Synes alle barn har en eller annen diagnose i dag!

[Anonym bruker]

Når jeg var lita, var barna BARN, og ikke noen spesialklasser og tull og tøys. Nå er det ADHD på annenhver unge, eller lærevansker.

 

Tror mye ligger i foreldrene jeg, at de rett og slett mangler oppdragelse på barna sine, eller ikke gidder å hjelpe de med lekser.

[Anonym bruker]

Er det ikke bra at i dag så vet de mer om vansker barn kan ha, enn de gjorde da du var liten?

 

De som slet den gangen jeg var liten, de fikk lite hjelp, og deres skolegang var nok ikke av de lykkeligste..... Og den gang hørte vi om det som heter problembarn. Der var det nok mange diagnoser, du.

 

Og en ting til - den gangen var skolen lagt opp med helt annen type undervisning, noe som kunne passe for en stor gruppe av elever med vansker. F eks de med ADHD. Den mer løse strukturen i skolen i dag, gjør nok at mange av de ungene sliter mer nå enn før......

 

Kom ikke å fortell meg at jeg ikke har stilt opp for mitt barn med ADHD, for jeg har ikke gjort annet Og de foreldre med barn med ADHD er nok mer opptatt av å følge opp barnet enn de som har barn uten de vanskene. De har ofte også bedre rutiner i hjemmet. Det MÅ til for at hverdagen skal bli sånn noenlunde, og er ikke noe en har valgt helt selv.

[Anonym bruker]

Mulig du er så vanvittig flink, men det tror jeg ikke alle ADHD mammaer er. Her hvor jeg bor, er det 4 ADHD unger i klassen til datteren min, og alle 4 barna har sjuskete lavtlønnede foreldre, som ikke har sosial intelligens engang. Typ sånne som skriver på FB at de er forbanna på den og den, osv. Det skinner igjennom!

[Anonym bruker]

Enig med HI!

[Anonym bruker]

NN 15:03

Har det kanskje ikke slått deg at de foreldrene som du mener er sjuskete, kanskje lider av det samme som barna sine? ADHD er arvelig. Er det ikke flott da, at barna får oppfølging på skolen slik at de kan bryte det mønsteret med dårlig skolegang og derav lavtlønnet yrke.

 

Ellers så er det ikke slik at "alle" barn har en diagnose. Det faktisk ikke så mange prosent av norske barn som har en diagnose...

[Anonym bruker]

Jeg vet at barnehagene får ta mye av skylden på dette. Barn ned i 9 mnd alder blir plassert 45 timer i uken i barnehagen. Det er for mye for et lite barn. I en barnehage med opptil 80 barn så kan ikke de voksne klare og se hver enkelt barn. I en bhg er det tempo og bråk hele dagen uansett hvor mye de prøver å roe ned. Snakker av erfaring etter 10 år i barnehage som assistent. Dagens barn får for lite foreldrekontakt. De ser dem kun 2 timer før leggetid, og i helgen blir ungene dratt hit og dit pga travle foreldre som skal være med på alt.

 

Jeg forstår ikke at det kan være bra og hente ungene halv fem, og så dra hjem for å legge dem før 19.00. Ikke rart diagnoser og psykiske lidelser øker da.

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD og kjenner derfor meget godt til symptomene. Med barn kan det være vanskelig å se hva som er ADHD og hva som er andre ting. Det er faktisk mange som blir feildiagnostisert, men det finner man nok ut av når de blir litt eldre og plutselig er symptomfri, eller har andre symptomer som er uforenelig med ADHD.

 

Leste dere forresten om de to brødrene som begge fikk diagnosen Asbergers syndrom fordi de hadde adferdsproblemer og vanskelig for å knytte bånd og å vise sympati/empati.

 

Så viser det seg, lang tid etter, at barna slettes ikke hadde feilet noe. De var seksuelt misbrukt! Nå skal de skyldige, og ekspertene som satt så grusomt feil diagnose i retten. Håper det straffes i alle retninger, også til dem som behandlet guttene i flere år uten å forstå hva det egentlig handlet om.

[Anonym bruker]

Det er det mest idiotiske jeg har lest på lenge, NN 17:22!

 

Ingen barn får ADHD fordi de er i bhg! ADHD er noe man er født med, ikke noe man blir "smittet" med i bhg!

[Anonym bruker]

De barna som hadde diagnoser ble kalt rampete og uskikkelige.

[Anonym bruker]

Og så blir det bare dårligere og dårligere oppvekstvilkår i form av at foreldre bruker mindre og mindre tid på barna sine. Hovedoppdragelsen av dagens barn skjer i institusjoner. Sånn blir det diagnoser av. ADHD tror jeg i mange tilfeller er tilknytningsforstyrrelser og at barn ikke får det de trenger. Eller rettere sagt, de får for mye av det de ikke trenger.

[Anonym bruker]

jeg tror mange ikke har så mye tid til barna sine og hvem skal da lære de hva som er rett og hva som er galt???

mange barn går altfor mye i barnehagen og ifølge pedagogikk så har ikke barna glede av banehage før de passerer2 år så frem til da er det jo mere en oppbevaringsplass mens foreldrene tjener penger til livets opphold og neste høsts sydentur.....

tidsklemma......begge må jobbe fullt for å få mulighet til å betale allt de har lyst til...de er utslitte når dagen er omme og helgene vil de sove ut og da er film/dvd/barnetv en grei barnevakt.barn sitter for mye stille.kom dere ut og slit ut ungene! søk permisjon fra litt av stillingen og bruk tid på barna!-ta de med på heieturer og opplevelser.spidde pølser på bål,fisk krabber hva som helst,men ikke sett barna forand tv og data fordi du er sliten og trenger fred.

mange sliter kanskje med ADHD men det er mange som får diagnosen uten grunn.barna sitter stille på skolen og sitter forand dataen/tv når de kommer hjem.....

kom dere ut og opp i trærne! jeg sier ikke at det er en kur for ADHD men en god kur for alle.bruk kroppen!

[Anonym bruker]

Enig med HI! Og det er også rart at hver gang man selv nevner noe uvanlig med barnet eller andre nevner uvanlige ting med deres barn så er det alltid noen "luringer" som skal sette en diagnose. "Det er sikkert KISS, ADHD..blablabla" Noen ganger er barn litt uvanlige og utvikler seg ikke helt i takt med kropp og oppdragelse. Man trenger ikke være et bokstav-barn av den grunn!

[BlåBlå]

Min bror har vokst opp med dysleksi, men dette var det ikke noe fokus på da han gikk på skolen. Slike elever ble rett og slett sett på som litt dumme.

Han er ikke eldre enn midten av 30 åra, men gud så glad jeg er for at det har skjedd en utvikling på dette feltet.

 

Hadde han fått tilrettelegging og en diagnose (om det heter det ) hadde han og mine foreldre vært spart for MYE tårer og frustrasjon.

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg leser sånne innlegg som dette slår det meg hvor kunnskapsløse HI og meningsfellene er. Det er skremmende med så mye dumhet, og at dumheta skal oppdra barn.

[Anonym bruker]

Kjenner du noen som har ADHD-diagnose uten grunn? Virkelig? VET du dette med sikkerhet? Hvordan da? Har du utdannelse til å stille diagnoser selv? Har du da stilt feil diagnoser bare fordi det passer seg sånn? hmmm.... skummelt.

 

Du er vel en av dem som tror de vet hva ADHD er, men egentlig ikke vet noe som helst om det.

 

Ellers er jeg enig i at en skal ikke jobbe seg i hjel for penger, for det alene gir ikke lykke og livsglede.

[Anonym bruker]

Du holder nok til i et belastet og ressurssvakt miljø, hvis annenhver unge du kjenner har ADHD eller lærevansker.

[Anonym bruker]

Jeg er tildels enig med deg, men å kalle spesialklasser for tull og tøys kan jeg ikke. Før da alle var "barn" ble det slik at noen klarte seg, mens andre gjorde det ikke. Det samme ble forventet av alle, og de som ikke hang med på nivået falt ut og klarte kanskje aldri å lære det som skulle til for å skjønne neste nivå. Kjip sirkel.

 

Jeg kjenner flere som opplevde å bli sett på som håpløs av lærerne sine, som idag har fått diagnosen ADHD. Det virker som du tror ADHD er en konsekvens av manglende kustus eller engasjement? Du kunne ikke tatt mer feil, og må være lite opplyst om folk og verden omkring deg. Det fins MASSE foreldre som engasjerer seg i lekselesinga til ungene, som ikke er det minste giddalause...

Tvert imot det du antyder opplever jeg at mange foreldre som har barn med lærevansker bruker ENDA MER tid på å hjelpe.

 

Hva med lese og skrive-vansker? Tror du ikke det fantes folk som ikke fikk til å lese før i tida? Selvfølgelig gjorde det det. Og idag har disse menneskene en sjanse til å få høyere utdanning. Før i tida var du idiot, ferdig med det. Du kan vaske dass.

 

Du vet kanskje ikke at dysleksi kan gi seg utslag i at man ikke klarer å SE deler av en setning? Hva skal en ivrig forelder gjøre med det?

[Anonym bruker]

Orka ikke lese alt som står her, har skummet noe av det, men tenkte jeg ville bidra med det jeg opplever som ungdomskolelærer. Ikke at det er noen fasit altså!

 

Er en del flere diagnoser før enn nå. I våre klasser på ca 20 elever er det i gjennomsnitt 1 med ADHD. Faktisk ingen i min egen. Ingen med ADHD og eller andre lignende diagnoser, en med dysleksi. Men mange som har atferdsvansker, er svært urolige, mangler folkeskikk.

 

Mulig det enkelte plasser blir gitt uheldige diagnoser, men etter det jeg har sett gjennom en del testing, blant annet av mine egne elever så skal det mye til å få diagnosen ADHD. Det er svært mye som skal vere "til stede" hos et barn for at det skal få en diagnose. Det hjelper ikke med noen av symptomene.

 

Det samme gjelder asberger, tourette, autisme, dysleksi, ADD osv. For å ta dysleksi kan vi f eks få tilbakemelding fra PPtenesten at eleven har dyslektiske trekk men ikke noe mer.

 

Grunnen til at det er flere diagnoser er at vi vet mer. Og som noen over her skriver så er en del av de jeg gikk på skolen med som var "umulige" fått diagnosen i dag.

 

Det jeg derimot vil si, er at barn i dag eier ikke FOLKESKIKK. Det virker som de får lov til alt hjemme. De skjønner ikke at banning er stygt, det er ikke normalt å holde orden rundt seg selv, og de er ALDRI skyld i noe. Om noen spør om de gjorde slik og sånn så svarer de at "den også gjorde det" "han sparka først" " men det var ikke jeg" "jammen, det var jo bare".

 

 

[Anonym bruker]

Nå får man roe seg litt ned og sette seg inn i hva en slik flerbokstavsdiagnose faktisk er:

 

ADHD (Attention-Deficit Hypertension Disorder) betyr grovt oversatt: "Vi veit at du ikke får til å konsentrere deg eller sitte stille."

 

Det er ingen diagnose med entydig definerte årsaker. Har du møtt ett menneske med ADHD har du møtt ETT menneske med ADHD. Et barn med diagnosen kan ha en annen pedagogisk preferanse (liker å jobbe med hendene i stedet for hodet, er en kløpper i musikk men fikser ikke hoderegning, etc), eller har en hormonell ubalanse som gjør dem ute av stand til å regulere eget kinetisk nivå, eller en mindre feilkobling i hjernen som gjør at de ikke fikser enkelte prosesser.

 

Eller: man synes rett og slett at folk er jævla treige når de surrer og går om den samme greia hele tida, og ikke skjønner at de har forstått for lenge siden. Eller ting går for fort, og man har falt av for lenge siden.

 

Vært på kurs der foredragsholder snakker om historien til undervannskurvfletting og tilhørende tradisjoner i Indre Arna? Lyttet du høflig eller sjekket du mobilen din? Tenk deg så den samme situasjonen, ganget med et par tusen. Slik kan en ADHD-elev oppfatte hverdagen.

 

Alle er likeverdige, men ingen er like. Alle skal ivaretas. Hvordan skal man fange inn alle dersom ikke alle får et tilbud der de er? Skal man bite tenna sammen og tenke på Norge? Please!