Er det "greit" at jeg sykmelder meg for dette?

[Anonym bruker]

Siden mars har jeg slitt MYE. Etter 2 legebesøk har jeg fått diagnosen utbrenthet/angst. Jeg har hele tiden vært i jobb og har hele tiden følt at jeg synger på siste verset. Det går forsåvidt greit på jobb, men jeg blir helt kaputt av det. Jeg sover MASSE og føler meg aldri uthvilt. I dag hadde jeg fri fra jobb og jeg benyttet meg av sjansen til å sove på dagen. Det resulterte at jeg sov 5 (!) timer, våknet rett før unga måtte hentes i barnehagen.

I mrogen skal jeg på kveldsvakt og jeg GRUER meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg skal på jobb, men fordi jeg vet at jeg blir vannvittig sliten av det.

Jeg går på 20 mg Cipralex, disse fungerer godt, men jeg blir jo aldri kvitt denne umenneskelige trøttheten. Og siden jeg var så dum å legge meg nedpå i dag, er jeg ikke så trøtt i kveld.

Når jeg ikke jobber i helgene, føler jeg at jeg kommer meg litt, men når mandagen kommer..så er jeg helt død igjen:( Er det feigt av meg å ringe legen i morgen for å be om en prat og eventuelt sykemelding?

[Anonym bruker]

Du skulle vært sykemeldt allerede i mars... dess lenger du går nå uten å få tid til å hente deg inn igjen, dess lenger tid vil du bruke på å komme deg....

 

Jeg var utbrent i ca 5-6 mnd før jeg sa stopp, og brukte over ett år på å bli litt normal igjen..... Jeg hørte ikke lenger hva folk sa til meg, så sliten var jeg......

[Anonym bruker]

Hjertelig takk for sympatisk svar:)

Hvor lenge var du sykmeldt før du følte energien begynte å komme seg?

[Anonym bruker]

enig med hu over! Du skulle vært s.m. for lengst!

[Anonym bruker]

Jeg gikk på skole den gangen, og var alene med barn i tillegg. Det var nok årsaken..... Tok på meg for mye hele tiden.

 

Etter et halvt år hjemme(sykemeldt/perm fra skolen), kjente jeg at jeg begynte å kunne fungere litt normalt, men enda(ca 10 år etter) så sitter det på en måte spor i cellene mine. Vet det kan høres rart ut, men kroppen min sier fra så utrolig mye tidligere nå dersom jeg prøver å presse meg litt. Jeg kommer aldri til å kunne presse meg så langt igjen, som jeg gjorde den gangen jeg ble utbrent. Jeg får fysiske tegn fra kroppen utrolig tidlig nå. Bra på en måte, men av og til kunne jeg ha sluppet det

 

Så be om sykemelding før du ikke klarer mer. Tenk på at du har et langt liv foran deg som du skal makte å leve Jobben i dag er ikke hele livet ditt, vet du

[Anonym bruker]

Oi, også jeg som trodde jeg skulle få masse kjeft for å være lat:/

Tusen takk for svar!

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hva slags symptomer du slet med da du var utbrent?

Og hva du sliter med nå, nå som du er "frisk"?

[Anonym bruker]

For det første så var jeg TRETT, så utrolig trett hele tiden. Følte jeg hang etter med absolutt alt som skulle gjøres, og dårlig samvittighet overfor alt sammen. En lege jeg var til, mente jeg var deprimert, men det var jeg jo ikke. Bare trett, så inni margen trett. Hadde bare lyst til å sove videre hver eneste dag jeg hørte vekkerklokken.

 

Hadde ikke egentlig negative tanker, men var bare så sliten. Og fikk lett kinker og muskelknuter i nakke og øverste del av ryggen, så kiropraktoren var min faste venn i tiden før jeg sykemeldte meg.

 

Jeg hadde aldri før hørt folk si jeg så sliten ut(ikke i ettertid heller, forresten), men den der verste perioden så sa alle det.......

 

Den dagen jeg fant ut at det var nok, så hørte jeg faktisk ikke hva som ble sagt til meg, selv om det bare var meg og den som snakket til meg som stod der. Jeg bare tenkte "så rart - jeg ser munnen hennes bevege seg, men hører ingenting"......

 

Og så har jeg migrene fra før, og det gjorde nok ikke sakene bedre den gangen. For stress er en utløsende faktor hos meg.

 

Nå er det slik at det aller beste er å styre tiden selv, så jeg har faktisk startet mitt eget firma for å bedre kunne styre den Jeg vet med meg selv at stress og press fra andre er uforenelig med meg og mine plager. Og jeg trenger en del tid hver dag helt for meg selv.

 

Men jeg er da frisk, og klarer å holde meg frisk nå Jeg kjenner jo mine grenser godt

 

Tror mye av nøkkelen ligger i å tørre å si fra når noe kjennes helt galt. Å tørre å innrømme(også overfor seg selv) at nå makter jeg ikke mer av kravene som stilles(eller som jeg tror stilles til meg). Bli litt egoist, for å si det sånn

[Anonym bruker]

Utbrentheten kom som et lydnedslag fra klar himmel for min del:(

Jeg hadde holdt det gående i 1000 lenge, og plutselig var kroppen kjemperar:( Alle slags mulige symptomer kom over natten. Jeg takker Cipralexen for mye! Men, det er den trøttheten som ikke går over.

Jeg har faktisk forandret meg en del siden jeg ble utbrent. Jeg slapper mer av, lar barna leke mer for seg selv og gir mannen min mer ansvar. Det hjelper masse å ikke tenke så mye at JEG hele tiden er den som skal ordne opp i alt. Det er fremdeles vanskelig å takle at jeg ikke er supermamma, superkona, supervennen osv, men jeg har lært meg å være litt mer avslappet. Når jeg er på mitt verste, kommer også angsten med nummenhet i kroppen, hodepine, kvalme, svimmelhet, høy puls +++. Men Cipralexen har som sagt gjort en del, men trøttheten tar tydeligvis ikke Cipralexen. Nå er ikke Cipralex vidundermedisin, for å si det sånn, men det hjelper meg å "gi litt mer faen", så det ene påvirker det andre.

Jeg tror nok at jeg må be om sykemelding, og jeg er ganske sikker på at legen vil gi meg dette. Men så kommer følelsen av "hva tenker kollegaene/sjefen om meg", "burde jeg bare drite i hva kroppen sier til meg og ta ansvar, komme meg på jobb" osv...

 

HI

[Anonym bruker]

Enig me de over, det første tiltaket burde faktisk vært sykemelding. Selv om du har fått god hjelp av medisin burde altså legen ha sykemeldt deg FØR medisinering, så er utrolig rart at du fortsatt er i full jobb.

 

Jeg ble sykemeldt sporensreks når jeg fikk angst, fordi legen min mente jeg aldri kom til å bli bedre om jeg ikke fikk hentet meg inn. Og jeg var nok utbrennt som "grunndiagnose" men pga stress utviklet jeg angst (og siden depresjon).

 

Sykemeld deg!! (og selvsagt god bedring!)

[Anonym bruker]

Før de utvikler seg til noe mer, så bør du bli sykmeldt for en periode.

Full sykmelding minst et par uker og deretter begynner du å jobbe gradvis mer og mer om du er klar for det.

 

 

Aner ikke noe om de medisinenen du tar, men er det i stedet for samtaler med psykolog/lege så er det litt dumt. Bedre å få gørra ut og bli ferdig med det enn å gå på piller.

[Anonym bruker]

Gå ikkje og vent med sjukmelding. Snakker om erfaring.

 

Spydde i 2 år. Fra 2 til 8 ganger pr mnd. Det som hjalp meg der og da var mørkt,stille og 2 timers søvn.

 

Fekk ikkje sjukmelding sjølv om bedriftslegen sende meg til fastlegen da det stod på. Vart sendt opp til 10 ganger men NEI. Fekk vite at den legen var det ikkje enkelt å få sjukmelding av. Dritt lege

 

No har eg ikkje spydd på 1 år og håper det er vekke for godt.

 

SJUKMELD DEG PÅ FLEKKEN.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ikke allerede er sykmeldt er nok fordi jeg gjerne ville jobbe selv. Men jeg ringte legen før i dag og fikk sykmelding pr i dag og 2 uker framover. Jeg har legetime om noen dager, så da får jeg prate med legen og eventuell videre sykmelding.

 

Jeg har også utbrenthet som grunndiagnose, men har utviklet angst pga stress. Legen sa jeg like godt kunne ha utviklet magesår, men at kroppen reagerte med angst..

Jeg har fått henvisning til psykolog, men det er rundt 3-6 måneders ventetid pga mange pasienter, og det kan ta lenger tid enn det:(

 

Tusen hjertelig takk for all støtte!

[Anonym bruker]

Det er nå engang slik at det er legen som sykemelder, det er ikke noe man gjør selv. Det er legen som bestemmer om det er greit :-)

Sier legen at sykemelding er greit må arbeidsgiver bare godta det.