Norske par gir for lett opp, skilsmisse...

[Anonym bruker]

Leste denne artikkelen og fant ut at akkurat slik var det med oss...mannen min ville ut og oppleve ting og ha en nytt og spennende liv. Være fri og slippe unna mas og stress med barn osv...skikkelig egodust.

Se link her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042021

[Anonym bruker]

Det skulle ha vært obligatorisk par-terapi for par med unger som vil skilles. Så lenge det ikke er vold eller slike ting inne i bildet synes jeg det er trasig at (for det meste) ene parten ikke vil "kjempe" for familien sin og se om ting kan endres/ordnes opp i. Konsekvensene er så store ved evnt brudd.

[Anonym bruker]

Vi nordmenn oppdrar og har blitt oppdratt, til å bli noen ego-dyrkere. Det viktigste i livet er "meg" og hva "jeg vil"

 

En blir sett rart på om en ofrer noe som helst for familie eller partner, i disse dager...

[Anonym bruker]

Tja jeg er ikke akkurat stolt over at jeg bre var gift i 1,5 år før seperasjonen. men parterapi hadde ikke hjulpet noe i min sak. jeg gikk da far tok sinnet sitt utover det ene barnet vårt.

 

En annen ting er at mange idag faktisk går fordi den ene parten har vært utro. Og jeg skjønner godt at det er mange som ikke kan tilgi dette men elger å bryte.

Har selv vært i et slikt forhold, nå var vi ikke gift og heldigvis ikke hadde barn. men et slikt tilittsbrudd var umulig å komme over for meg og hadde jeg vært gift hadde følelsene vært det samme.

 

i de sitvasjonene hvor det ikke er vold eller utroskap tror jeg ofte det er at en person som kjemper til de ikke orker mer og en person som rett og slett ikke gidder og gjør som han/hun selv vil forddi de er så sikkre på at samme hvor dårlig partner og foreldre de er så vil ikke partneren gi opp sin kamp.

Og dette går helt til de totalt dreper kjærligheten og har slitt ut partneren sin. og da er det ofte lite som kan reddes om man kommer inn til par terapi.

 

Skal man ungå dette måtte man heller være slik at alle måtte til par terapi 3-6 mnd etter man har fått barn. Så man kan ta fått i det før ting er helt ødelagt.

 

Selvfølgelig er ikke dette mulig i praksis heller da.

[Anonym bruker]

Jeg har noen tanker om at vi nå ser første og andre generasjonen voksne, med skilte foreldre. En tar etter sine eksempel....

 

Og det er lettere å gå enn å ordne opp. Vi velger letteste utvei der og da, for det er det en har lært hjemme.

 

Nå har ikke alle skilte foreldre, men oftest har en av partene i et ungt par i dag foreldre som er skilt. De har ikke lært å løse problemer på andre måter enn å gå.

 

Og så er forelskelse og himmelriket følelsesmessig dyrket overalt, slik at en tror at når hverdagen er der, så er der heller ikke følelser igjen.

 

Min far(som forøvrig er gift med min mor på snart 45. året) sa det slik til meg : "Et forhold er knallhard jobbing." Så enkelt. Det krever "commitment", og at en vil klare det. En kan ikke hvile alt på "følelser", for følelser er flyktige. En må bestemme seg for at dette vil en klare, og så finne løsninger for å nå målet.

 

I dag tror jeg mange våkner om morgenen og tenker "hvordan kan JEG få en bra dag?", mens en egentlig skulle tenkt "Hva kan jeg gjøre i dag for at min partner skal få en god dag?".....

[Anonym bruker]

Hva hvis man våkner opp om morgenen og tenker "hva kan jeg gjøre i dag for at min parter skal få en god dag?", mens partneren alltid tenker "hvordan kan jeg få en bra dag?"...

 

Hilsen ei som ble skilt fordi hun forstod at hun aldri kom til å bli av noen særlig betydning for den mannen hun elsket.

[Anonym bruker]

Er det egoistisk og gå fra en mann som får sparken fra jobben sin og ikke gidder og finne seg en ny, og som ikke åpner regningene sine engang, har vært utro uten og angre, og som får sine "gyldne" øyeblikk der han sier at han ikke vil ha noe med barnet sitt og gjøre?

[Anonym bruker]

Dere to har det da ikke som i " å gi opp så lett".

 

Det er da snakk om de som "ikke kjenner følelsene lenger"..... De som faktisk egentlig ikke har noen grunn....

 

Hilsen meg med "hva kan jeg gjøre for min partner i dag...". Han gikk, han som er far til mine barn, fordi jeg ga klar beskjed til hans alkoholiserte far om at han ikke fikk holde barnebarn i beruset tilstand. Og blåveiser/"negerleppe" har jeg hatt mange ganger....

[Anonym bruker]

Folk gir for lett opp. Men det jeg ikke kan forstå er at de som er foreldre ikke en gang gidder og kjempe i forholdet for barna sin del.

 

Altså vi har det ikke så supert i vårt forhold, eller er vel jeg som mest holder på og få fnatt av mannen, men jeg biter sammen tenna, snakker me han om det som plager meg og prøver og endre meg selv og ting i hjemmet osv osv for at ting skal bli bedre. jeg kjemper, jeg elsker han, men noen ganger ønsker jeg at jeg kunne sende han langt vekk. Men jeg gjør det for barne mitt, litt for meg selv også for jeg elsker han og vil ha han. Men etter den nye hobbyen hans så har han gått meg en del på nervene me all den tiden han skal ha til hobbyen, pengeforbruket, snakkinga om hobbyen.

 

Hvorfor skal man gi opp så fort? vertfall når man har fått barn sammen og andre også må lide fordi 2 stk har valgt at nå vil de leve livet og gå fra hverandre. Far må begynne og slippe mor ut og mor må begynne og slippe far ut. det og reise uten barn sammen eller hver for seg kan gjøre mye det. Ofte er det nok også slik at mor ikke gidder en lat mann og heller går fra far slik han kan ta sin del av ansvaret for barna og hun kan få fritid.

[Anonym bruker]

Har ikke lest artikkelen (kommer ikke til å gjøre det heller...) men jeg har alikevel noen tanker rundt dette... For 50 -60 år siden levde nok en del i ekteskap som var et sant helvete, kvinnen kunne ikke bryte ut - var økonomisk avhengig av partneren sin, for å ikke snakke om skammen og nederlaget dersom man gikk fra hverandre... Syntes det er bra at verden har kommet seg fremover, det er lettere å bryte ut i dag. Egoister som vil selvrealisere seg selv finnes overalt - se på samfunnet vårt da: vi skal pleie oss selv, se bra ut, ha en kropp som en 20åring på tross av at en faktisk nærmer seg 40, fin bil, flott hus... fasade fasade fasade - det koster både svette, tårer og myyyye penger. Nærheten i samfunnet er på vei til å forsvinne... Vi blir "tyta" fulle med at gresset antagelig er grønnere på den andre siden - må i alle fall prøve...

 

Et forhold, en sak har alltid to sider + sannheten som antagelig ligger et sted midt mellom. Jeg syntes dette er en teit overskrift av en riksdekkende avis - veldig generaliserende.

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift i snart ti år, har tre barn sammen og er tålig unge! Vi har allerede vært gjennom utroskap (meg), økonomisk "utroskap" (han) og andre vanlige problemer... Det har vært knalltøft til tider, men nå er ting på bedringens vei og vi håper virkelig vi har lært noe av dette!

 

Jeg er enig i at folk i dag gir opp for lett. Det hadde vært et UTROLIG nederlag om vi skulle skilles. Spesielt for ungenes del. Det er jammen ikke lett for disse mange barna som må deles mellom mor og far, hel og halvsøsken.. og ikke minst stemor/far og stesøsken. NEI, da sylder vi heller dem å gjøre et skikkelig forsøk på å være sammen som en familie! Det er tross alt vi som har tatt disse valgene! STÅ FOR DERES EGNE VALG!!!!!