Herregud, som dere dib-damer klager på barnehagene deres!

[Anonym bruker]

Er så glad jeg har funnet en barnehage jeg er STORFORNØYD med!

[Anonym bruker]

Nei, det gjør jeg alldeles ikke, jeg er storfornøyd

[Anonym bruker]

Det er godt å høre :-) Jeg jobber selv som førskolelærer og ser (her inne) at det er en del uvitenhet om hvordan hverdagen i en barnehage er. Det som da slår meg, er at bhg til de misfornøyde mødrene gjerne ikke er så god på kommunikasjon og informasjon. Jeg vet at det er diverse kvalitet på barnehagene rundt om, men de fleste tror jeg nok er veldig bra barnehager, med engasjerte voksne. Det vil alltid være planer som blir avlyst i ny og ne, men hvis man forklarer hvorfor og gjerne gir et alternativ, så forstår foreldrene det. Vi tar tross alt vare på det viktigste de har i livet, barna deres. Selvfølgelig er de opptatt av at barna er trygge, har venner, blir kost med, er varme osv. Vi gjør nok ikke alltid tingene slik som foreldrene selv ville gjort dem, eller får med oss alt. Noen, men det er få, foreldre blir aldri fornøyd. Jeg har på følelsen at det ofte er foreldre som har dårlig samvittighet for at barna er i bhg, og reagerer med å kritisere alt ved barnehagen. Sånn er livet :-)

[Anonym bruker]

Er foreldre misfornøyde med barnehagen til barna skal de si fra til barnehagen og ikke bare klage og syte på nett, ingenting skjer før en sier i fra.

 

Når det er sagt så oppfatter jeg at de som er misfornøyd opplever at barna ikke blir ivaretatt og det er trist for barnehagen, og får de ikke vite dette er det enda tristere.

 

Tror at om dem sier i fra så vil de få en dialog og bli tatt på alvor og kanskje ting faktisk ikke er så ille som dem skal ha det til.

 

Men det finnes desverre mange barnehager som har dårlige ansatte, både ledere og assistenter, altfor lett å få seg jobb i barnehage.

[Anonym bruker]

Jeg er HI fra det andre innlegget - hun frustrerte;)

 

Jo, jeg har nok dårlig samvittighet for å sende lille snusk i barnehagen. Kunne godt tenkt meg å ha han hjemme et år til, men det går ikke.

 

Og jeg tror for all del at han har det bra der! De er snille og omsorgsfulle alle mann. Så det er bagateller jeg henger meg opp i - og det synes jeg må være lov. Jeg vil jo han skal ha det like bra som om han er hjemme...

[Anonym bruker]

Jeg er storfornøyd med barnehagen til småtten her.

Er det noe jeg ikke har vært fornøyd med, så tar jeg det opp med en gang. Og de ansatte sier de setter pris på at vi foreldre sier ifra når det er noe. De sier at dette gjør at de kan bli et enda bedre sted for det enkelt barn å være. De enkelte barna har forskjellige behov og de ønsker så godt de kan å oppfylle hvert enkelts barn behov så godt det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg er nok en av de som var litt sær de første ukene, men tror det rett og slett var fordi jeg selv var usikker og hadde dårlig samvittighet som nevnt ovenfor. Var jo vant til å gå hjemme med henne og passe på henne hele tiden, og da forventet jeg meg det samme av dem. Men nå har jeg forstått at det går rett og slett ikke i en bhg med mange barn. Selvfølgelig skal barnet bli passet på, men de kan ikke fotfølge henne hele dagen.

Så etter litt innkjøringsproblemer er jeg egentlig ganske fornøyd:)

[Anonym bruker]

For min del tror jeg det er fordi jeg har erfart hvordan bhg kan være når de voksne faktisk gjør noe. Moren min har alltid jobbet i bhg, og der var alle foreldrene fornøyde, barn skadet seg sjelden, var gode og varme eller smurt med solkrem, alt etter årstid og vær selvfølgelig..

 

Var i\utplassert i denne bhg på ungdomsskolen, og fikk da se enda bedre hvor bra den var, på alle måter! Og, den bhg datteren min gikk i før hun begynte på skoolen, kunne ikke måle seg i det hele tatt...

 

Jeg vet ikke om det er fordi bhg generelt var bedre før, eller om det er fordi akkurat denne ene var et så spesielt tilfelle, så det skal jeg ikke uttale meg om, men om datteren min hadde vært i en bhg som var slik som den jeg kjente til gjennom arbeidet til moren min, ville jeg ikke klaget en eneste gang!

 

Mamma er nå pensjonert, har vært i over ti år, men har fortsatt kontakt med noen av barna og foreldrene dems, får hilsninger på bursdagen sin ol, og drar også innom sin gamle arbeidsplass når hun er i området Jeg har ikke utviklet ett slikt forhold til noenn av de ansatte i bhg der datteren min gikk, som flere av foreldrene har til min mor etter at hun hadde ansvaret for deres barn for over ti år siden...Og jeg tror vel egentlig ikke det er at akkurat min mor var spesiell, jeg tror heller det er at de som jobbet i barnehage før(og fortsatt er igjen noen steder selv om de begynner å dra på årene)brydde seg mer. Tror bhg er en lett utvei for de som ikke orker å anstrenge seg for mye i dag, dessverre...

 

Ett annet godt eksempel på dette er jo at før fant man sjelden overvektige barnehagetanter, siden de forbrant alle kalorier i løpet av dagen. I dag er hvertfall to ansatt i hver bhg rett og slett så bælfeite at man ser at de ikke kan anstrenge kroppen altfor mye....Når de ansatte i tillegg da står i klynger midt på plassen og prater støtt, mens barn leker ute av syne for de og slår seg oftere enn før, sier det også litt....

 

Jeg vet jeg kommer til å få masse,masse kjeft for dette innlegget, men det er nå min mening! Barnehagene var bedre, tryggere, og mer menneskelige før

[Anonym bruker]

Du er dib-dame selv. Og at du har funnet en barnehage du er fornøyd med forandrer ikke saken de til som har en de er ufornøyd med. Et meningsløst innlegg.

 

Du klager på de som klager fordi du selv er fornøyd? Hehe...

[Anonym bruker]

Tror det hadde gjort seg med noen "voksne" damer med sunt folkevett i barnehager. Da jeg gikk i barnehage var det muligens ikke noe som het førskolelærer? Det var ikke så pedagogisk at man føltes man ville spy..

 

Synes det er altso mye fokus på akkurat det. De som jobber der kaller hverandre pedagoger og det er liksom et klasseskille mellom pedagogene og assistentene...

 

jaja.. Tror nok din mor var en av de jeg savner i dagens barnehager anonym 21.12

[Anonym bruker]

Jeg har hatt barnet mitt i 3 forskjellige avdelinger, 2 forskjellige bhg og det er stoooor forskjell.

I første bhg var det litt problemer med de andre barna, han kom hjem med bitemerker (til og med i ansiktet), men utover det trivdes han veldig godt og de ansatte var fantastisk. Han hadde en egen kontaktperson og hver gang jeg henta fikk jeg høre hvordan dagen hadde vært, sist, sovet, hvem han lekte med, hva han likte å leke med i dag. Foreldresamtalen gikk vi igjennom utvikling, motorisk/finmotorikk, språk, etc. Så varme og gode ansatte skal man lete lenge etter! Helt nyoppstartet bhg også så alt var nytt for alle og allikevel fungerte det så bra.

Neste barnehage: Barnet trives veldig godt og det er godt å komme på småbarns avdeling. Høyt savn er å få høre hvordan det går med gutten min når jeg henter. Jeg gleder meg til foreldresamtalen men her går de ikke igjennom noe. Jeg sa tydelig at jeg savnet å høre hvordan dagene hans var, det ble greit nok men føler at jeg må spørre og grave som en plagsom hønemor. Liste over soving/bæsjing.

Ny avdeling: Ting forsvinner, ingen tilbakemelding, ingen liste. Jeg begynner å like de ansatte bedre og bedre, men kun fordi jeg presser meg til å se det positive.

 

Jeg vet ikke om det er jeg som har for høye forventninger siden vi begynte på toppen.. Føler vi har gått fra mercedes til lada her..

Men dere som er fornøyd da, hvor mye tilbakemeldinger får dere når dere henter barna? Er det bare jeg som liker å høre noe om barnet? Jeg trenger ikke å høre alt, men bare basic iallefall, søvn/mat/bæsjet/humør/trivsel skulle jeg helst ha fått hver dag. Nå får jeg høre om en av delene hvis jeg er heldig, og må alltid spørre og grave!