En liten meningsmåling, bare for å finne ut av ting...

[Anonym bruker]

1: Hvor mange her blir sure på barna og mener de ikke respekterer foreldrene sine og trenger bedre oppdragelse om barna vekker foreldrene sine mellom 07.30 og 08.30 i helgene? Hvor mange foreldre får sove til over 10.00 på lørdager og søndager? (Da snakker jeg ikke om barn over 10 år altså)

 

2: Hvor mange her mener at når det er barn i huset, og en hund kommer på besøk innimellom, må barna se og rette seg etter hva hunden "tåler" av lek og prat før den blir kjempestresset?

 

Og, til slutt: Hvor mange av dere alenemødre ville tatt med barnet deres på snart 7 år og flyttet sammen med en mann som mener at barnet må tilpasse seg hunden, mens hunden skal få gå i fred uten å måtte tåle litt barnelek?

[Anonym bruker]

Hvis dette gjelder deg og din seksåring, så vil jeg bare si; Tenk en gang til, eller helst flere, før du flytter sammen med denne fyren. Hunden skal IKKE være på toppen av rangstigen i familien, da kan man vente seg problemer...

[Anonym bruker]

Trengte ikke å tenke meg om engang, for er helt enig. Men, må ha noe å vise til, slik at kjæresten/snart eksen kan se selv at det ikke er han som har rett i dette tilfellet

[Anonym bruker]

Dette vet du jo svaret på!

Hva skal du nå med denne mannen?!

[Anonym bruker]

17.41

 

Jeg vet ja, men vil ha det svart på hvitt at andre foreldre mener det samme som meg, siden han drar fram sine barnløse venner som eksempler på de som er enige med han

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du absolutt ha ham til å se det, da? Holder det ikke at du vet det, du som har ansvaret for barnet?

 

Så får han heller sitte der med hunden sin og kose seg.....

[Anonym bruker]

Her i nabolaget er det faktisk slik at også NABOENS hund kommer under barn som bor her i gata i rang. Hunden MÅ tåle barns lek, og ikke omvendt.

 

Og det med å bli vekket om morgenen. Det hører faktisk med til å ha barn i hus. Har en valgt å bo med barn, så har en også valgt bort litt frihet, som i det å velge helt selv når en våkner i helgene

[Anonym bruker]

Jeg er den første som svarte. Godt du hvertfall skjønner det da:)

 

Det er ikke alltid så lett å bli sammen med barnløse menn når man har barn selv. (Eller for menn å finne seg barnløse kvinner selvfølgelig).

Slet med det selv, en eks som ikke kunne skjønne at jeg faktisk ikke kunne gjøre alt mulig til alle tider...

[Fire småtroll]

Litt teit å ta det på anonymforumet kanskje, han kan jo ikke vite om 20 stykker har svart eller du skrevet alle svarene... Men jeg kan signere med nick jeg, så vet han at det er noen forskjellige som svarer ihvertfall.

 

1. De fleste barn er A-mennesker, ihvertfall de som blir lagt til normal tid om kvelden. Et barn våkner når det er ferdig uthvilt og da trenger det foreldrene sine, det trenger stell, frokost osv. Jeg sto i dag opp med mine to jenter på 20 mnd og 3 år klokka halv syv, da hadde de kravlet våkne rundt i dobbeltsenga i 45 min og var veldig ferdig med soving for en stund, det har ingenting med oppdragelse å gjøre. Det har med å møte et barns behov å gjøre, å ha barn forplikter, også på søndag morgen.

Jeg og mannen står opp en dag hver i helga da, så selv om ingen av oss sover til 10 så kan ihvertfall den ene ligge og dra seg en halvtime-time ekstra om en ønsker.

 

2. Hunden er nederst på rangstigen, men barn må læres opp i hvordan man håndterer kjæledyr. En hund skal ikke "hauses" opp innendørs, det er en regel som gjelder alle hunder, både egen og de som måtte komme på besøk. Hunden kan koses med og klappes, men man løper og herjer ikke med en hund inne. Mine barn vet også veldig godt at når hunden går unna er den sliten og må få være i fred, den skal heller aldri forstyrres når den legger seg på plassen sin. Har ikke hund selv akkurat nå, men nesten alle andre i storfamilien har så vi er mye i lag med hunder.

 

Jeg ville ikke flyttet sammen med en som satte hundens behov foran barnet! Barnet er selvfølgelig viktigere enn hunden, men om det skulle fungert å flytte sammen med en hundeeier og hunden hans om ingen av dem er vant til barn må også barnet læres opp til å ta hensyn til hunden. Hunden må få være i fred på sine soner, f.eks buret sitt, sengen sin e.l. men hunden må tåle at et barn løper rundt og leker i huset "hans". En tilvenningsprosess for begge, men kan ikke skjønne at det skulle være noe problem. Jeg har selv hatt både barn og hund i mange år og det går helt fint.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Vil bare vise ham at i dette tilfellet er det jeg som har rett, siden han så ofte fnyser av ting jeg sier, og ser på seg selv som mer intelligent og mer erfaren enn meg. Jeg syns nå det er de med barn som vet mest om hvordan det er å ha barn

[Anonym bruker]

1. barna mine , ihvertfall yngste står opp mellom 5 og 5:30 hverdag som helg så hadde jeg fått sove til 7:30 hadde jeg vært i himmelen.Om barna er store kan de godt læres å ikke vekke de voksene om det ikke er noe viktig før en hvis tid men da bør de vel være en 7 år og oppover tenker jeg.

 

2. Om du har en hund som Ikke tåler barnelek rundt seg og blir stresset får man la være å ta med hunden til noen som har barn. Da tenker jeg på unger som leker vanlig og ikke med hunden. barna kan godt lære at de ikke skal bort til hunden selv om den er i deres hjem. men de må få lov til å leke normalt hjemme hos seg selv.

 

og for den siste. Jeg er alenemor men nei jeg ville ikke flyttet inn med en mann som har den instillingen. Han har tydeligvis ingen erfaring med at barn lager litt ståk og lyd rundt seg.

Igjen en 7 åring kan lære at han ikke skal plage eller styre med hunden. Men han må få leke normalt, og det uten å få kjeft eller bli hakket på, noe jeg fort ser for meg at denne mannen kan gjøre siden han mener hunden trenger så veldig ro.

Og hvordan skulle han da kunne ta med venner hjem?

En annen ting er om hunden blir stresset av så lite ville jeg ikke stolt på den hunden et øyeblikk. Hva om den blir stresset og angriper?

 

Jeg ville aldri forventet at mannen skulle kvitte seg med en hund han sikkert elsker for min del, men når hunden tydeligvis trenger å være i et hjem uten barn hadde jeg heller ikke flyttet inn der med barnet mitt.

 

[Anonym bruker]

1. Ikke sure selv om de våkner 6.25 i dag. Slik er det bare når man har valgt å få barn.

 

2. Ingen hunder får komme inn hos oss. Den får vente ute om noen kommer på besøk og har med hund. De skulle spurt oss først slik at vi kunne sagt fra om det.

 

Hunden er nederst på rangstigen.

 

 

[Anonym bruker]

Kan jeg få linkt til den tråden dette dreier seg om?

Ble litt nysgjerrig nå og finner den ikke.

[Anonym bruker]

1. Blir absolutt ikke sur. Som regel er det 06.00 som er da hun våkner. kl.08.00 hadde vært luksus.

 

2.Altså barnet går først, men man må jo lære barn hvordan de skal behandle hunder. Vi møter en del en gammel tispe som absolutt ikke tåler at minstemann klyper og vekker henne. Hun biter ikke eller noe, men det er vondt for henne og ikke greit. En periode måtte de legge hunden på soverommet når vi kom på besøk slik at hunden fikk sove ifred. Men normal lek og prat burde absolutt ikke være et problem så lenge det ikke er hunden som lekes hardt med.

 

3. Aldri i livet. Men en 7 åring burde respektere hunden og vite hvordan man er snill mot dyr(det vil ikke si at dyret bestemmer over 7åringen)

 

[Anonym bruker]

Er ingen tråd med denne diskusjonen, den er mellom meg og kjæresten privat. Vil bare vise ham at han faktisk tar feil når han mener at datteren min må være stille på morgenen, for å respektere hans søvn, og hundens stressnivå..

 

Må bare få sagt at når denne diskusjonen startet i dag satt datteren min og så på pc-skjermen, og var ikke i nærheten av hunden. Og, klokka var halv ti, hunden hadde ikke vært ute og tisset enda, og hadde heller ikke fått mat, siden jeg har fått beskjed om å holde meg unna den da jeg visstnok ikke kan noe som helst om hundehold...Påstår ikke at jeg er noen ekspert på hunder heller jeg altså, men ser for meg at det kanskje ikke var jenta som stresset hunden, men at den måtte tisse eller var sulten kanskje? Foreslo dette, men fikk da slengt i ansiktet at "Ja, for du har grunnlag for å uttale deg om hund liksom!" Er jo ikke bare hund jeg snakker om da, men det generelle behovet alt levende har for å få i seg mat og tømme blæra...Gjerne før de har vært våkne i flere timer...Hadde vært stresset om jeg ikke fikk tisset i løpet av den første våkne timen min på morgenen jeg hvertfall...

 

Men, jeg vet hele diskusjonen er for dum, jeg bare...er så lei av å få beskjed om at jeg ikke har peiling, når jeg faktisk er en voksen person med normal fornuft, som blir sett på som normalt oppegående av de fleste andre, bare ikke kjæresten...

[Ranveig R]

1. Tullball. Småbarn søv mellom 9 og 16 timar i døgnet, alt etter alder og søvnbehov. Når dei våknar er det naturleg at dei vekkar foreldra. Ein kan sjølvsagt lære ein "stor"/moden unge at det er lov å slå på barne-tv om barnet våknar først i helgene f.eks. Men det er på ingen måte respektlaust at barnet vil vere saman med foreldra sine...

 

Eg får sove til ca 11 kvar søndag, då vekkar mannen min meg så eg rekker å stå opp og dusje før rundstykkene han bakar kvar søndag er ferdige )

 

2: Den som kjem på besøk må innrette seg. Om hunden ikkje tåler barn, kan den heller ikkje komme på besøk til barn.

 

Er ikkje aleinemamma, men eg hadde ikkje busett meg saman med ein hund som er så ustabil at den ikkje tåler normal 7-åringaktivitet. Kan meir forstå det om det var snakk om ein krabbande baby som drar hunden i halen og biter den i snuten, men det er jo ein periode som går over. Ein 7-åring er gamal nok til å ha lagt frå seg den slags oppførsel.

 

Mennesker generelt, og barn spesielt, går framfor dyr. Uansett.

[Anonym bruker]

tja ut fra dette inlegget alene hadde jeg faktisk bare dumpet fyren om jeg var i dine sko. Hadde aldri tålt at noen snakker slik til meg.

 

[Anonym bruker]

Ser nå at flere tror det er småbarn jeg snakker om med vekking om morgenen, men det er jenta på 6 år jeg snakker om der og. Jeg har med vilje ikke lært henne hvordan å bruke dvd-spilleren, og det er først nå nylig jeg viste henne hvor hun skrur på tv-en og. Har aldri vært fan av tv som barnevakt, og har derfor heller stått opp med henne og funnet på ting i helgene, da jeg syns den tiden er verdifull. Altså, sove kan jeg gjøre når hun blir fjortiss og ikke vil snakke med meg uansett

Så, er kanskje litt min skyld at hun fortsatt vekker meg, men jeg syns likevel ikke det er galt, da jeg tross alt vekker henne hele uka

[Anonym bruker]

1.Jeg står opp uansett om poden vekker meg klokka 0600.

 

2. hunden må gå om den ikke tåler barn i mitt hus

 

3. Jeg er ikke alenemor, men ville ikke valgt en situasjon der barnet måtte gå på bekostning av hunden. Barnet får leke, men ville allikevel ikke akseptert at barnet herjet med hunden. Litt tilpasning begge veier

Men jeg forstår det slik at du har hatt et annet innlegg her der du beskriver situasjonen bedre, og jeg har ikke lest det. Så jeg vet ikke hva det dreier seg om i detalj.

[Anonym bruker]

1) At barn vekker foreldrene sine om morgenen er helt normalt! Skulle da bare mangle?

Når ungene blir såpass store at de klarer å lage seg litt mat selv om morgenen, klarer å sette på tv eller finne på noe å leke med selv OG man kan stole på at de ikke gjør en masse ugang... Da kanskje jeg blir litt oppgitt om de vekker meg og forlanger at jeg skal stå opp såpass tidlig.

Hvor gamle de er når det skjer?? Ulikt for hvert barn vel? noen er 5-6 når man kan stå opp og lage litt frokost til dem og sette på en film eller noe og kanskje få lov å legge seg igjen eller slumre på sofaen...

Andre må bli en del eldre før de klarer det selv.

 

Sønnen min som nå er 7 klarer seg nesten selv om morgenen om jeg setter frem litt mat i kjøleskapet dagen før... Han koser seg glugg ihjel og får ofte helgegodtet på søndagsmorgenen istedenfor lørdagskveld. Sjelden vi har tid til å spise snop på kvelden før han legger seg uansett

Og ja jeg får som oftest sove til etter 10 i helgene (enn så lenge da... venter en til nå i disse dager...)

 

2) Hunder må tas hensyn til!

Jeg synes faktsk at det er helt riktig at unger skal lære seg å respektere hundenes tegn til at nok er nok.

Jeg har hatt hund som lot seg stresse selv, og jeg var helt nødt til å lære opp omgivelsene at hunden ikke tålte alt mulig. inkludert ungene.

Hunder MÅ få lov til å sette sine egne grenser for hva de takler og ikke takler.

Det er ikke alle hunder som liker barn! det er egentlig ikke så mye å gjøre med tror jeg...

Men det er såklart viktig at hunden forstår at barna er OVER den i "flokkens" (les: failiens) rang... Det blir helt feil om hunden skal ha samme rangordning som før barna kom i hus. Da kan ting fort gå galt

Hunden må finne seg i å jenke seg rangmessig, og ungene må finne seg i at hunden kanskje ikke er en "lekehund". Om ungene klarer å respektere grensene hunden setter selv og hunden får klare grenser og forstår at ungene er over den i rang, vil det sannsynligvis gå bra mellom dem:)

 

Når det gjelder din eventuelle fremtidige samboer, så sier du jo veldig lite om hunden... men utifra det du sier han mener er jeg igrunn enig med ham. Hunder er ikke lekedyr. De er levende vesner og er ikke skapt for å være lekkamerater. De er like ulike som oss mennesker (og det er ikke raseavhengig), noen elsker barn og tolererer absolutt alt, andre hunder er mye mer restriktive uten at de er barnehatere av den grunn!

 

[Anonym bruker]

Har du barn, og en hund som ikke tåler barn = hadet hunden, nå skal du til dyrehimmelen.... Ikke sjans om å velge annet, dersom hunden ikke tåler barn i et hjem med barn.

[Anonym bruker]

Veldig enig med 00:44, spesielt når hun skriver:

 

"Jeg synes faktsk at det er helt riktig at unger skal lære seg å respektere hundenes tegn til at nok er nok." og "Hunden må finne seg i å jenke seg rangmessig, og ungene må finne seg i at hunden kanskje ikke er en "lekehund""

 

Jeg har selv dyr og jeg lærer selvsagt at barna skal respektere dyrene og deres grenser - de er IKKE lekesaker. De er levende vesener man behandler på en skikkelig og god måte! Og så lærer jeg dyrene at de alltid er nederst på rangstigen.

Sammen fungerer vi veldig greit

[:::) Frøken Velferdsrett]

1. barn våkner når de våkner. det handler ikke om respekt. men er barnet 7 år så kan det jo se på TV og slappe av litt.

 

2 vi har katt, og en hund som bor her innimellom. småen vet at drar han i halen, eller på andre måter plager hunden eller katten så sier de fra at de ikke liker det. det får han tåle. man skal behandle dyr med respekt.

 

jeg er alenemor, og jeg har et barn på 4 år, han må selvsakt tilpasse sin lek til de som er rundt han. men det kommer jo an på hva du mener. om du mener at 7 åringen tegner eller leker med lego og det er slitsomt for hunden så går det jo ikke. men er det kaptein sabeltant eller andre voldsomme leker, så er jeg enig i at det ikke er ok innendørs om det plager andre.

 

 

[Anonym bruker]

1: Jeg mener ikke det, barnet trenger mindre søvn en oss, og aller fleste foreldre vet når barnet står opp og kan da legge seg deretter.. Di vet vel selv hvor mye søvn di trenger selv.

 

2: Så lenge barna ikke er stygge med hunden går vel det bra, hvis hunden blir stressa av barn bør han ikke komme inn i et barnehjem!

 

3: Hva mener du med tåle litt barnelek? som i at di skal leke med hunden eller at di skal leke i stuen mens hunden sover i sofaen?

 

[Anonym bruker]

1: Jeg mener ikke det, barnet trenger mindre søvn en oss, og aller fleste foreldre vet når barnet står opp og kan da legge seg deretter.. Di vet vel selv hvor mye søvn di trenger selv.

 

2: Så lenge barna ikke er stygge med hunden går vel det bra, hvis hunden blir stressa av barn bør han ikke komme inn i et barnehjem!

 

3: Hva mener du med tåle litt barnelek? som i at di skal leke med hunden eller at di skal leke i stuen mens hunden sover i sofaen?