Flere som kjeder seg hjemme med baby?

[Anonym bruker]

Jada, banner i kirka :-)

Jeg elsker lillegull og liker å være sammen med henne, men har visst behov som går en del ut over det. Og etter en del måneder hjemme nå, hvor hun sover uhyre lite på dagtid og med litt styr med amming når vi ikke er hjemme, begynner jeg å bli litt lei de daglige rutinene her.

 

Etter å ha lekt og sunget utallige ganger, ordnet litt i huset (og jeg synes husarbeid er KJIPT, blir vasjkehjelp så snart jeg er i jobb igjen!) begynner tiden å gå veeeldig sakte. Går lang tur hver dag for litt lengre soveperiode, godt det, men slitsomt å så og si MÅTTE det hver dag. Blir ingen alenetid.

 

Jeg kjeder meg en del, og enda er mange måneder hjemme. Og jeg ammer, og jeg VIL jo egentlig være tiklstede. Babyrelaterte aktiviteter (barseltreff, sang etc.) blir jo ltt i samme gata. Føler meg temmelig bundet for tiden, og gleder meg til snupp blir eldre og kan spise litt mere mat (ikke bare pupp) og begynne rå utforske omgivelsene! Huffameg.

 

Flere som har det sånn?

 

Det er vanskelig å sosialisere meg særlig med liten baby, pga amme- og sovestyret etc. Og lite søvn gjør noe med kreativiteten og humøret!

[Anonym bruker]

Ja, det må jeg jo si. Selv om han nå har rundet året. Det er mye gøy også, og jeg elsker ungen min høyere enn alt. Jeg har lyst til å spise han opp, men dagene er jo likevel veldig ensformige. Det er ikke like gøy å gjøre det samme dag ut og dag inn. Det er veldig rutinepreget.

 

Nå som han er våken store deler av dagen, så blir det ikke gjort noe annet enn å leke, trille tur, høre på sutring, leke borte-bø for tusende gang. Det er gøy å se at ungen min har blitt så stor og har utviklet seg akkurat som han skal, men det betyr ikke at det er like gøy å gå hjemme med han hver eneste dag, hele dagen. Han begynner ikke i barnehage før om 2-3 mnd.

Det er klart jeg skulle ønske jeg kunne få gjort litt voksenting iløpet av dagen. Jeg har lyst til å gjøre husarbeid, men det nytter nesten ikke med ungen hengende rundt meg, som sutrer og klenger på meg så fort jeg ikke sitter på gulvet og leker. Han er fortsatt litt avhengig av at jeg ser på han hele tiden, eller at jeg leker på gulvet med han. Gjør jeg noe annet, så begynner sutringa, og da blir jeg gal i hodet.

Det hadde bare vært godt å hatt et par timer "fri" hver dag. På kveldene har jeg jo tid for meg selv, men da er jeg så sliten i hodet etter å ha pekt på Ole-Brumm og sagt "Ole Brumm" hvert. 5. minutt.

 

Vi bor også alt for langt unna cafeer og andre sosiale arenaer til at vi kan ikke dra så ofte.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjedet meg grønn og følte det helt likt som du gjør. Nå er jeg heldigvis student og han går i barnehagen (han er 1,5 år) og jeg nyter mer og være sammen med han fordi jeg har overskudd og et ønske om å finne på noe. Kan fortsatt bli litt kjedelig i helger, men et tips er å reise rundt! Besøk familie og venner. Beste å gjøre når man har en liten en Og så kan jeg jo tipse om babykino? Jeg var fast på det hver onsdag mens jeg gikk hjemme.

 

Ooog: ikke for å skremme deg, men stålsett deg til vinteren kommer ordentlig igang og du blir frosset og snødd inne. Det er gørr med baby. Husker jeg kavet meg avgårde på tur gjennom snøen bare for å oppdage når jeg kom hjem at kulden hadde gjort kinna til ungen ruglete. Uff...

[Anonym bruker]

du er ikke alene..... Det kan være kjedelig til tider, men gjett om det blir bedre!!

Jenten min er 2 år nå og jeg venter en til. Er sykemeldt og dagene grå sakte...

 

Vedr sovingen til småen din på dagtid... Sover hun best i vognen?

Jeg hadde det likedan, gikk masse turer og var mye på handlesenter. Men jeg vil gjøre mitt allerbest vedr å få gode soverutiner på småen som kommer. Og med det mener jeg at hvis det går likedan med denne baby som lillegull må jeg få hjelp eller gode råd. For jenten min har så store problemer med å sove hjemme. Går helt fint i barnehagen, der har de alle faste rutiner. Men i helgene sover hun gjerne i bilen eller i vognen, bare sovner inn når hun er stuptrøtt. Vi har gitt opp å ta noen kamp. Noen ganger må jeg legge meg ned med henne i sengen vår.

 

Så jeg anbefaler deg å få gode soverutiner på småen din. Det vil gagne henne og deg utrolig godt. :-) Å være trøtt og sliten tærer på mye.

 

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene. Jeg har tre barn og hver gang har jeg måttet gjøre noe, så jeg har startet på studier hver gang etter kort tid, har jo fått mye utdanning da. Nå har jeg vært hjemme en måned, barnet er på overtid og jeg ser at dette kommer til å bli kjedelig. Heldigvis skal jeg fort tilbake i jobb. Prøv å finn aktiviteter, kurs som kan være morsomme. Jeg prøvde barselgrupper, men å sitte timesvis å skryte av ungen og snakke om bleier, klær og interiør var for meg intetsigende. Og jeg liker klær og interiør, bare ikke det de andre likte - jeg ble veldig snobbete merket jeg, så jeg gadd ikke ta den rollen.

 

Trening var også en redning for meg. Uansett er det mange som kjeder seg, selv om man elsker barnet sitt - er ingen motsetning der.

[Anonym bruker]

Leste ikke igjennom alle innlegg, men det skremmer meg at noen av dere kunne tatt fri noen timer om dagen! Får dere ikke avlastning om ettermiddagen når bf eller andre er hjemme?

 

For å være mor må man LIKE husarbeid. Man skal gjøre det uten å klage hver eneste dag. Når du ble gravid hadde du valg, abort eller ikke. Du visste nok at det ikke ville bli lite jobb med baby! Om du ikke visste det så var du neppe klar til å bli mor.

 

Hilsen ei alenemor som gjør husarbeidet uten å klage. Har null kontakt med bf og klarer meg fint alene med baby på 6 mnd. Meg selv har jeg utsatt til hun begynner å gå eller er såpass stor at hun kan sove alene hos bestemor en natt i ny og ne. Jeg får meg forresten også nok søvn, mat og skravling med venner og andre mødre. Og dessuten klager jeg ikke! Elsker å leke og tulle med babyen, mate babyen og kose henne i søvn. Jeg liker også å vaske klær og oppvask.

[Anonym bruker]

Jeg kjeder meg ikke nei. Synes det er herlig at jeg kan være hjemme og ha nok tid til å vaske klær og gjøre alt som skal gjøres i et hus. Dessuten er det herlig når eldstemann kommer hjem fra skolen og koser litt med lillesøstra.

[Anonym bruker]

"For å være mor må man LIKE husarbeid"? Hvorfor må man det? Jeg gjør også husarbeid hver dag uten å klage, men jeg må jo si at det er drepende kjedelig. Tror ikke akkurat det gjør meg til noen dårlig mor.

 

Folk er forskjellige skjønner du. Fordi om du klarer deg så fantastisk bra alene med baby og har satt deg selv på vent til hun begynner å gå (HAH, bare vent. Når hun begynner å gå kan du ikke snu ryggen til så mye som et eneste mikrosekund), og fordi du får nok søvn og skravlings med venninner, trenger jo ikke det bety at alle andre mødre på jorden har det likt som deg?

 

Og ditt forslag om å velge abort hvis man ikke liker huslige sysler, faller bare på sin egen urimelighet. Akkurat den håper jeg du ser uten ytterlige forklaring.

 

Enkelte er skapt for å styre og stelle hjemme, andre trives best når de har litt mer variasjon i hverdagen. Ingen av delene gjør noen til en spesielt god eller dårlig mor. Det mener jeg måles i helt andre ting.

[Anonym bruker]

Hva har husarbeid med å være mor å gjøre?

 

Med mindre du ser på barna dine som ting og en del av husarbeidet da...

 

 

[Anonym bruker]

Guuuud, jeg hater å vaske, rydde og stulle - men jeg er da mor til en (snart to) likevel! Og en ganske morsom en også

 

Ja, jeg kjedet meg ganske fort i permisjon - derfor hadde da også far 4 av månedene. Helt ypperlig. I 8 mnd var jeg temmelig aktiv utenfor husets fire vegger; babykino var fast, likeså trening, turer, yoga og besøk innom jobben. Bare vær kreativ; man kan amme nesten hvor som helst!

 

Jeg koste meg en stund med bare å være hjemme også, men for meg har det ultimate vært å fikse kombinasjonen jobb og ha barn; jeg synes det får frem det aller beste i meg; jeg får inspirasjon til å være en mye mer entusiastisk mor når jeg samtidig jobber og vet jeg kan forsørge meg selv...

[Anonym bruker]

HI her. Man må ikke like husarbeid for å få barn, herlighet da :-) Jeg synes heller ikke det er mye "jobb" med barn. Har også en 3-åring som jeg også elsker å være sammen med. Det vi snakker om er det ensformige med å "gå hjemme" dagen lang med en liten baby, som i mitt tilfell heller ikke sover noe særlig, og jeg får ikke sovet nok. Og jeg er (for) lite sosial, fordi jeg synes det er litt vankelig å kombinere med ammeproblemer og det at lille blir trøtt med ikke får til å sove hvor som helst (ja, jeg har sikkert gjort noe galt, men det er ikke så lett). Og som jeg også skrev, når man e rvelduig trøtt, blir det ikke så lett å glede seg hele tiden.

[Anonym bruker]

Må man like husarbeid? Heheh... Jeg hater husarbeid. Derfor har jeg vaskehjelp, og resten tar- tro det eller ei- mannen min. Jeg liker å ordne i hagen og pynte og sånn i huset, men å vaske gulv og skrubbe do- nei takk!

 

Jeg kjedet meg i permisjonen. Likevel skal jeg snart i gang med permisjon nr 2, hehe. Jeg satser på å være ennå mer aktiv denne gangen, babysvømming, barselgrupper, babykino osvosv. Det er tungt og jobbe også, så se på det som en tid du aldri får igjen. Vips er den over:)