hvordan slutter man å elske noen?

[Anonym bruker]

Jeg mener hva slags grunner er det?

Slutter man å elske noen uten grunn liksom?

[Anonym bruker]

Jeg elsket min tidligere samboer over alt.. Ga han alt.. Prøvde og ordne opp. Han ga ingenting, ble stygg psykisk. Etterhvert så begynte jeg å merke dette mer og mer. Da trakk jeg meg unna, å tilslutt så merket jeg at jeg ikke hadde noe særlig gode følelser for han igjen. Men når jeg da sa det til han, da var det han som snudde helt om. Han hadde ikke ment det osv. Men jeg klarte aldri å få følelsene mine tilbake for han. For på slutten ble jeg dårlig bare han tok på meg/var borti meg. Så det endte meg brudd, å han er enda bitter og sint, 3 år etterpå..

[Anonym bruker]

Hmm..

Jeg er nemlig litt redd for at det holder på å skje noe liknende for meg og samboeren, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal foreta meg.

Jeg mistenker at samboers følelser for meg begynner å slukne. Han sier alt er som før, men det kjenner jeg det ikke er. Vi har våre krangler innimellom, men som regel er alt bra, bortsett fra at han føler jeg kanskje maser litt for mye om ditt og datt. I tillegg er jeg sjalu, liker ikke at han er mye ute på byen (vi har 2 barn) og vil helst at han bruker mer tid på meg alene og oss som en familie med barna.

vi er begge i begynnelsen av 30 årene, så syns egentlig det er på tide "å vokse opp". Er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Kjærligheten kan bli kvalt, hadde mannen min vært sjalu og eiesyk, ikke unnet meg turer ut av huset med venner og klenget på meg, mast på meg om jeg var glad i han osv hadde han kvalt kjærligheten min ihvertfall. Kveler du kjæresten din?

 

Kjærlighet trener å pleies, det er sant. Man må innvestere i tid sammen, gode samtaler, gode opplevelser osv. Det er de små tingene som holder kjærligheten i live, de små komplimentene, omsorgen i hverdagen, det lille klappet på rompa, den gode samtalen på bilturen, at man ved små handlinger viser omsorg for hverandre. Husker du å gi mannen din disse tingene i en travel hverdag?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig flink til å huske på småting og gi mannen omsorg, han kan få en "jeg elsker deg lapp" i matpakken, eller et varmt fotbad fordi han plages litt med føttene, eller kaffe på senga, en liten bygave osv...

 

MEN..Jeg kan også mase om at han er glad i meg, sjalu er jeg etc, så det er mulig han føler seg litt kvalt..Hva skal jeg gjøre da? Late som jeg ikke er sjalu selv om det verker i hele kroppen? Slutte å kose med han?

[Anonym bruker]

For å si det enkelt: Hvis du skal elske noe så må kjærligheten pleies.

Pleies den ikke dør den ut.

Enkelt og greit

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt det samme som deg HI.

Om man har to barn sammen og er godt etablerte så skulle det ikke friste mer med byturer enn hjemmekos med sin utkårede. Iallefall ikke når du har sagt til han hva du føler om saken. Da vil det med andre ord si at han faktisk velger en bytur me kompiser fremfor å pleie forholdet deres.

 

Jeg er imot turer ut på byen uansett jeg i et forhold, rett å slett. Det er SÅ mange sleipe damer og manner på byen, dit går man om man liker singelivet, mener jeg personlig da. En gang i blant om man er invitert ut i et festlig går vel ganske godt ann. Men jeg mener at når man er ett par, så burde man heller gå ut sammen, enn at den ene parten er den som sitter igjen alene hver gang, og ikke har det noe greit. Syns det blir helt feil. Så jeg kan forstå at du føler det du føler.

 

Ta deg en ordentlig prat med han, han burde forstå deg viss det er sånn som du forteller her. Hvorfor vil han ikke ha med deg ut ? Eller være hjemme å kose med deg og de to barna deres? At han stikker ut på en å annen fest er jo greit, men stadig vekk hadde jeg reagert på!

 

Lykke til iallefall, det kan være det ikke er så ille som du frykter. Men viss skal du sitte med disse tankene inni deg kommer det til å bygge seg opp masse usikkerhet etterhvert. Da er det best å få det ut, gi han en sjanse til å forbedre seg, å vise deg hvor mye du betyr for han.

[Anonym bruker]

Fint at det er flere som tenker som meg..

Jeg tror vel han føler at jeg maser for mye, for jeg har nevnt det flere ganger, da sier han at jeg er kontrollerende, og det sysn jeg ikke er moro å høre. Han kan godt dra ut sammen med meg, men da vil han at det bare skal være oss to. Han sysn jeg er for sjalu til å dra ut sammen med vennene hans, han sier at han er redd jeg skal dumme han u pga av sjalusien. Høres ut som jeg er kjempe kjempe sjalu,men det er jeg ikke altså.

Jeg mener og det burde friste mer med hjemmekos enn byturer, men som du sier, så er jo engang i blandt greit.

Jeg vil ikke mase på han heller, slik at han føler seg kvalt som noen over her sier. Men vet ikke HVA jeg skal gjøre?