stemødre og mødre bør ha kontakt!

[Anonym bruker]

De bør kunne snakke sammen, de kan jo sies å ha delt/dele noe ganske likt; samme mann, så noe til felles må det vel være der, for pokker.

 

 

Gudskjelov snakker jeg med stemor til mitt barn! Takk og lov for at jeg kan snakke med hun. Og hun meg, vi er forskjellige, også når det gjelder barneoppdragelse, men vå tåler å lufte ting ovenfor hverandre. Og jeg er jammen meg blitt glad i hun, noe jeg tror hun vet

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

HELT ENIG!!!!!

 

Leser endel båd her og andre steder om forskjellige familieforhold, og noe av det jeg leser blir jeg helt forskrekket over. Synes det er utrolig trist at et uskyldig barn blir en brikke i et spill mellom foreldre og steforeldre. Skjønner jo at det ikke alltid er like lett å samarbeide, men på den andre siden tror jeg at det i de fleste tilfellene kun er mangel på kommunikasjon og vilje.

 

Eksen min synes jeg hadde et flott forhold med mor til sin sønn. Ta f.eks julaften, når det var hennes tur til å ha sønnen, ble han med til eksen sin familie for å feire der. Det samme gjorde hun når det var han sin tur.

 

Så alle dere som faktisk klarer å samarbeide, dere skal ha ros for at dere setter barna deres først:)

[Anonym bruker]

Problemet oppstår når det er knute på tråden. Da er det opplest og vedtatt at det er stemor sin skyld.

 

90% av stemor-innleggene her er skrevet av biomor. I majoriteten av innleggene er det biomor selv som er roten til alt ondt, og likevel får hun overveldende støtte.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg, og jeg har prøvd å bli kjent med hun som er stemor til mine..... Men hva gjør en når hun ikke vil?

 

Jeg har prøvd å snakke direkte til henne i selskaper hvor vi begge har vært, og da på en normal og høflig måte om dagligdagse ting. Men nei.... hun overser meg, og snakker bare til andre.

 

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Mer er ikke lett å gjøre, siden vi bor mange timer med bil fra hverandre.

 

Tror rett og slett hun er redd meg, i det at hun er sjalu og kanskje redd for å miste mannen. Jeg vet ikke. Jeg har hvertfall ikke gjort noe som helst som skulle tilsi at jeg vil ha ham tilbake. Men føler jeg må snakke med ham en og annen gang angående barna, da. Kan jo ikke overse ham heller, siden han er far til ungene her.

[Anonym bruker]

Ikke gi opp! Jeg bare snakker og snakker, om alt mellom himmel og jord, nå vet jeg hva hun er interessert i, så jeg spør mye. Ønsker de alltid god helg, og er glad i stesøskene. Ordentlig glad i de, barn myker ofte opp alle merkelige situasjoner.