Andre enn meg som faktisk ikke liker å amme?

[Anonym bruker]

Jeg ammer KUN fordi det er forventet at jeg skal gjøre det, og fordi jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke ammet siden jeg har nok melk.. Men jeg synest ikke det er noe særlig kos med amming. Jeg kvir meg for å amme ute blandt folk, drar lite ut og på besøk til folk nettopp fordi jeg ikke liker å amme foran andre. Likevel ammer jeg...men liker det ikke,nei.

[Anonym bruker]

Likte heller ikke å amme ute.

Ga meg etter 6 uker, men det pga smerter, og hadde tvillinger.

[Anonym bruker]

Jeg mislikte også sterkt å amme. Ga opp etter 2 måneder pga diverse problemer og svært dårlig vektoppgang. Men de to månedene jeg holdt på synes jeg var triste.

 

Selv om det liksom skal være verdens naturligste ting, føltes det aldri naturlig for meg. Jeg liker å ha kroppen min i fred. Er overhodet ikke vant til å brette ut puppen hver 3. time. Kunne ikke fordra å amme med andre til stede, så jeg også isolerte meg i ammeperioden.

 

Skrekk og gru. Er sjeleglad den tida er over. Kommer aldri til å gjøre det igjen. Neste unge blir flaskeunge fra starten. Både fordi jeg mistrives ekstremt sterkt med ammingen og pga ammeproblemene som antagelig skyldes noe fysisk hos meg og dermed ikke blir bedre med neste unge.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Tror i grunnen det er ganske mange som har det slik. Jeg er en av dem. Har ammet alle fire barn forholdsvis lenge, men utelukkende for deres del, jeg kunne gjerne stått over.