Hvis jeg snur helt rundt, vil forholdet da bli bedre?

[Anonym bruker]

Jeg tar alltid initiativ til å finne på noe med samboer. Hadde det vært opp til han hadde han sikkert blitt sittende foran pcn eller ps3 når han ikke sover eller jobber. Han jobber i utelivsbransjen, noe jeg misliker sterkt, vi er nå en familie på 2 voksne og to barn, og ser helst at han begynner å bli voksen selv. Han liker å feste, men gjør det ikke så mye, da han jobber de fleste helgene på disse utestedene.

Jeg føler jeg maser på han angående annen jobb, mer tid med meg og barna, eller bare meg og han. Mamma sitter gladlig barnevakt, så det problemet har vi ikke. Jeg begynner å bli lei av det kun er meg som prøver å holde liv i forholdet, føler jeg ikke får noe tilbake i grunnen. Jeg gjør det meste av husarbeid og tar meg av ungene så fremt jeg ikk er på jobb. Jeg har aldri "egen tid". Skal jeg noe, spør jeg alltid han om det er greit, i tilfelle han allerede har lagt planer. Jeg liker ikke å være masete eller kranglete, men jeg kan ikke finne meg i alt å bare jatte med heller. Late som det er greit når det ikke er det.

Jeg elsker han, men er lei av å leve sånn. Hva kan jeg gjøre for at han skal varte meg litt opp? Finne på ting sammen? Ikke ta meg for gitt?

Skal jeg fortsette å gi meg hver gang vi krangler, selv om jeg ikke er enig? Alltid er det meg som spør om vi skal "være venner" etter en diskusjon, eller gir han en klem å ber oss glemme denne dumme krangelen, eller kommer krypende inntil han i sengen selv om jeg har bestemt meg for at denne gangen skal skal ikke jeg komme krypende.

 

Hjelp meg? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Ingen tips?

[Anonym bruker]

Pick you battle, sier jeg bare til dette.

 

Ja, det er nok på tide at du ikke er den som gir etter... Men ikke gjør det p.g.a. småting. (Det du selv definerer som småting)

 

Men skulle en krangel dukke opp, om noe viktig, ta ditt standpunkt, og la han være den som må gi seg og komme krypende etter.

 

Har har deg jo rundt lillefingeren sin :-| Men dette kan du snu. Du kan også si det rett ut til han at nå er du lei av å alltid måtte "gi deg" for fellesskapet. Så er han forberedt.

 

...det værste som skjer er at han stikker..men er det egentlig så fælt? Med tanke på hvordan du har det nå??

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han at jeg er lei av å være den som gir etter og prøver å fikse opp i ting. HAn sier ikke stort til det i grunnen. Problemet mitt er at jeg er så utrolig svak. Jeg kan si til meg selv at DENNE gangen skal jeg ikke gi meg, men jeg klarer det bare ikke! Hva kan jeg gjøre for at han ser alvoret i dette her? Skal jeg "slutte" å bry meg? være likegyldig til hva han foretar seg? slutte å spørre om det er greit jeg tar meg en tur ut eller noe annet?

Jeg tror faktisk ikke han stikker, men vet jo aldri, men det er sant som du sier, han har meg rundt lillefingeren og det er ikke bra!

[Anonym bruker]

Lag deg et lite mantra du kan gjenta for degselv når du står der og vil gi etter. Noe a'la "Vil jeg dette resten av mitt liv?"

 

Noe som kan dra deg ned igjen på jorda..

[Anonym bruker]

tror ikke jeg ville vært sammen med noe slikt for å være ærlig