bra klage til sykehuset.?? noe mer jeg burde få med?

[Anonym bruker]

er dette er bra tekst for å klage til sykehuset?:

 

28.10.2010.

 

Hei.

Mitt navn er ****.

Jeg ønsker å klage etter min opplevelse rundt fødselen til datteren min Emilie.

Hun ble født hjemme på badegulvet etter at vi ble sendt hjem fra sykehuset.

Slik startet det hele for oss:

Tirsdag 21.09.10 kjente jeg at jeg begynte å få vondt nederst i magen. Jeg begynte å få regelmessig smerte. Jeg begynte å ta tiden fra 19.10. jeg fortalte min mann hva som foregikk. Jeg ringte sykehuset en stund etter når jeg hadde hatt dette regelmessig en stund for å bekrefte misstanke om fødsel på gang. Da pratet jeg med en hyggelig dame som ba oss om å dra til b7 når vi kom. Min mann ringte etter barnevakt det tok da litt over en time før barnevakten fikk kommet. Vi dro til sykehuset med engang barnevakten var på plass. Det tok oss ca 45 min å kjøre til sykehuset da vi bor i Moss. Når vi kom på b7 møtte vi en jordmor med navn wenke, hun fulgte oss til et rom hvor jeg måtte ligge på en seng med bånd rundt magen for å måle veene og barnets puls. Hun sjekket også om jeg var moden for å føde jeg hadde 1 cm åpning. Jeg ble liggende der i ca 45 min. da kom jordmor inn igjen og sjekket igjen hvor moden jeg var. Hadde ikke blitt noe mer moden. Hun sa til oss at vi kunne dra hjem. Var ikke noen vits for oss å være der for det ville ta opptil dager før jeg ville komme til å føde. Vi dro hjem. Vi var hjemme når kl var halv et på natta. Vi sendte barnevakten av gårde og gikk å la oss for å sove. Jeg fikk aldri sovet noe. Jeg lå å hadde ekstrem smerte i magen. Den ble vondere og vondere. Etter litt begynte jeg å riste ekstremt mye. Min mann våknet og ringte straks sykehuset igjen. Han var utrolig urolig for hva som foregikk. Han ringte etter barnevakten igjen. Når kl var ca kvart på to om natta følte jeg trang for å måtte gå på do. Følte da som jeg måtte tisse. I det jeg skulle reise meg opp kjente jeg det rant vann mellom beina mine. Jeg fikk hjelp av min mann til å komme meg på do. I det jeg satt meg ned på do følte jeg måtte presse litt for å få ut væske. Men det kom ikke noe væske men derimot et hode. Jeg fikk min mann til å ringe sykehuset igjen. Han prøvde å ringe 4 ganger men kom ikke gjennom til noen. Til slutt ringte han 113. de fikk rådet han og hjulpet han over tlf for å klare å ta imot ungen. Ungen var ute ca kl to. etter jeg kom meg på do hadde jeg ikke noe mer veer. Så jeg presset ut ungen uten veer. Når min mann fikk ut ungen var det ikke noe bevegelse eller lyd i ungen. Vi ble utrolig redde. Han fikk beskjed om å slå litt forsiktig på ryggen. Da kom det skrik. Noe som gjorde oss utrolig glade. Ambulanse fra Moss kom ca 15 min etter ungen var ute. Ambulanse fra Fredrikstad kom ca 30 min etter ungen var ute. Vi fikk utrolig bra hjelp av de to ambulanse personelle fra Moss og jordmor Stina som kom fra Fredrikstad. Etter å ha blitt undersøkt og vasket for blod samt fått på meg noen nye klær så ble jeg og Emilie kjørt til sykehuset. Når vi kom inn på sykehuset igjen på b7 møtte jeg på wenke. Hun møtte meg med en stygg kommentar. ( hadde du blitt her å gått litt i gangen så hadde du sluppet å føde på badegulvet) dette var en kommentar hun kunne ha spart seg for. Hun var den som sendte oss hjem fordi hun mente vi ikke kom til å få noen unge i løpet av kvelden eller natta. For oss er det bare flaks at barnevakten hadde en time reise vei til oss. Takket være det ble Emilie født hjemme og ikke i bilen.

Jeg skriver dette for jeg håper andre kan sleppe en slik opplevelse. Selv har dette hvert en tøff påkjenning. Jeg gikk å hadde smerte i underlivet i 3 uker etter fødselen. Jeg klarte ikke reise meg ordentlig måtte støtte meg på noe for å klare å reise meg. Tanken på hvordan dette skjedde har skremt meg utrolig.

 

Slik som dette burde ikke kunne skje. Jordmødre skal kunne tolke signaler på en som er i fødsel. Denne jordmoren ville ikke engang høre på oss når både jeg og min mann prøvde å fortelle at dette var slik fødselen med min første unge startet. Ungen var ute bare 8 timer etter jeg kjente første veer.

 

Pågrunn av wenke sin oppførsel og valget hun tok med å sende meg hjem valgte jeg å dra hjem fra sykehuset samme dag som jeg fødte Emilie. Jeg har ikke angret på å dra hjem så tidlig.

Det har hvert tøft å få til amming og alt med Emilie men jeg har klart det. Jeg har hatt utrolig støtte rundt meg av familie og spesielt min mann til å klare dette. Alle rundt oss er sjokkerte for hvordan vi ble behandlet og hvordan jeg endte med å føde. Jeg håper dere vil lære av denne opplevelsen .

 

Mvh

Meg

 

[Anonym bruker]

Bra innhold i brevet, men sjekk for litt komma-feil.

Ellers ville jeg kanskje avsluttet med at du krever en unnskylding og en forklaring på hvordan dette kunne skje. Evnt hvilke tiltak de har for at det ikke skal skje.

[Anonym bruker]

Gratulerer med lille Emilie!

 

Ang. teksten så synes jeg at det hørtes greit ut, og du et virker som om du har fått med alle detaljer og viktige hendelser.

 

Men vær så snill å gå igjennom alt sammen og lag avsnitt før du sender det, for jeg ble helt sliten av å lese hoveddelen av klagen din fordi det stod så tett-i-tett.

 

Forøvrig vil jeg rose deg for å si i fra på en saklig måte når du har hatt en negativ opplevelse slik som du hadde med Wenke på sykehuset.

[Anonym bruker]

Etter å ha lest mesteparten av historien, satt jeg med følelsen av at dette overhode ikke var sykehusets feil. Du kunne kanskje flettet inn allerede der du skriver om turen innom føden at du protesterte på å bli sendt hjem og at du hadde hatt en kjapp fødsel som startet på samme måte sist. Det er litt viktig at man ikke leser historien med det inntrykk at ingen kunne forutsett at du ville føde hjemme

 

Ellers bra

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal du klage? Å sende en fødende hjem med 1 cm åpning er jo helt riktig. Ingen vet hvor lenge en fødsel kommer til å vare, og jordmødrene kan ikke gjøre annet enn å se på hvor man er i fødselsforløpet akkurat da.

 

Jeg har forståelse for at dette var en traumatisk opplevelse for dere, men det er ikke sykehuset sin feil. Du hadde bare 1 cm åpning, og sykehuset trodde ikke du kom til å føde så kjapt. De gjorde bare det de er trent til å gjøre.

 

Selv kom jeg inn på føden med 2 cm åpning, og fikk samme beskjed som deg. Jeg fikk kranglet meg til å bli, og fem timer senere var barnet ute. Hadde jeg dratt hjem når jeg ble bedt om å dra hjem, og endt opp med å føde hjemme, hadde det ikke vært sykehuset sin feil - hvordan skulle de vite at det kom til å gå så fort?

 

Det eneste jeg ser her som dere kan klage på, er Wenkes ganske frekke kommentar da dere kom tilbake til sykehuset.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt at dette skulle være noe å skrike om.

Beklager, men det gjør jeg virkelig ikke. Det er HELT normalt at man sendes hjem når man ikke er mer enn en cm moden.

Jordmor kan ikke forutse et helt unormalt fødselsforløp som du har hatt.

Skjønner at det var en kjip opplevelse, men hvis alle med en cm åpning skulle ligget på føden til ungen kom så ville det blitt tilstander...

 

 

Jeg oppfattet heller ikke jordmors kommentar som stygg, kanskje hun prøvde å slå an en spøk som tydeligvis ikke du forstod fordi du var litt nærtagende.

 

Tror neppe dette er noe de kommer til å "lære noe av", de har sine rutiner som fungerer aldeles utmerket. Av og til opplever noen en styrtfødsel men sykehuset kan ikke ta høyde for alle hvis og dersom-tilfeller.

 

Men, godt at alt gikk bra til slutt!

 

Hilsen ei som selv har født på Fredrikstad og bare har godord om sykehuset og personalet der.

 

[Anonym bruker]

Du burde vel sende klagen til Helsetilsynet i fylket der du bor.

Det var det jeg fikk beskjed om å gjøre av overlegen jeg snakket med anng feilbehandling på sykehuset. Jeg ble faktisk rådet av overlege selv å legge inn klage.

[Anonym bruker]

Brevet er ok det, litt avsnitt hadde vært fint.

 

Men når det er sagt skjønner jeg heller ikke hva du vil oppnå her. Det er vanlig at flergangsfødende blir sendt hjem med en cm åpning om de ikke har hatt styrtfødsler tidligere.

En jordmor er erfaren men ikke synsk, alle fødsler starter med noen fellestrekk men det trenger ikke si noe om fødselsforløpet.

Jeg kom selv til sykehuset med en cm åpning og barnevakt som var hjemme med gutten vår. Hadde det ikke vært for at vannet "fosset" etter undersøkelsen så hadde jeg blitt sendt hjem igjen.

Så hvordan de skal få endret rutinene sine for å kunne se at du skulle gå fra en centimeter til ti her det vet jeg ikke altså.

Når det gjelder kommentaren fra wenche så synes jeg den var uberettiget og dårlig.

 

[Anonym bruker]

Mente Helsetilsynet i fylket hvor sykehuset ligger.

 

Anonym 14:44

[Anonym bruker]

Bruk DA og ikke NÅR. OG og Å feil. Stor forbokstav i Navn. Noen ekstra komma og punktum kan puttes inn (lange setninger). Ikke alle ord som begynner med V har en stum H foran. "Det har vært", ikke "det har hvert"

 

Greit nok skrevet, men jeg kan ikke se at sykehuset har gjort en feil. Det er helt vanlig å sende folk hjem hvis det ikke er en viss åpning eller er modne. Mange har kynnere (som til tider er regelmessige), i lang tid før fødsel. Det kan være at jordmor faktisk tolket signalene ut fra hva som er normalt, og at progresjonen i din fødsel var unormalt rask.

 

Hvis de skulle holde alle gravide med dine fødselstegn på sykehuset, kunne mange risikere å ligge der i dagesvis før noe skjedde. Det er utrolig ressurskrevende, og ville gått på bekostning av andre som faktisk er i fødsel.

 

Kommentaren jordmoren kom med, var selvfølgelig beklagelig.

 

Uansett: Gratulerer med tilskuddet!

[TrustNoOne (but Me)]

Forstår at hjemmefødselen var skremmende og ikke ønsket. Men å ha smerter i underlivet i 3 (!) uker etter fødsel er slett ikke uvanlig. De fleste har smerter og ubehag lengre enn det, uavhengig av om de har født hjemme, i sykebilen eller på fødeavdelingen. En fødsel er en tøff påkjenning for kroppen okke som. Og angående kommentaren til jordmoren, tror jeg det var ment som en spøk - og når man nettopp har født og har hormoner som raser i kroppen, kan man lett misforstå hva folk mener. Tror ikke kommentaren var ondsinnet ment.

 

Brevet vil nok hjelpe deg med å bearbeide fødselsopplevelsen, men det vil antakeligvis ikke føre til konsekvenser for jordmoren. Hun har i utgangspunktet ikke gjort noe klanderverdig, og selv om kommentaren hennes kanskje kom skjevt ut, er det fremdeles ikke snakk om feilbehandling.

 

Håper du klarer å kose deg med den lille og at opplevelsen vil føles bedre når du får den litt på avstand

[Anonym bruker]

Det er et unødvendig detaljert brev. Fremdeles kan mye fjernes, men her er et forslag:

 

 

Til fødeavdeligen på SØF (eller hvor det nå var).

 

Mitt navn er ****, og jeg ønsker å klage på hvordan fødselen av min datter Emilie ble håndtert. Som følge av feilaktig hjemsendelse ble hun til slutt født hjemme på baderomsgulvet

 

Slik startet det hele for oss:

Tirsdag 21.09.10 kjente jeg at jeg begynte å få vondt nederst i magen, med regelmessige smerter. Jeg begynte å ta tiden fra kl. 19.10 (?). Jeg fortalte min mann hva som foregikk. Etter en stund med regelmessige smerter, ringte jeg sykehuset for å bekrefte min misstanke om at fødselen var på gang. Da pratet jeg med en hyggelig dame, som ba oss om å henvende oss på b7 når vi kom. Deretter ringte min mann etter barnevakt. Det tok da litt over en time før barnevakten fikk kommet.

 

Vi dro til sykehuset med engang barnevakten var på plass. Det tok oss ca. 45 minutter, siden vi bor i Moss. Da vi kom på b7, møtte vi en jordmor som het Wenke. Hun fulgte oss til et rom, hvor det ble utført CTG. Hun sjekket også om jeg var moden for å føde. Jeg hadde da 1 cm. åpning. Jordmor kom tilbake etter 45 minutter for å sjekke framdriften, og hun konkluderte med at det ikke var noen endring. Derfor ble vi anbefalt å dra hjem, siden det kunne være dager før fødselen var ordentlig i gang.

 

 

Vi reiste fra sykehuset og var hjemme ca. 00:30, og sendte deretter barnevakten hjem. Jeg klarte ikke å sove, siden jeg hadde ekstreme smerter i magen. De ble vondere og vondere. Etter litt begynte jeg å riste ekstremt. Min mann våknet og ringte straks sykehuset igjen. Han var veldig bekymret for hva som foregikk. Videre ringte han på nytt etter barnevakten.

 

Ca. kl. 01:45 følte jeg trang til å gå på do. I det jeg skulle reise meg opp kjente jeg det rant vann mellom beina mine. Jeg fikk hjelp av min mann til å komme meg på do. Da jeg satt meg ned på do følte jeg trang til å presse litt, for å få ut væske. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg å være et hode.

 

Jeg fikk min mann til å ringe sykehuset igjen. Han ringte 4 ganger uten at noen tok telefonen. Til slutt ringte han 113. De fikk veiledet ham over telefonen, slik at han kunne klare å ta imot barnet. Fødselen var over ca. 02:00. Riene hadde stoppet opp, og jeg måtte presse barnet ut uten rier.

Emilie hadde verken bevegelse eller lyd da hun ble født, noe som gjorde oss utrolig redde. Mannen min fikk råd om å slå babyen forsiktig over ryggen, noe som førte til gledelige skrik.

 

Ambulansen fra Moss kom ca.15 min. etter fødselen var over, og ambulansen fra Fredrikstad kom etter ca. 30 min. Vi fikk utrolig bra hjelp av ambulansepersonellet samt jordmor Stina fra Fredrikstad. Etter å ha blitt undersøkt og vasket for blod, ble jeg og Emilie kjørt til sykehuset. Da vi kom inn på avdeling b7, møtte jeg på Wenke. Hun kom da men en ufin kommentar: "Hadde du blitt her og gått litt i gangen, så hadde du sluppet å føde på badegulvet". Den kommentaren var sårende og unødvendig. siden hun var den som sendte oss hjem tidligere. For oss er det bare flaks at barnevakten hadde en time reisevei til oss. Takket være den, ble Emilie født hjemme og ikke i bilen.

 

Jeg skriver dette fordi jeg håper andre kan slippe en slik opplevelse. Selv har dette vært en tøff påkjenning. I 3 uker etter fødselen hadde jeg smerter i underlivet, og klarte ikke å reise meg uten støtte. Ikke minst har tanken på hvordan dette skjedde skremt meg utrolig. Dette burde være mulig å unngå.

Jordmødre skal kunne tolke signaler på en som er i fødsel. Denne jordmoren ville ikke engang høre på oss, da både jeg og min mann prøvde å fortelle at dette var slik den første fødselen hadde startet. Ungen var ute bare 8 timer etter jeg kjente første veer.

 

Pågrunn av Wenkes oppførsel og valget hun tok med å sende meg hjem, valgte jeg å dra hjem fra sykehuset samme dag som jeg fødte Emilie. Jeg har ikke angret på den avgjørelsen. Hele situasjonen rundt Emilies fødsel har gjort det tøft å få til ammingen, men jeg har klart det! Jeg har hatt utrolig støtte rundt meg av familie og spesielt min mann, slik ar jeg kunne klare dette. Alle rundt oss er sjokkerte over hvordan vi ble behandlet, og hvordan jeg endte med å føde. Jeg håper derfor dere vil lære av denne opplevelsen .

 

Mvh

Meg

 

 

Forøvrig må jeg si meg enig i mange av de andre her. er det egentlig et grunnlag for klage?

[Anonym bruker]

Ps: Husk og søk støtte fra Nav siden du fødte hjemme og ikke på sykehuset!

 

Ved fødsel utenfor institusjon har man rett til en kontantstønad som utgjør 1 765 kroner. Retten til stønad ved hjemmefødsel er hjemlet i folketrygdloven § 5-13.

Det er jo en liten kompensasjon for at du fikk Emilie hjemme??

[Anonym bruker]

Synes heller ikke at du har noe å klage på, noe flere over meg også påpeker. Om du allikevel skulle sende dette brevet så er det mye språklig og gramatisk som bør rettes. Synes forøvrig også at det er unødvendig å legge ut navn på jordmoren her på forumet.

[Anonym bruker]

Klege? Jeg ser ikke helt at du har noe å klage på

[Anonym bruker]

Jeg syns det var et greit brev, kanskje litt vel detaljert. Noen flere avsnitt, kommasjekk osv.

Men jeg får også inntrykk av at dette ikke er sykehuset sin feil. 1cm åpning er jo ingenting, egentlig. Men det er klart de kunne sett det an med tanke på at dere har lang reisevei og at dere må oppdrive barnevakt o.l. Men som sagt, dette kunne de jo ikke forutse. Jeg forstår at dette må ha vært en veldig traumatisk opplevelse for deg, og ikke minst "jordfaren" Men jeg frykter det ikke kommer til å bli noe ut av saken deres. Jeg har gått med 2 cm åpning i noen uker før fødselen med nr 2 og nr 3, men har brukt 12 timer på å få full åpning med nr 1 og 2. Med nr 3 gikk jeg fra 3,5 cm til 8 cm på 40 min, så sånt er umulig å forutse

 

Håper det går bra med store og små hos dere da