ang. fødselsangst

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg må nesten prøve å skrive dette så kortfattet som mulig, men det hele er egentlig en lang historie.

 

i 2006 ble jeg gravid etter 2 årsprøving. 14 dager før termin startet fødselen av seg selv. Klokken var 24.00. Hele fødselen startet med "pang" rier, de var skikkelig vonde fra begynnelsen av. Kl. 07.30 ankom jeg sykehuset med 3-4 cm åpning og var allerede da sliten. Da jeg kom der reagerte jeg på at de ikke fant fostervann, for det var heller ikke kommt noe hjemme (lå i sengen). jeg var også svært liten i magen (noe som hadde bekymret meg lenge). Kort utartet fødselen seg i UNOTMALT sterke rier. jeg følte jeg skulle sprenge å jeg skrek ukontrollert. hadde 0-1 min mellom rien fra 07.30. ca klokken 11 hadde jeg 10 cm og var helt utsliten (ble lovet epidural når jeg kom, men den fikk jeg aldri). da jeg slulle presse fikk jeg beskjed om å slutte med en gang. det var noe som var galt. Barnets hode var vridd i tverrstand og for hver gang jeg presset var det nummeret før hjerte ville stoppe. I to timer hold de på å jobbe med å få jenta ut. Jeg var livredd for å miste henne. te prøvde med sugekopp uten å lykkes. Det hele ente med tang. Barnelegen prøvde svært mange ganger før han fikk henne ut. Jenta var 1879 gram 33 cm rundt hode.

 

I etterkant gåt jeg i 6 mnd etterpå pga denne hendelsen. det var en forferdelig første opplevelse. Da jeg 2,5 år senere ble gravid igjen tok panikken meg. Jeg fikk tidlig henvisning til jordmor for samtale på ett annet sykehus. jeg grudde meg hele svangerskapet for denne fødselen som var i møte. Jeg nektet i begynnelsen å føde vaginalt. Etter mye prat ble jeg med på å å føde vaginalt dersom vi laget en "kontrakt" på på hvordan fødselen skulel forgå. Feks ble det lagt inn epidural tidlig, slik at den var klar til å aktiveres. jeg ble også satt i gang 17 dager før termin da jeg var moden for å slippe å kjenne på riene hjemme (ville fått panikk jeg da, laaaang vei til sykehuset). jeg hadde noen dyktige jordmødre og barnet ble fulgt med hele veien. En av mine bekymringer var at hode skulle havne i tverrleie igjen, noe legene nektet for at skulle skje igjen). Ble satt i gang kl. 08. ca kl. 14.00 hadde jeg 5 cm åpning. var overrasket over hvor lite vondt jeg hadde i forhold til sist på detet tidpunktet. epiduralen ble aktivert etterpå. så kl 15.00 begynnte det å skje noe. på 10 min åpnet det seg fra 5-10 cm på ti min. det var utrolig vondt, men ikke på langt nær så vondt som ved første fødsel likevell. Så skjedd det igjen. hode var normalt plassert, men når det nermet seg åpningen så snudde det seg i tverrleie igjen. kort fortalt så gikk det likevell bra denne gangen selv om det var vanskelig å få henne ut. 16.00 var jenta ute. 2358 gram og 33 cm rundt hode.

 

i etterkant er denne fødselen glemmt, det var en fin opplevse, men første fødsel sitter fortsatt igjen. Den var grusom. jeg er gravid med tredjemann nå og lurer litt på hva som er i vente denne gangen. Første fødsel har gjort noe med meg, ddet er en ansgt bygget inni meg. Så da spør jeg dere (skal snakke med jordmødrene for å få samme opplegg som sist igjen), hva vil skje med tredjemann???. Hode vil nok stille seg i tverrstand, men hva skjer om hode er større denne gangen. Vil jeg da få barnet ut. Livredd for å miste barnet fordi jeg ikke får det ut:( har det mye å si fra 33cm til 35 cm feks??? Hva typer smerter kan jeg forvente meg?? tilnermet de FORFERDELIGE førstegangssmertene, elelr slik som jeg hadde det nå?? Vil fødselen gå like kjappt nå som sist gang?? er mye slike spørsmål jeg går å lurer på. Jeg kunne godt tenkt meg at dere skrev litt om hva type fødsler en tredjegangsdame får i forhold til sine to første. Jeg vil vite sannheten slik at jeg kan forberede meg osv.. komplikasjoner som oppstår da osv...

 

Var ett langt innlegg dette, men jeg kvir meg virkelig.

[gakkeliten]

Aiaiai... Du er tøff! Jeg venter nummer to, og kan ikke komme med de erfarne ordene som du ber om... Jeg har en forholdsvis dramatisk fødsel med uoppdaget seteleie bak meg, men har lagt all frykt for at det skal skje igjen til side, samtidig som jeg har fått hjelp av fødestedet mitt til å dobbeltsjekke leiet denne gang, og har egen oppfølgingsplan dersom det skulle skje igjen.

 

Jeg tror du kommer best ut av det ved å snakke med jordmor, lege og fødestedet ditt, slik at dere kommer til en løsning som du føler deg trygg på. Kanskje ved hjelp av samtaler og forståelse, kan du finne tilbake til minnene fra fødsel nummer to?

 

Masse lykke til uansett. Jeg har tro på at du igjen klarer det - synes du er kjempetøff ut i fra det du skriver!!!

[AO3]

Jeg kan ikke svare deg konkret på spørsmålene dine, men jeg ser du har fått et fint svar på spør jordmor-siden. Vil anbefale deg å ta opp disse tingene på sykehuset hvor du skal føde så snart som mulig. Har selv fødselsangst pga en tøff fødselsopplevelse som endte i hastesnitt, så vet litt om hvordan du har det... Jeg ble møtt på en veldig fin måte på sykehuset, synes jeg.

 

Jeg ville egentlig bare si GRATULERER!!! Jeg husker deg godt fra min forrige periode her inne (fikk en gutt i oktober 08), var så glad da dere endelig fikk deres etterlengtede barn nummer to. Og nå er du jammen gravid igjen, fantastisk!!! Skjedde det med "naturmetoden"?

[Tryne_ nr.3 på vei]

Takk for svar begge to:D jeg skal allerede ta dte opp med jordomoren min nå når jeg er 12 uker på vei (er 1,5 uke til). dette gjorde jeg sist gang også. Så lager hun en henvisning til samte med jordmor snarest. jeg bekymrer meg virkelig for dette med fødsler, men også selve svangerskapene da. de er heller ikke noe særlig prikkfrie, så synes egentlig det er ganske slitsomt å gå gravid.

 

Jeg husker deg også dette varnaturmetoden ja. Varen av de første syklusene jeg fikk etter at jeg fødte jente nr.2 teorien er at jeg da harde beste eggene på lur rett etterpå fordi svangerskapet har fjernet de dårlige eggene slik at de ikke ligger der med en gang mensen kommer tilbake:)

 

fantastisk at vi har klart det, og veldig rart

[Lemonia]

Jeg har ikke så mye å komme med egentlig siden jeg venter nr 2, men ser at vi hadde en veldig lik første fødsel bare at min i tillegg endte med tredje grads ruptur. Tang tar jo ekstra plass i underlivet og gutten min hadde dessuten 38 cm HO. Jeg gruer meg definitivt til denne fødselen, men håper det går lettere og at jeg slipper de grusomme sammenhengende riene jeg hadde helt fra start. Jeg snakker i allefall med jordmor om det og skal også snakke med gynekologen angående litt fakta og sannsynlighet for at det blir likt som sist. Anbefaler deg å gjøre det samme, det er godt å ha noe å forholde seg til.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Det er det jeg skal. skal jeg føde vaginalt igjen så må det være samme greia som siste. Fødselen bør heller ikke starte hjemme. det kan bli farlig for både meg og babyen. har ett lite stykke til sykehuset. Å siden barna mine ser ut til å ikke plassere seg som de skal så får jeg de ikke ut alene heller

[AO3]

Så utrolig bra at du blir gravid uten hjelp, med alle odds mot deg. Krysser fingrene for at du får et fint svangerskap denne gangen, og en god fødselsopplevelse!