Jeg er et ensomt menneske.

[Anonym bruker]

Men det har bare blitt sånn med årene.Ble veldig mye mobbet på skolen.Har også blitt mobbet i jobb.Har ikke vært i jobb på mange år.Går bare hjemme hver dag mens barnet er i barnehage.Er så mye sliten hele tiden.Og må ha masse tid til meg selv for å klare å ta meg av barnet mitt.Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av henge myra.Har så mye angst for alt ,hater å sitte på lekeplassen hvis det er andre der.Liker meg ikke sammen med mennekser.Og hater sosiale sammenkommster.Liker heller ikke middag hos svigermor.Og unngår det ofte.Ber ingen hjem til meg .Og føler hele tiden jeg burde bedt den å den men orker ikke .Er nok også deprimert..skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne sirupen..Vil så gjerne treffe folk i lignenede situasjon samtidig som jeg er så sliten å ikke skjønner hvordan jeg skal orke et normalt liv.

[Anonym bruker]

kommunene har psykiatrisk helsetjeneste. Mange steder også med dagtilbud. Anbefaler å kontakte kommunen.

[Anonym bruker]

alene er noe man er

ensom er noe man føler

[Anonym bruker]

Bor du i vestfold er vi 2.. *klem*

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler virkelig med det. Og problemet er at hvis man ikke gjør noe så blir det bare verre og verre....!

 

Mitt råd til deg er å forsøke med bittesmå skritt hele tiden. Sett deg mål for hva du skal klare hver uke. Spiller ingen rolle om målet er så lite som å gå i postkassen eller på et kjøpesenter. Det som er viktig er å klare noe og ikke minst komme ut av den onde sirkelen. Jeg personlig kan skrive under på at det er KJEMPE vanskelig, men det er verdt et forsøk. Og i tillegg er det utrolig mye enklere hvis du forteller omgivelsene hva du sliter med. På den måten kan du være mer åpen om hvorfor du gjør ting slik eller hvorfor du ikke gjør ting.

 

Masse lykke til i fremtiden!

 

Hilsen en som har vært der du er nå, men som har kommet seg ut av hengemyren og er lykkelig med jobb, mann, barn og til og med sosiale sammenkomster.

[Anonym bruker]

Kan kjenne meg igjen i noe, samtidig som jeg alikevel lever et sosialt liv

Det er viktig for barnet ditt at du søker hjelp synes jeg, barnet ditt kan jo ta skade av dette. Hva når barnet ønsker å invitere venner hjem til dere, hva gjør du da?

Stiller du opp i sammenkomster i barnehagen osv?

[Anonym bruker]

Få henvisning til psykiatrisk sykepleier - og når du er blitt litt sterkere, prøv å gå på dagsenter! Jobber selv på dagsenter for psykisk syke - fantastisk tilbud, og trivselen er stor (velger jeg å tro siden det er mange som går dit fast:).

 

Lykke til! Ikke la mobberne fra skolen ødelegge ditt liv.