17 år og planlegger å bli gravid

[Anonym bruker]

Hva hadde dere gjort om dere hadde overhørt ei jente dere "kjenner" på 17 fortelle ei venninne om denne flotte kjæresten på 24 år som eier egen leilighet og har fast jobb. Tjener nester 400.000 i året.

Og at til sommeren når hun var blitt 18 skulle hun flytte inn, og de tenkte å droppe p-pillene til våren....

[Anonym bruker]

Gjort og gjort. De aner ikke hva de går til før ungen er til

GALSKAP!

 

 

Hilsen 21 åring med to åring.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har de vært sammen ? Har de bodd sammen lenge ?

Noen er faktisk klare for barn veldig tidlig. Ingen vet hva man går til når man får sitt første barn - det har ikke noe med alder å gjøre. Når det er sagt vil jeg tro at de aller fleste syttenåringer ikke er klare for barn, men det fins unntak.

 

Hilsen ei som ble planlagt gravid som 19 åring og syns familielivet er herlig.

[Anonym bruker]

Hun er sprø.

 

Hilsen 20-åring med ettåring.

[Anonym bruker]

Det er dems valg!

 

Hilsen 19-åring med en 3 åring og en baby på 9 uker som har det utmerket med familien min!

[Anonym bruker]

Ja hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Tror hun kanskje "angrer" litt. Da jeg ble gravid når jeg var 19, syns jeg helt ærlig det var litt trist når alle vennene mine dro på fylle-turer, studerte i Bali og ikke trengte å bekymre seg over NAV, arbeidsgivere og sitte sovende på skolebenken.

[Anonym bruker]

Det kommer jo helt an på hvordan jenta er. Vet om flere attenåringer som er flotte mødre.

[Anonym bruker]

Gjt, hun er da virkelig gammel nok til å bli mor for lengst. Hvorvidt hun kommer til å angre eller ikke vet vi jo ingenting om. Men også en 30åring som blir mor for føste gang aner jo fint lite om hva hun går til.

 

Bodde på hybelhus med ei for maaange år siden, hun gikk førsteåret på vgs og var bare 15 år. Og hun og kjæresten snakket stadig om barn, og planla for harde livet. Mistet kontakten og hørte aldri mer fra henne. Men for bare noen uker siden traff jeg henne. Og joda: de to holder fortsatt sammen, og fikk sin førstefødte når hun var 17, siden har de både fått to til, og kjøpt hus. Og nå er hun snart ferdig utdannet sykepleier. Så det er faktisk ikke dømt til å mislykkes fordet om man planlegger familie tidlig.

 

Værre med de som blir gravide av ONS, uten å ha fått med seg at sex kan føre til barn. For dem finnes det øyensynlig langt flere av.

[Anonym bruker]

Synd at ikke vår herre laget oss sånn at vi ikke kunne bli gravid før etter 20 år. Tror flere hadde holdt sammen også da. At barn får barn er ikke bra. Man skal leve ut ungdommen synes nå jeg.

[Anonym bruker]

Hva så om hun planlegger å bli gravid til våren? Da er hun sikkert snart 18 uansett. Og om hun planlegger å bli gravid eller ei, det skal jaggu du ikke stikke nesa di i!

 

Ble selv gravid som 17 åring. Er nå 18. Jenta mi vokser og har det utrolig bra sammen med BARNEFAR og meg!!

Har faktisk både hus, bil og jobb!! Å det går så utrolig bra!

[Anonym bruker]

Kan sikkert bli en god mor, men hvorfor skal man "stresse" inn i en verden fylt av forpliktelser, alvor og voksenansvar før man må???

 

Hvorfor ikke omfavne den frihet man har som "voksne", men BARE Med seg selv og tenke på? Få rast ut sine egoistiske drømmer og mål. Det er ikke like enkelt og hoppe fra ett studie til et annet om man angrer seg og har barn..Det er ikke bare og flytte fra en plass til en annen når man har barn som vil være nær både familie, venner osv osv. Det er ikke bare, bare og leve på nudler og flatbrød i en liten måned, fordi man sparer til drømmeferien, drømmekjolen eller noe annet "Uviktig":.....Det er ikke bare og prøve og feile mtp MENN og forhold når man har et barn,- OM man skulle vokse fra hverandre..Det er tross alt større sannsynlighet for at en på 17 endre seg MYE som person enn en på 25+.....Med de vansker DET kan føre med seg om man har barn......

 

Nei, er ikke i tvil om at hun nok vil vli en god mor, som mange andre unge mødre..Men er heller ikke i tvil om at hun vil bli en BEDRE mor om hun venter noe år..Hva med og pleie kjærligheten og "det egoistiske paret" en stund til før et barn overtar "Kontroll", av samme årsaker som jeg nevnte tidligere...Det er så mye enklere og knipe inn her og der økonomisk, flytte hit og dit, ombestemme seg mtp yrke når man bare har seg selv og tenke på....

 

 

[Anonym bruker]

Det er jammen bra man kan bli gravid før man er 20. Jeg ble gravid når jeg var 19, ikke planlagt, men er utrolig glad for at det skjedde. Har verdens nydeligste sønn, og en herlig samboer som jeghar det veldig. Nå venter vi nr 2, og vi er fortsatt unge, men det er dette som er livet

[Anonym bruker]

WOW, holder dere sammen fremdeles? Det er jo fantastisk...

 

Hvis du er 18, og ble gravid som 17-åring, så kan jo nødvendigvis ikke dattern din være så veldig stor enda da...Så mye kan skje. Men for all del, håper for din skyld at alt vil fortsette å gå så utrolig bra:)

 

Og jeg synes det kan være greit å bo sammen litt før man blir gravid, ikke droppe pilla *før* de flytter sammen...

 

Og slapp av, jeg var ung mor selv, sammen med eks da jeg fylte 15, gift da jeg var 18 1/2, og mamma ett år senere. Vi fikk tre barn sammen, og ble separert da jeg var 27. Så det kan gå bra lenge...

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen i din oppfattning av unge foreldre. Vi har valgt det studiet vi ønsker å studere, ikke snakk om å hoppe av eller endre mening. Flytte skal vi heller ikke, ikke utenfor byen i hvertfall - da det er her vi trives, og her vi har mange jobbtilbud etter endt studium. Vi hadde god tid på oss til å bare være unge og uansvarlige før vi ville ha barn. Dårlig økonomi har vi aldri hatt. Aldri har vi spist brødskive til middag. En stressende hverdag har vi heller ikke - det kommer nok mer an på personen(e), enn alderen.

[Anonym bruker]

De aller færreste angrer vel ikke på sine barn, men jeg vet mange som angret på TIDSPUNKTET de fikk barna. Og jeg vet ikke av noen som angrer på at de ventet for lenge, men jeg vet av flere som angrer på at de ikke ventet....UTEN at de angrer på at de valgte og beholde og få barn i ung alder....

 

Og jeg kan ikke få si det nok, det er mye større sjanse for at man vokser seg inn i uenigheter jo yngre man er når man treffes....Hvor mange he rinn epå 30? tror du har samme meninger, holdnigner og syn på HVA som er drømmemannen nå som da de var 17=????Det har endret seg mye for de aller, aller fleste..Det vil si at drømmemannen da man var 17 ikke nødvendigvis er det når man er 30..Og da er sprøsmålet om den 17 åringen man ble sammen med og var drømmemannen DA har utviklet sg til å bli den drømmemann man ønsker seg som 30åring...og DU som kvinne har utviklet det til drømmedama hans....

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke gjøre noe med det. Ikke din sak.

 

Jeg har litt annen oppfatning enn mange andre her inne ser jeg. Av de jeg kjenner som har best forhold og har holdt sammen lengst, er det faktisk de parene som ble sammen som tenåringer, noen av parene fikk barn tidlig andre av de ventet. Men sammen er de, og bra har de det.

 

Selv ble jeg planlagt gravid som 19 åring. Vi er fortsatt sammen, tatt utdannelse, fått 4 barn til, kjøpt hus, og feirer i år 10 års bryllupsdag.

Vi ble sammen da vi var 15 og 19 år gamle og har vært sammen i 18 år

Og jeg kjenner mange mange par som oss.

Ingen angrer på at de fikk barn, noen angrer at de fikk barn tidlig, men jeg kjenner flere som angrer på at de ventet så lenge, enn jeg kjenner som angrer på at de fikk tidlig

[Anonym bruker]

Det høres nok veldig stas ut med barn i den alderen, men dessverre vet de sjelden hva de går til. Noen tror dessverre de skal få en "dukke" som de bare skal dille og dulle med, og mange er nok ikke innstilt på livets realiteter. Men hvis dette er fornuftige og oppegående mennesker så går det nok fin. Skulle bare ønske de unge hadde tatt seg tid til å gjøre ferdig studiene og få seg en utdannelse, så de slipper å angre på det senere. Er selvfølgelig mulig å gjøre dette etterpå også, men det er nok litt tøffere å sette seg på skolebenken etter at man har vært vant til å jobbe og tjene penger. Men alt går, bare man vil det sterkt nok..

 

Hilsen ei som var i den situasjonen for maaange år siden

[Anonym bruker]

Å bli gravid som tenåring er ikke noe jeg ønsker for min datter. Det er bare trist med barn som får barn

[Anonym bruker]

Jeg ble selv gravid som 19-åring. Dette var ikke planlagt og jeg gikk mange runder med meg selv før jeg tok en avgjørelse. Jeg valgte å beholde og har aldri angret på det. Men ikke noe stort sjokk at barnefar forlot meg da babyen var 3 uker gammel.

Planen min var å flytte til storbyen og studere rett etter vgs men den drømmen gikk i knus. Jeg var hjemme med babyen i 8 mnd og begynte å jobbe deltid. Da hun var 2 år flyttet jeg til Oslo og jobbet fulltid. Ville egentlig studere men hadde ingen til å passe barnet mitt, så derfor var det umulig for meg å gjennomføre en utdannelse med 50% praksis i turnus.

 

Jeg jobbet da fulltid frem til hun var 5 år og i høst fikk jeg endelig startet min utdannelse, som 25 åring 6 år på overtid..hehe.. ikke helt det jeg planla men slik blir det når man får barn, gjerne tidlig. Man har veldig liten garanti for at et forhold skal vare når man er så ung.

 

Jeg var så heldig å traff min nåværende samboer for 3 år siden og i februar i år flyttet han inn til oss. Så i høst hadde jeg mulighet til å starte på min utdannelse, for nå har jeg en samboer som stiller opp

 

Men som sagt, har aldri angret på datteren min. MEN jeg skulle ønske at jeg heller kunne fått henne nå som jeg er 25, med min nåværende samboer. Da hadde jeg sluppet å stukket kjepper i hjulene for meg selv de siste 6 årene. Det er ingen dans på roser å skulle klare seg alene med et barn.

 

Virker som om de fleste unge mødre synes tilværelsen som ung mor er flott. Men da har de gjerne en baby, dvs utfordringene har i grunn ikke kommet ennå.

Jeg har flere venninner som fikk barn rundt 18-19 år(planlagte) og de færreste nå 5-6 år etter jeg sammen med barnefar. Noen rakk til og med å gifte seg og er skilt i en alder av 25, og har gjerne to og tre unger de er alene med. Noen har også flere fedre.

 

Vi unge jenter har en tendes til å bli litt blinde når det gjelder mannfolk(jeg var blind selv) Derfor synes jeg det er synd at tenåringen går hen og blir gravide med vilje og tror at de skal leve et eventyr resten av livet.

Det er fryktelig trist å se at alle disse parene går fra hverandre fordi gjerne jenta vil ha barn tidlig. For det er jo helt klart at et barn kan tære på forholdet. De aller fleste par opplever dette, men for et par som har vært sammen noen år og er godt over 20 eller 30 så er man ofte litt flinkere til å løse problemer enn tenåringer som ønsker den kjappe løsningen.

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden utsatte du utdannelsen din ? Det er da fullt mulig å studere MED barn. Barnet går jo i barnehage når du er på forelesning eller er hjemme og leser. Jeg syns livet som studentmamma er helt supert :-)

[Anonym bruker]

Nei der tar du feil. Denne høsten har vi forelesning 2 kvelder per uke(fra kl 15 til kl 19) og studiet er 50% prakis hvor vi går i turnus. Dette er umulig å gjennomføre med kun barnehage som støtte.

[Anonym bruker]

Det er forskjell på en 17 åring og 18 åring.

I den alderen endres både forhold og meninger tidvis ganske raskt så er ikke sikkert hun er sammens med han på 24 år når sommeren kommer og om hun er det og de vil ha barn med en gang så er det jo opp til dem, det kan til og med ta både 1 og 2 år og enda lengre før de lykkes.

 

Når det er sagt så synes jeg det er tankeløst å planlegge graviditet om en ikke har fast inntekt, utdannelse og har etablert seg, men hver sin smak.