jeg er så ekstremt hønemor!

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 6 mnd(min førstefødte)og jeg klarer ikke la andre ha henne...ikke pappa'n engang...bestemoren går bra(moren min), men jeg er så redd for henne....

ja jeg vet det er ekstremt, men jeg er så redd noe skal hende mens hun er sammen med andre og jeg ikke er der...

pappa'n er ikke så oppmerksom på ting som jeg er og nå er hun slik at hun kryper overalt og plukker på ting(redd hu skal putte noe i munnen som han ikke ser...)

 

andre som har hatt/har det slik?

[Anonym bruker]

Huff høres fælt ut. du kommer til å slite deg ut! Senk kravene litt...

 

jeg har det snarere tvert i mot. syns det er kjempe ok at pappan og besteforeldrene tar barna og at de får et best mulig og naturlig forhold til flere voksenpersoner enn bare meg. Barna våre er super tillittsfulle overfor andre voksne og det er jeg veldig glad for. Har vi besøk så vil de sitte på fanget til gjestene, drikke kveldsmelken sin på fanget til dem og gjerne bli lagt av dem også, jeg syns det er så koselig og det syns venner/besteforeldre også. Og jeg vet jo at uansett hvor glade de er i andre mennesker så er mamma og pappa best i verden for dem :-)

[Anonym bruker]

så bra:)hørtes veldig koselig ut:)

 

nå er hun så lita at jeg føler jeg vil ha kontroll over hva hun gjør, blir nok annerledes når hun blir et par år og kan prate, si ifra hva hun vil osv...også er hun min førstefødte da;) men kunne ønske jeg kunne slippe kontrollen litt...og hun er veldig mammadalt, ser etter meg overalt jeg går...

nå er jeg i tillegg syk, men vilel ikke at pappa'n skulle ta henne med seg til en kompis:S uff jeg er gæren...

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt som deg hi, men jeg slapper av når pappaen passer barnet. Men det tok tid før jeg han fikk lov til å styre alene. Jeg er kanskje hønemor. Svigermor stoler jeg ikke på, så jeg er tilstede hver ganghun er med babyen. og min mor er jeg heller ikke helt trygg på.

mulig det er slitsomt. men sånn er det bare.. klarer ikke å forandre på meg og slappe mer av.

[Anonym bruker]

Bare pass på at du ikke sliter deg helt ut... Det er veldig slitsomt å føle at man må ha kontroll hele tiden. senk skuldrene og ambisjonsnivået og pass også på at pappan ikke mister interessen fordi du vil ha henne hele tiden og dermed vil hun også til deg hele tiden...

 

 

[Anonym bruker]

bra å høre at det ikke bare er meg:)pappa'n har hatt barnet en kveld(hun skulle bare legges da....)og det synes jeg var ok, for da var det jo ikke så mye å følge med...verre med når hun er våken...hun er overalt og det er mye å følge med..:S

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, jeg var skikkelig hønemor jeg også, men lot med glede mindre foreldre passe henne, men andre var jeg skeptiske til og stolte ikke på di. Har ei veninne som ville passe snuppa men hun har hatt noen små ulykker når hun har passet barn, ene ungen datt ned fra stellebordet og brakk kragebenet. Vet ulykker kan skje uansett med hvem. men likevel. Jeg er livredd for at hun skal sette noe i halsen så meg en gang hun viser tegn til og få noe i feil hull eller noe slikt så får jeg panikk og følger godt med, tok lang tid før jeg turte og gi henne bolle,pølse,eple(me mindre jeg skrapte),druer(kunne gi halve men prøvde og unngå og gi henne det) hun fikk middagsglass og grøt det var jeg trygg på at hun klarte og spise når hun hadde så lite tenner. mye mer også som jeg var redd for. Dette med at hun setter ting i halsen er jeg veldig redd for da min søster havnet på sykehuse fordi hun satt en sånn som man stramer snorene på jakken med i halsen og det var ikke verdens beste opplevelse og derfor jeg selv livredd.

 

Men det blir bedre med tiden, men prøv og slipp de til, jeg tvingde meg selv til at svigerforeldrenne mine også fikk passe snuppa. de var ofte barnevakt om vi skulle ut på fest, da klarte jeg letter og fokusere på venner og slikt og ikke tenke så mye på snuppa når jeg fikk litt innabords;)

La dem også forstå deg og ha klare regler og at de følger dem slik du er trygg på at de gjør ting de har lov til.

[Anonym bruker]

Tro meg du har KUN 1 BARN og jeg var helt lik selv

Bare vent til du får 2-3 barn da er du glad for avlastning og slapper mye mer av!

 

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måte. Her prøvde svigermor å passe den lille alerede da vi enda lå på sykehuset. Hun mente vi bare kunne dra en tur til byen slik at hun kunne passe den lille.......dagen etter fødsel.

 

Når den lille var to uker så snakket hun med samboer på telefonen om at hun ville komme å hente den lille og kjøre en tur til oldefaren. Jeg fullammet i tillegg og oldefaren bor 20-30min fra oss og det var midt på vinteren. Jeg fikk sjokk da hun spurte om det og trodde nesten det var en spøk. Jeg ville jo selfølgelig ikke det. Hun satt samboer opp mot meg og han kalte meg hysterisk, jeg ble så lei meg. Hun baksnakket meg til de andre i familien merket det av komentarene de kom med når de var på besøk. Slik som " vi kom bare innom for å kose litt med den lille.....hvis vi får lov da" mens hun sendte et blikk til svigermor.

 

Så da var det faktisk ikke så lett å la dem få passe.....Jeg MÅ jo stole på dem som skal det. Og en slik oppførsel gjør iallefall ikke sakene bedre....

 

Så stol på magefølelsen og ta det som det kommer. Du blir nok klar før eller siden:)