denne fikk jeg av barnefar i dag...

[Anonym bruker]

 

Hei.

Beklager måten alt har blitt på.Det er ikke det at jeg ikke bryr meg eller slikt,men har ikke evner og midler.Vet ikke helt hva som kan brukes til mitt forsvar.Sannsynligvis ikke mye,derfor beklagelse.Synd det er blitt slik. Utover det håper jeg at ....... er sunn og frisk og at alt står bra til med mor og barn.

 

Lille er nå 2 år,og sist vi hørte noe var før jul i fjor...

 

Hva gjør jeg videre??

[Anonym bruker]

Svarer han og håper han fortsetter med å holde kontakten.

[Gjest]

Høres ut som han føler at han ikke duger som pappa for lillejenta deres. Kanskje han ikke ser på seg selv som et godt "pappamateriale" ?

 

Mulig det er grunnen til at han holder seg unna og. Virker litt som et rop om at du skal forstå å gi han en sjanse.. Nå kjenner jeg ikke til forhistorien, da.

[Anonym bruker]

Tar det fra nå, å ikke dra opp gammelt. Det vil kanskje skremme han vekk igjen. Om du vil satse på et okey forhold hadde jeg skrivd at han kunne si i fra når han ville prøve å kanskje begynne med samvær. Men nå vet jo ikke jeg grunnen til noe heller da..

 

Men hadde jeg fått en slik mld. av faren til mitt barn hadde jeg blitt kjempeglad. Han har ikke sett eller spurt etter sønnen på 2 år..

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville takket for meldingen og spurt om han kanskje kunne være interessert i å komme å hilse på en dag

[Gutta er ute og puppene henger]

Vil han ikke være far er det dessverre ikke stort du kan gjøre. Har ha betalingsevne kan du kreve barnebidrag, men blir han stemplet som "betalingsutyktig" av nav så kan du ikke kreve barenbidrag av far heller men kunn minstesatsen som du får fra nav..

 

Nå vet ikke jeg hvordan resten av familien hans er men du kan jo evt kontakte fam hans og tilby dem kontakt med barnet. Mulig far snur på flisa senere da må du evt ta stilling til om hvordan dere skal gjøre det..

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

Bare svar hvordan det står til og la han føre videre. Han har sikkert lyst til å bli kjent med ungen sin igjen, og det er jo flott for barnet å få bli kjent med far:) Men høres jo ikke akkurat ut som om han er så klar for så mye ansvar da..Har sikkert streva lenge for å tørre å kontakte deg også.

[Anonym bruker]

Jeg har hele veien jobbet for at både han og familien hans skulle hatt med henne og gjort.Sendt bilder,brev,holdt han oppdatert om kontroller o.l.

Men på nyåret kom jeg til et punkt da jeg kjente at nå orker jeg ikke og kjempe mer,for jeg fikk null respons fra hverken den ene eller andre.

 

Jeg bestemte meg da det ble slutt mellom oss da jeg gikk gravid for at jeg aldri skulle kjefte,kreve eller styre.Og det har jeg heller ikke gjort.

 

Men og hjelpe han anser jeg ikke som min oppgave,har alltid sagt at han er velkommen når som helst. Og det står jeg fremdeles for,men om han ikke har evner eller midler (og da tenker ikke jeg økonomiske midler) skjønner jeg ikke hva han vil. For om du ikke evner og glede deg over og nyte barnet ditt har barnet det best uten,hvertfall når hun ikke kjenner til noe annet...

 

Hi.

 

[Anonym bruker]

Synes du skal komme han imøte og invitere han på besøk.

[Anonym bruker]

Han bor ca 70 mil unna,valgte selv og flytte dit.

Han er alltid velkommen til og hilse på,men jeg er av den oppfatning at å bli far kan hvem som helst bli.Men å være pappa gjør man seg fortjent til.

Og den som innehar den tittelen i lilles liv er kjæretsen min som har vært en fast og trygg del av livet hennes siden hun var 3 mnder.

 

Jeg vet at jeg ikke på noen måte har rett til å frata lille hennes mulighet til og bli kjent med farsfamilien sin,og det strider imot all min natur.

 

Men jeg er så redd for at dette bare er atter en runde med "store ord og liten på jord" tendenser som har kommet fra den kanten med ujevne mellomrom.. Og som sagt,mine dager som hans "frelser" er over!

 

Hi.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke vært så veldig i interessert i kontaten med ham

nei...har noen venninner som har forsøkt, men det ender kun med y barna blir kjempeskuffa når faren ikke dukker opp som han skal, eller "forsvinner" igjen... Så jeg hadde svart noe slikt som at alt går bra me oss og takk for mailen. Helt kort og ryddig...og ferdig med det.

[Anonym bruker]

Hadde bare svart at det går veldig fint, og thats it. Vil han noe mer, så tar han nok kontakt! Er ikke din jobb og få han til å komme, det må han velge selv...

Og som du har erfart, så er det ofte bare store ord..

 

Så da har du gjort ditt, så får han velge selv om han vil møte datteren din eller ei