Jeg møter snart veggen!!!

[Anonym bruker]

Er så utslitt så utslitt. Har de siste årene vært plaget av muskel vondt i nakke, arm pga jobb og stress. Nå er jeg i permisjon og har så vondt at jeg må ta paracet nesten hver kveld for å sovne. Går til behandling men det hjelper lite. Det som gjør meg slik er rett å slett stress.

 

Er offshore enke med en mann som er hjemme 1 mnd og borte 1 mnd. Har to barn på 3år og en baby på 7mnd. Det eneste jeg gjør dagen lang er rydde rydde, vaske, ta meg av baby, så henter jeg 3 åringen som blir trassigere og trassigere for hver dag, slår og skriker. Det ender med at jeg kjefter og smeller hele dagen føler jeg. Prøver det jeg kan å få det koselig. Tar 3 åringen av og til ut av barnehage for at vi skal kose oss. Men det nytter bare ikke. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg har konstant dårlig samvittighet for å ikke få noe til føler jeg. (satt på spissen). I dag tente jeg stearinlys, lagde taco til middag og vi skulle virkelig kose oss. Men endte i tårer for både 3 åring og meg. Vi har alle 3 vært syke denne mnd konstant. Forkjølelser, infeksjoner, div... Masse lege besøk. Babyen har vært forkjølet 7 ganger (!) i løpet av sitt 7mnd liv. HVA GJØR JEG GALT?? Nå er hun forkjølet igjen. Den ene armen min er dovnet bort, det dundrer i hodet. Jeg har tatt av 3 kg siste mnd. Beste foreldre hjelper til.. Jeg skal begynne å jobbe igjen om 2 mnd. (60 prosent stilling) og vet faktisk ikke om jeg klarer det. Hvordan i huleste skal jeg klare å jobbe i tillegg til alt dette? Å det nytter ikke å få sykemelding heller, for jeg har fått ny jobb. Og da må jeg klare det..

Unskyld sytet mitt. Føler at alle andre klarer ting så vanvittig bra, men at samfunnet er lagt opp til ett nesten umulig stressløp. Jeg stresser livet av meg for å prøve å være en god mor, ha ett rent og koselig hjem og være en bra partner, se fin ut, være flink i jobben, en god venn etc etc. Men jeg klarer ikke leve opp til noe av det. TING RENNER SNART OVER FOR MEG... Beklager at dette ble langt og sytete, men jeg trengte bare å få det ut....

[Anonym bruker]

Uff, sender deg en god klem...! 3- årsalderen er tøff ja. Et tips er bruke trikset "førstemann til å...", og å skryte masse når han/ hun gjør noe bra!

Husk at det bare blir lettere og lettere med eldstemann snart, og at det er god hjelp i et større barn . Har du noen i familien som kan avlaste deg litt? Prøv i hvertfall å få din mann til å ta sin del når han er hjemme..

[Anonym bruker]

Huff!

Det høres ut som om du trenger en ferie uten mann og barn.

Kanskje du kan få med deg en venninne til Egypt eller noe? Bestill en hoppe-på-tur. Benytt sjansen før du begynner på jobb og mens mannen er hjemme. Babyen klarer seg fint med pappan sin en ukes tid. og 3-åringen også.

Du vil bli overrasket over hvor mye bedre du vil føle deg hvis du klarer å unne deg dette.

Det ER slitsomt å være mamma, og hvertafall være alenemamma halvparten av tida. Snart er barna litt større og da vil du føle alt mye lettere. Det er denne småbarnstida som er grusomt slitsom til tider. Vi er flere som har det som deg, og det er ikke alltid like lett.

Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Huff. Jeg har samme stressarmen som deg, heldigvis bedre nå når jeg har begynt i jobb igjen faktisk. Og vi har bare en jente på 16 mnd.. Håper du også kommer deg.

 

Jeg har bare ett råd for å bedre tilværelsen og lette presset: kjøp dere ut av noe husarbeid i alle fall. Vi har nylig hyret CityMaid annenhver uke, og angrer ikke. Det er dyrt, 1195,- per gang, men vi ser på det som en investering i både familietid, helse og forhold. Vi velger å bruke "hvit" vaskehjelp for vår egen, men mest vaskehjelpens del. Vi kunne fått "svart" hjelp for 150,- per time.

 

Dette, samt at den lite hendige mannen og travle meg, kjøper litt male- og snekrehjelp, er vår hverdagsluksus. Vi bruker ikke mer enn andre bruker på f. eks. røyk. Og vi blir i stand til å yte og raskt tjene inn litt ekstra på jobb når det ikke flyter hjemme. Og det viktigste er helsen og familien. Det fins bare en av dem.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke godt ut.

Du hadde virkelig trengt alenetid, hvilt ut.

 

Jeg er også mye alene med mine, en på 4 og tvillinger på 1.

Et av mine største ønsker er en helg på hotell alene, bare spise og sove ut.

Så jeg kjenner meg litt igjen.

 

Tar sjelden 4 åringen ut av bhg, men også pga av at han har et opplegg der nesten hver dag av ppt etter sykdom.

 

Men, vaskehjelp hadde kansje hjulpet som hun over nevner?

Da blir det ihvertfall en mindre ting.

Lykke til.

 

Klem.