Hei hei.. noen som kan svare ang oppdragelse?

[Anonym bruker]

De fleste er streng, konsekvent og/eller bruker time-out når ungene slår seg vrang, men hva når ungen ikke bryr seg om noe?

 

Hva gjør man når ungen bare smiler, ler og tuller når man prøver å snakke til han, prøver å forklare ting og når man er streng?

 

Når ungen slår og så begynner å le?

 

Når ungen får time-out, men enten så stikker han av, begynner å leke, legger seg ned å venter til han blir henta (for så å begynne på igjen rett etterpå),osv..

 

Alle metoder er brukt, men han tar oss rett og slett ikke seriøst, blir nesten litt skremt..

 

*frustrert*

[Anonym bruker]

Finn én metode og stick with it! Det er kjempeviktig å være konsekvent HELE tiden, og ikke gi etter for noe, selv om det kan virke som en filleting du gir etter på.

Hvis han flirer og er frekk: overse ham. Si at det der gidder du ikke bruke tiden din på, men at han kan komme og prate med deg når han er ferdig med å oppføre seg sånn. Gi bøttevis med ros når han hører eller gjør fine ting og overse bøllestreker. (Dvs, ikke overse, men si "nei", "det får du ikke lov til" eller "slutt å kast søsteren din rundt", for så å snu deg en annen vei).

Blir du sintere gir du ham mer oppmerksomhet og trigger ham til å fortsette.

[Anonym bruker]

kommer an på alder. under 2-3 år er det til ingen nytte å bruke en slags straff/konsekvens.

 

http://www.hjemmemamma.com/2009/02/24/meningslos-straff/

[Anonym bruker]

Han er 3 år..

 

Takk for svar hvertfall, da får jeg bare fortsette med det jeg driver med og håpe at det går seg til etterhvert.. det jeg er mest redd for, er at det ikke er "vanlig" at det blir så ekstremt..

(En ting er jo vanlig trass, men når han virker så likegyldig og det skjer så ofte).

 

Skal sjekke ut linken etterpå.. takk igjen

[Anonym bruker]

Det kan være han prøver å fortelle deg at han ikke liker behandlingen han får? Har du vurdert å møte han i stedet? Forstå trassen uten å la den gå inn på deg? Er ikke lett å være 3 år og vil klare alt selv...

 

Det kan være nok at han oppfatter at han blir forstått før han roer seg. Det er jo åpenbart at det du gjør ikke virker. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bruke "konsekventtaktikken" og tro at det skal bli så mye bedre om man bare holder seg til den.

[Anonym bruker]

barna mine er slik at de av og til blir fort sinte og viss de ikke vil slutte å skrike eller ikke kan si hva det er bare står og hyler da følger jeg de ut på gangen,også får di tid for seg selv så kommer de inn når de er klar og har fått roet seg ned. det funker veldig bra for både oss foreldre og for barna, var dei som gikk ut på gangen selv i starten for så å komme inn ijen etter noen min eller sekunder hehe...så da har det bare blitt til det

[Anonym bruker]

Hvis du leste innlegget mitt skikkelig, så hadde du sett at jeg har prøvd alle metoder..

 

Jeg har prøvd å sette meg inn i han sin situasjon, vært rolig men bestemt (det er denne type oppdragelse jeg alltid har vært interessert i, blandet med avledning og positive tilbakemeldinger), konsekvent, time-out og ikke time-out osv.. men som jeg også skrev, uansett hva jeg prøver på så bare ler og tuller han likevel..

 

Det med å være konsekvent er noe jeg har prøvd etter at de fleste jeg har spurt (både her inne, venner og familie), har svart at er det som gjelder. Og at jeg til tider kan være litt for snill (som jeg da jobber med nå).

 

Når det er sagt, så må jeg legge til at han ellers er en veldig blid, fornøyd og høflig gutt, som vi får mye skryt av

Han får mye oppmerksomhet og kjærlighet, og får utforske og prøve selv, når det gjelder det meste

 

Men han tåler ikke at jeg må si fra om ting som at han ikke skal slå,sparke,bite,spytte, klatre i sofaen, være slem med dyrene osv.

 

Reagerer først med sinne (evnt mer slåing og div), for så å tulle og le når jeg prøver å snakke rolig om det han har gjort.

 

Så, har du da noe mer å komme med som kan funke?

[Anonym bruker]

Vær helt den samme når han snur om til å le det bort

 

Jeg har et par her av litt samme typen, og VET at hvordan jeg kommuniserer(også nonverbalt) påvirker i STERK grad. Og jeg vil da reagere litt annerledes når de ler(naturlig). Selv om jeg ikke alltid vet det selv, men jeg har en sterk mistanke til at barna vet det Jobber selv med å finne ut hva det er..... hahaha

 

Jeg har store barn nå(skolebarn), men de har liksom alltid vært sånn....