Jeg møter snart veggen!!!

[simsalabima]

Er så utslitt så utslitt. Har de siste årene vært plaget av muskel vondt i nakke, arm pga jobb og stress. Nå er jeg i permisjon og har så vondt at jeg må ta paracet nesten hver kveld for å sovne. Går til behandling men det hjelper lite. Det som gjør meg slik er rett å slett stress.

 

Er offshore enke med en mann som er hjemme 1 mnd og borte 1 mnd. Har to barn på 3år og en baby på 7mnd. Det eneste jeg gjør dagen lang er rydde rydde, vaske, ta meg av baby, så henter jeg 3 åringen som blir trassigere og trassigere for hver dag, slår og skriker. Det ender med at jeg kjefter og smeller hele dagen føler jeg. Prøver det jeg kan å få det koselig. Tar 3 åringen av og til ut av barnehage for at vi skal kose oss. Men det nytter bare ikke. Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg har konstant dårlig samvittighet for å ikke få noe til føler jeg. (satt på spissen). I dag tente jeg stearinlys, lagde taco til middag og vi skulle virkelig kose oss. Men endte i tårer for både 3 åring og meg. Vi har alle 3 vært syke denne mnd konstant. Forkjølelser, infeksjoner, div... Masse lege besøk. Babyen har vært forkjølet 7 ganger (!) i løpet av sitt 7mnd liv. HVA GJØR JEG GALT?? Nå er hun forkjølet igjen. Den ene armen min er dovnet bort, det dundrer i hodet. Jeg har tatt av 3 kg siste mnd. Beste foreldre hjelper til.. Jeg skal begynne å jobbe igjen om 2 mnd. (60 prosent stilling) og vet faktisk ikke om jeg klarer det. Hvordan i huleste skal jeg klare å jobbe i tillegg til alt dette? Å det nytter ikke å få sykemelding heller, for jeg har fått ny jobb. Og da må jeg klare det..

Unskyld sytet mitt. Føler at alle andre klarer ting så vanvittig bra, men at samfunnet er lagt opp til ett nesten umulig stressløp. Jeg stresser livet av meg for å prøve å være en god mor, ha ett rent og koselig hjem og være en bra partner, se fin ut, være flink i jobben, en god venn etc etc. Men jeg klarer ikke leve opp til noe av det. TING RENNER SNART OVER FOR MEG... Beklager at dette ble langt og sytete, men jeg trengte bare å få det ut....

[sunshine08]

Kjære deg! Sitter her med tårer i øynene og har i grunnen nesten identisk liv med deg, kjenner jeg... Akkurat kranglet min 2-åring i søvn etter skriking og opp og ut av senga i ca 40 minutt. Min baby er også 7mnd dog snill og grei stort sett, men kan være vanskelig å få i seng innimellom når eldstemann vekker henne med sine ramaskrik. Sliter med nakkeskade og bekkenløsning,. Behandling tar alle mine fritimer og barnevakter og jeg blir heller ikke bedre. Resten av den energien jeg har igjen bruker jeg på å prøve å holde huset i helsemessig forsvarlig forstand. I tillegg til mine to barn har jeg en mann som er innom hjemme noen timer innimellom for å skifte og sove. Alt det han klarer å rote på den tiden er enormt!!! Kjenner også at nå er det f.... snart nok for meg. Ønsker meg langt vekk fra alt og alle, men hvem skal avløse meg???? Godt å høre fra innlegget ditt at ikke alle syns det er idyll og rosenrødt å gå hjemme å stelle med barna sine... Og at ikke alle har englebarn som gjør som foreldrene sier... Kan vi få hjelp noe sted? Seriøst. Kommer jo aldri til å gå i lengden her i huset,,, Som du sier, nå er det snart full fart med jobb og da blir vi vel ikke noe mindre sltne...

[simsalabima]

Godt og høre at noen har det likedann.. (misforstå meg rett). Er fælt når de små legger seg på en slik måte... Uff, hvet hvordan du har det.

 

Jeg føler at jeg har null energi til å begynne å jobbe. Men har virkelig lyst på den jobben jeg nå har fått. Har hele tiden tenkt at den kan jeg klare med nakken min. (er mindre krevende enn min gamle jobb). MEn nå vet jeg sannelig ikke. Er livredd for det ender med en sykemelding etter at jeg har begynt. Jeg har konstant dårlig samvittighet for 3 åringen. Er helt grusomt, for hun er helt umulig. Men er redd for at det er min feil. Hun merker jo at jeg er stresset. I tillegg er jeg konstant bekymret for henne.. trives hun i barnehagen?? Har hun noen å leke med?? Er hun lei seg for at faren er så mye borte?? Er jeg en god nok mor?? Hver kveld lover jeg meg selv at jeg skal være så rolig og snill med henne framover, at jeg skal overse dårlig oppførsel, avlede telle til ti div.... MEn så våkner hun og så går det 3 minutter før hun begynner å slå og skrike..Å så er det i gang.. Prøver å prate med henne om ting, men da er hun stum som en østers.

 

Jeg vurderer å få vaske hjelp når mannen er borte. For da er det en ting mindre man må rekke i hverdagen. Kanskje det hjelper?

 

Lykke til!!!!!

[gulterkult]

uff, skjønner godt du er sliten.

Hva slags behandling får du?

 

Jeg hadde samme problem med nakke,skuldre,hodepine og arm som sovnet + null energi og alt var vondt.

Gikk til kiropraktor og er SÅÅÅ mye bedre nå!!!!!

Alt henger sammen, og stresset utløser nok mye av det, men mye kan virkelig behandles.

 

lykke til.

[Lovemelikeyoudo]

HUff, jeg blir ganske så trist av å lese innlegget ditt...høres fælt ut å ha det slik!! Første tanken som slår meg er at mannen din må få seg en jobb på land eller slik han kan komme hjem på ettermiddagen!! Dere kan ikke leve slik!

[bambi på isen]

jeg vil bare sende en klem til dere begge :-)

vet hvordan det er har også en mann som pendler, men nå er heldigvis mine unger større (snart 5, snart 7 og 9) er sykemeldt for tiden og aner ikke hvordan jeg skal klare å få hverdagen til å gå rundt den dagen jeg blir friskmeldt!!

 

En liten trøst til 2 - 4 års alderen er ganske så heftig, de tester aaaaalt av grenser osv. så det kommer til å bli bedre!!

 

God helg til dere :-)

[simsalabima]

Fyseoterapaut nå, men skal prøve kiropraktor!! Takk for tips.

[leader of The pack]

Ta deg en tur til kiropraktor eller osteopat, be de sjekke bekkenet ditt i tillegg til nakke/rygg.

 

I tillegg tenker jeg at du burde vurdere yoga for å lære deg avspenningsteknikker o.l. Du må også tenke på hvordan du puster i løpet av en heltisk hverdag. Vaskehjelp høres også lurt ut:)

 

Og så lurer jeg veldig på hvordan dere har det og ikke minst løser det når mannen er hjemme?

[sunshine08]

SImsalabim: Nesten ironisk dette altså... Jeg har også fått ny jobb for ikke lenge siden og føler ikke jeg kan sykemelde meg, Selv om jeg sliter med nakken og ikke kan sitte i lengre perioder. Hadde et annet yrke tidligere som var tyngre, men nå har jeg mer statisk arbeid. Har nå vurdert å skaffe au-pair for å avlaste med barna og huset når jeg begynner å jobbe, Koster jo litt, men hvis man skal ha vaskehjelp og full barnehageplass koster jo det litt og man mister kontantstøtte, så regnestykket blir ikke så galt. Men det å kjøpe seg litt hjelo lønner seg nok i lengden, men det blir jo ofte med tanken, hvertfall her i huset:)

 

Takk for all støtte til dere andre. Kjente at jeg ble rørt og glad faktisk. Ikke så mye som skal til:)

 

[simsalabima]

Takk for gode tips!

 

Når mannen er hjemme er det mye bedre. (dog ikke nakken). Men han hjelper virkelig til. Tar alt av husvask, og middag laging. Tar 3 åringen med seg på turer, aktiviteter. Men så reiser han og så kommer den dårlige samvittigheten. 3 åringen er også mer harmonisk når han er hjemme. Jeg vil ikke be han om å finne seg en jobb på land, for han stortrives i jobben sin. Og det er så viktig å trives med det man gjør. Skulle bare ønske at den dårlige samvittigheten min hadde forsvunnet og at jeg for en gangs skyld kunne sagt til mannen min: vi har savnet deg veldig, men vi har også kost oss masse og hatt det fint. Kanskje det faktisk blir bedre når jeg begynner å jobbe., å får komme meg ut av huset litt alene. Alle sier til meg: drit i rotet, bare la det være. Men jeg klarer ikke slappe av før det er ryddig. Å så går det 3 timer så FLYTER det igjen. Er det ingen av dere andre som stresser? Som syns at samfunnet stiller alt for høye krav? Som sliter med oppdragelse?

[sunshine08]

Du vet jo at vi er i ganske samme situasjon allerede, men jeg må bare igjen være helt enig!! Får også høre hele tiden at jeg ikke må ha så høye krav til meg selv angående rot og div... Men det er ikke lett. Har faktisk vært inne på tanken å prøve meditasjon og yoga for å lære å stresse ned, men bor "på bygda" og vet ikke hvem eller hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å lære det. Måtte jo være fantastisk hvis man kunne få senket skuldrene litt, ikke minst for smertene i nakken,,,