Hvor mange her har uplanlagte barn?

[Anonym bruker]

Har en følelse på at andre mener barnet mitt ikke er like velkommen som de andre barna som er planlagte i familien... bare fordi det ikke var planlagt....

[Anonym bruker]

Vi har ett, det siste, men like velkommen da.

[Anonym bruker]

Vi venter vår første nå... og h*n var ikke planlagt. Samtidig brukte vi ikke prevansjon, så ja, vi visste hva vi gikk til. Tror ikke vi blir mer eller mindre glad i fremtidlige planlagte barn.

[Hikken]

Jeg har bare ett barn og hun var ikke i nærheten av planlagt, det var rett og slett skikkelig utrivelig i begynnelsen :-/

Så fort vi bestemte oss for å beholde ble gleden enormt stor og vi gledet oss masse til å få henne ut i verden! Hun var mint like velkommen som et planlagt barn kan være, og verdenen vår dreier seg (nesten) bare om henne )

[Anonym bruker]

Jeg har en i magen nå som ikke var planlagt. Forholdene lå ikke til rette og vi tenkte å vente ett års tid med sistemann... Men så var vi jo litt uforsiktige og konsekvensen blir ei lita tulle. Veldig velkommen..

 

Våre andre barn har forøvrig vært svært godt planlagte.

[Anonym bruker]

Førsteman her var absolutt ikke planlagt, men like velkommen uansett Nr 2 som er på vei er planlagt

[Anonym bruker]

prevansjonssvikt her.. jeg var faktisk 100 % sikekr på abort. men da jeg først kom på sykehuset var det ikke så lett likevel...

(HELDIGVIS!)

[Anonym bruker]

Av våre 4 er kun nr 2 direkte planlagt he he skulle tro vi hadde lært leksa, men dengang ei. Alle er jo like velkomne, og ville ikke vært noen av dem foruten hi hi men nå er det nok!

[Anonym bruker]

Yngstejenta var ikke planlagt, planen var nå heller motsatt, vi skulle ikke ha flere barn. Men hun kom jo, og da er hun jo velkommen :-)

Blir det tull med prevensjonen igjen, er visst ikke helt bombe sikre disse spiralene, så tar vi nok vel i mot enda et barn :-)

 

 

[Anonym bruker]

Mitt første og eneste barn var ikke planlagt. Jeg var 19 og altfor ung til å få barn. Barnefar forlot oss 3 uker etter fødsel(ikke overraskende kanskje)

Graviditeten var forresten en grusom tid. Begge familiene våre var opprørte og barnefar fløy rundt og festet og var utro hele tiden. Verste tiden i mitt liv for å si det sånn.

 

Nå har det gått 6 år og jeg har en nydelig datter som jeg elsker over alt på jord. Men jeg skulle ønske at jeg ventet noen år, og fikk datteren min med min nåværende samboer. Det er mange utfordringer med så mange familier inne i bildet(min familie, samboers familie, barnefars familie, stemor sin familie) Det er mange folk med mange meninger for å si det sånn.

 

Det idelle hadde jo vært en A4 familie, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er ihvertfall veldig nøye med prevansjon nå. Neste barn skal være nøye planlagt og vi skal begge gjøre oss ferdig med utdannelsen vi holder på med nå, og ha faste jobber.

Men vi er fremdeles unge begge to(24 og 25 år) så det haster ikke.