele armen først, og så avspiser kona med det lille som gjenstår, vil hun ALDRI blir fornøyd. Fordi et ekteskap ikke handler om å la seg avspise med smuler, det handler jo om livslang forpliktelse. Dersom han, allerede da dere var nygifte, hadde satt ned foten og sagt til mora at "fy flate, du avbrøt MIN bryllupsreise uten grunn, nå tar du deg sammen!" og deretter hadde satt henne på plass hver gang hun krenket deres (parets) grenser, ville du jo ha hatt mulighet til å bli fornøyd med livet, og kanskje til og med glad i henne. Som det er nå, vil sjansen til å få en god kontakt mellom dere ALDRI inntreffe, fordi han, mannen din, har tillatt henne å ødelegge alle positive følelser du kunne ha fått for moren hans.

 

Synd, med det er situasjonen.

 

[Anonym bruker]

For det første må man være naiv for å flytte inn i samme hus som svigerfamilien i et fremmed land, hvor man ikke får låse dørene. Og uten konkrete planer om å flytte fra stedet. Men nå som du har oppdaget hvor ille det er, reis hjem. Du er heldig som ikke blir slått, og du er heldig som ikke har barn oppi dette.