Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2010 #1 Skrevet 27. oktober 2010 og det er så fælt, de drømmene er så vonde. I drømmene glemmer jeg ham igjen i butikken, på toget, hjemme eller jeg glemmer han igjen i bilen når jeg er på shopping og kommer på det først etter flere timer. Hvorfor i alle dager drømmer jeg sånne syke ting? Jeg kunne jo aldri gjort det i virkeligheten. og når jeg våkner har jeg bare lyst til å grine fordi det var så vondt og han var så lei seg i drømmen min. Er det flere som har hatt sånne drømmer? Håper det snart går over, har liksom ikke lyst til å sovne når det er sånn.
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2010 #2 Skrevet 27. oktober 2010 Huff, det høres ikke noe kjekt ut. Men det kan jo være at du drømmer det nettopp fordi du aldri ville ha gjort det i virkeligheten? At det er en frykt du har og tenker mye på, derfor gjør drømmene deg oppmerksom på det?
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2010 #3 Skrevet 27. oktober 2010 Jeg hadde noen sånne drømmer de første 6 mnd av dattern min sitt liv, men det gikk over. Var vel en frykt for å være så bortinatta i ammetåken at jeg hadde kunnet glemt henne..
B-real Skrevet 28. oktober 2010 #4 Skrevet 28. oktober 2010 Slike drømmer hadde jeg også mange av når barna var små, men har aldri glemt dem heldigvis Enig med deg i at det er veldig ekkelt.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2010 #5 Skrevet 28. oktober 2010 Hei. Forrige gang jeg var gravid drømte jeg til stadighet at jeg mistet barnet mitt, at jeg ikke klarte å holde henne så hun gled ut av armene mine. Det var helt grusomt. En kollega mente det var redsel for å ikke strekke til som ga sånne drømmer. Det gikk over etterhvert husker jeg. Bare vær trygg på deg selv. Du VET at du aldri glemmer barnet ditt noe sted.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2010 #6 Skrevet 28. oktober 2010 Jeg har også sånne drømmer! Kan drømme at jeg glemmer å hente han i barnehagen, og at han har vært ute der alene hele helgen, eller at jeg har glemt han i bilen natten over og at han hyler i panikk når jeg finner han igjen. Kan også drømme at han egentlig også har en tvillingbror, men at jeg bare har glemt det og derfor har denne broren tuslet rundt alene og levd på matrester på gulvet. Grusomt. Nå skal det sies at jeg hadde lignende drømmer om katta før jeg fikk barn Haha. Det er bare drømmer og hjernen forsøker sikkert bare å håntere det presset av å hele tiden måtte være der for barnet. Hvor gammel er ungen din? Jeg hadde mange flere slike drømmer når min var baby. Nå er han 1,5 år og det har roet seg. Når han var baby drømte jeg også at jeg mistet han ned trapper og slikt og at hodet hans ble kakket åpen... Eller at han lå død mellom oss i senga på morgenen og at jeg syntes det var så vanskelig å måtte fortelle det til folk, at jeg brukte en dukke som han og latet som ingenting. Andre ganger drømte jeg at han VAR en dukke og at jeg visste det og derfor ikke brydde meg noe særlig og latet bare som ovenfor andre fordi alle andre trudde han var ekte. Det var fælt! Heldigvis kan man bare prise seg lykkelig når man våkner og ingenting er sant =) PS: Som du kanskje skjønner er jeg en som alltid har drømt mye og som ofte husker drømmene mine. Spesielt med gjentagene drømmer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå