Dere som er i mot time-out, kan dere gi råd?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Skal liste opp noen situasjoner. Hvordan ville dere løst disse i stede for å gi en time-out?

 

1. Klokken er 16.35. Middagen er nesten klar, du står og rører intenst i sausen fordi den holder på å koke opp. Alle er sultne, og humøret deretter, du har gitt barna litt grønnsaker å tygge på, men det hjelper ikke så mye. Kl 17 MÅ dere ut døren for å rekke en kamp, og du vet at det tar ca 15 minutter å spise og 5 minutter å få alle ungene på do og kle på de minste og deg selv. Du er forresten alene med fire barn. 8 åringen gjør lekser med 6 åringen ved siden av og leker fredlig med lego, 1 åringen sitter på armen og fra do hører du 3 åringen rope "jeg er ferdig!". Da smeller det.

 

Du spinner rundt og får med deg at 8 åringen skubber vekk 6 åringen (men ikke hva som skjedde før dette), som tar igjen med å deise til 8 åringen i hode, hvorpå 8 åringen løfter opp legoen til 6 åringen og i sinne kyler den i gulvet så den knuser og dytter 6 åringen av stolen. Det skjer så fort at du ikke rekker bort før ting har gått galt, samtidig hører du et nytt langtrukkent "jeg er feeeerdig!" fra do, 6 åringen hyler rasnde og kaver seg på bena for å angripe 8 åringen, 8 åringen gråter og tar seg til hode, sausen koker og 1 åringen vræler når du forsøker å sette henne ned. Hvordan løser du dette? Husk at du har veldig dårlig tid og er skikkelig stresset (forsøk å føle det på deg når du svarer). Dette skjedde sist uke, så jeg vet hvordan jeg løste det (og vi kom oss avgårde i tide, blide, mette og fornøyde alle mann), men spennende å se alternativer. Tar nemlig gjerne i mot tips til alternativer da jeg har tro på at vi har godt av å lære nye ting.

 

2. Du hører opptakten til en krangel om en leke mellom 3 åringen og 6 åringen. I dette tilfelle en sakkosekk om de vil gjemme seg under. Begge drar i den, 6 åringen sier sint "Jeg hadde den først!" og 3 åringen svarer "Ne-hei, det hadde jeg!" 1 åringen vingler seg bort til dem og i det du går etter for å løfte henne opp og skal megle i situasjonen, slipper 3 åringen taket i sakkosekken så 6 åringen detter bakover og slår hode i kanten av bordet, for så å gå bort og hardt skubbe 1 åringen over ende så hun faller og slår seg. 6 åringen hylskriker og blør, 1 åringen hyler og 3 åringen står der og ser brått litt skamfull ut og begynner å gråte han også. Hva gjør du?

 

Nå er jo selvsagt dette velig situasjonsspesifikke ting som er godt mulig at aldri skjer igjen, men det er jo der og da man må reagere, og situasjoner kan ligne.

[Himmel og hav]

Situasjon 1: Jeg ville dratt sausen av plata, ropt "kommer snart" til han på do, ropt "HEI!" med streng stemme til kranglefantene ved bordet og plassert dem på hver sin stol utenfor hverandres rekkevidde, og bedt dem om å ti stille. Så hadde jeg, fortsatt streng og bestemt, sagt hva jeg mente om å oppføre seg sånn, og at mens jeg sjekker at ikke 8-åringen er skadet, og jeg tørker 3- åringen på do så kan de tenke over hva som egentlig skjedde, og at hvis de rører hverandre mens jeg er ute så rekker vi ikke fotbalkampen, så da får de velge om de vil krangle eller på kamp.

 

Så hadde jeg tørket på do, 1- åringen får heller sutre på badegulvet mens jeg gjør det, så hadde jeg tatt en prat med slosshanene mens jeg lagde ferdig sausen.

 

Situasjon 2: Jeg hadde tatt saccosekken og slengt den inn på et annet rom, trøstet 1- åringen mens jeg holdt et eller annet mot 6- åringens hode og trøstet henne ( først trøst så førstehjelp, med mindre det er en sprutblødning). 3-åringen hadde jeg ignorert inntil de andre var ferdigtrøstet. Da hadde jeg tatt han på fanget og snakket med han om hva som gikk så galt, at jeg skjønte at det ikke var det han trodde skulle skje, men at når man...osv.

 

Vanskelig å se for seg en sånn situasjon når man ikke er midt oppi den, men det er vel omtrent det jeg ville ha gjort.

[Anonym bruker]

Jeg burde egentlig ikke svare, for jeg er ikke imot time-out, men jeg skal love deg en ting: jeg hadde nok ikke klart å få alle fem ut dørene i tide, iallefall ikke blide, mette og fornøyde! Blir svett bare ved tanken på en slik situasjon!

Jeg hadde nok prøvd meg på noe a la Himmel og Hav, men tviler altså på at jeg kunne fått ungene blide igjen. (Jenta mi blir sur bare hun må vente i ett minutt på do..Og det var jo det minste problemet her..!)

[Anonym bruker]

Her fungerer ikke timeout, er ikke fordi jeg ikke vil at det skal fungere for å si det sånn. Men det ender opp med at hele situasjonen blir hauset opp av han som prøver å stikke av og at begge to bruker for mye energi på noe som ikke hadde behøvdes.

Men vi er alle forskjellige

 

[Anonym bruker]

I slike situasjoner gjelder det bare å holde hodet kaldt og gi alle barna den oppmerksomheten de trenger rimelig kjapt. Reagerer man likt som barna har man et stort problem. Det er faktisk mange voksne som velger å oppføre seg likt som barna uten å være klar over det ;-)

 

Jeg syns denne var fin;

 

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article619433.ece

[Anonym bruker]

Høres ut som en fryktelig stressende hverdag hjemme hos dere. En ide å ha litt bedre marginer, særlig om man er alene hjemme med 4 barn? Syns iallfall det ikke skal gå ut over barna at man har aget til slike stramme rammer, så mor blir stresset og bruker time-out. Mine trenger iallefall 30 minutter ved matbordet.

[Anonym bruker]

Hos oss går middag i ro og mak foran alt annen. En skikkelig middag uten stress, prate med hverandre og roe oss ned sammen først. Alt annet kommer i annen rekke.

[Anonym bruker]

tja Alva, hva tror du din egen mor ville gjort i en slik situasjon??

Selv vokste jeg opp på 80/90 tallet og den gang fantes det ikke time-out,

ikke tok mamma i bruk skammekroken heller, som så mange her inne "skryter" av at de er vokst opp med..

 

De gamle er eldst og kan sikkert bidra med noen råd.. og som en over her svarer, hvordan i h****** legger du opp din hverdag med fire barn og en slik tidsfrist, unnskyld at jeg sier det men neimen ikke rart det skjer mye på engang da. Du skjønner vel det at dine barn merker at du er stresset og lar seg påvirke (ubevist) av det??

 

Lykke til, og sist men ikke minst, dropp den kampen, alle trenger vel ikke være med å se på èn, samkjør med andre foreldre, eller drøy middagen til dere kommer hjem

 

Bedreviter?? mulig det, men har nok mer erfaring på de fleste områder enn de fleste her inne..

[Anonym bruker]

Føler meg nysgjerrig på om du Alva brukte time-out eller ikke. I den første situasjonen kan jeg ikke engang se hvem som skulle fått det.

 

 

[Anonym bruker]

dytter --- det hadde vært interessant å høre hvordan man løser den med time-out !!

[Anonym bruker]

Den første situasjonen hadde jeg ikke satt meg selv i i utgangspunktet.

Med så knappe tidsmarginer hadde jeg heller satset på å gi barna en skive - ikke full middag.

Hadde ellers gjort som det første svaret du fikk. Jeg kan heller ikke helt se hvordan time-out kan være bra i noen av disse situasjonene.

 

I den siste hadde jeg nok sagt at ingen av barna fikk ha saccosekken akkurat nå hvis de ikke klarte å bruke den sammen.

[Anonym bruker]

1. Hadde gitt brødskiver den dagen, dersom tidspresset var slik... Unngått alt, og fått mette barn. Evt tatt begge i armene(holde rundt armen til ungene) og sagt STOPP med litt mørk stemme og alvorlig mine. Og stått slik i noen sekunder, for det er ofte bare det som trengs for å roe ned situasjonen. Den på do fikk nå bare vente Og 1-åringen har ikke vondt.

 

2. Tar sakkosekken bort fra dem. Tar med meg ettåringen mens jeg setter bort sakkosekken(låser den inne eller noe). Sier ikke noe til noen av dem, men ser på dem med et strengt blikk. Og de får ikke sakkosekk å leke med. For det er ikke de tingene som skjer i kampens hete som er årsaken. Det er sakkosekken og maktkampen om den i forkant som er årsaken. Så måtte jo de som blør etter kampen, kanskje få plaster på såret.

 

Forstår det med stressende situasjoner, men barna skal jo ikke straffes bare fordi DU som mor ikke har tålmodighet akkurat der og da....

[Anonym bruker]

Alva: dette hørtes ut som en forferdelig stressa situasjon! Er det ikke veldig slitsomt for ungene å måtte spise middag i sånn en hast?? Tror ikke det er bra for dem...ikker at det var det du spurte om;

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg er svært fornøyd med å bare ha to barn.. He he he..Mer enn nok for meg..

[Anonym bruker]

Jeg tenker jeg er fornøyd med å ha bare ett! Ble svett bare jeg leste dette...

[Anonym bruker]

Jeg ville sørget for å ha bedre tid. Haha.

[Anonym bruker]

Du verden for en harmoni som må råde hjemme hos dere anonymdibbere! Skulle gjerne studert enkelte situasjoner hos noen av dere, altså, for her i heimen er det innimellom både krangling, roping og sutring, og det gjelder ungene også

[Anonym bruker]

Herregud- hvorfor skal enkelte ha så mange barn, tenker jeg. Det var vel ikke det ville høre, men det er jo åpenbart ikke plass til alle sammen i denne hverdagen.

 

Jeg skulle ha vært rimelig sikker på hva jeg drev med samt hatt mange ressurser til rådighet før jeg stilte meg i en slik situasjon. Ikke bra. Hvorvidt man bruker time-out eller ei blir bare en bisetning når man som barn har en hverdag som denne.

 

Lykke til, sier jeg bare. :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Ser mange reagerer på den første situasjonen og sier de aldri ville satt seg selv en slik situasjon. Jeg gjorde egentlig ikke det heller. Jeg hadde laget middagen sånn halvveis ferdig da eldstemann plutselig opplyste om kampen. Jeg kunne ikke se noe på planen og ringte en annen mor, som bekreftet at den var blitt flyttet...hadde jeg ikke fått mailen? Nei, det hadde jeg ikke. Dette var avslutning og viktig or gutten min, så klart vi skulle gå da! Dermed ble det travelt.

 

Det er normalt sett ikke SÅ stressende og travelt hos oss altså, og for det meste er vi to voksne hjemme, men noen ganger er jeg alene med dem. I dag er en alene med dem dag, men vi dropper da sen fotballtrening for mellomste og jeg har i dag mulighet for å lage ferdig middagen før jeg henter dem. Men altså, noen få ganger blir det plutselig hektisk, sånn er det bare. Plutselig kommer det uventede vendinger. Og med to store barn, så er det en del mer å følge opp enn med små (det vil sikkert dere med bare små barn merke også). Jeg er jo vandt med å håndtere fire barn, så jeg føler det stort sett går veldig greit selv om jeg innimellom blir stresset jeg også. På en normal dag lager jeg gjerne middag med 1 åring på hften, 3 åringen på en stol ved siden av og går til og fra for å høre leksen til de eldste. Blitt grådig god i multitasking ;-P

 

Ser på svarene her at det er vanskelig å se for seg situasjonen uten å kjenne barna også. Jeg løste det slik:

 

1. Ropte "vent litt" til 3 åringen og satte ned 1 åringen, dro pannen av platen, og fysisk forhindret 6 årngen i å fly på broren igjen (tro meg, et strengt og bestemt "Stopp!" el funker ikke på ham når han først blir provosert nok). Så leide (dro) jeg med meg 6 åringen ut av kjøkkenet og til gangen mens jeg forøkte å trøste litt og minne ham på at lego kan ordnes, og at vi skulle snakke sammen etterpå, men nå måtte han bli i gangen til han roet seg ned (en slags time-out i mine øyne i hvertfall). Deretter innom do for å tørke 3 åringen, så ut igjen på kjøkkenet og løfte opp 1 åringen og få sausen på platen igjen mens jeg snakket tl/med 8 åringen (som hadde sluttet å gråte). Fikk ham til å plukke opp legoen og sette seg i trappen for å roe ned litt. Så bar jeg inn på bordet, tok oppå mat og fikk 1 åringen og 3 åringen til sette seg, hentet begge de store guttene (som nå var rolige) og snakket med dem, de sa unnskyld til hverandre og gikk til bors, og så snakket vi om hygglige ting men vi spiste, og stemingen letnet helt. Etterpå var det på do, på med sko og jakker, inn i bil og avgårde. Jeg kunne ikke forlatt de eldste i samme rom når de var sinte på hverandre, og truingen om at kampen ville bli avlyst ville vært nyttesløs siden det var 6 åringen som ville "angrepet" og 8 åringen som skulle spille kamp.

 

2. Bar 3 åringen raskt ut av rommet (time-out), og ba ham bli der. Trøstet de to andre, tørket snørr, tårer og blod og så til at alle hadde det fint, så gikk jeg ut til 3 åringen og pratet med ham om hva som hadde skjedd der inne.

 

 

[Anonym bruker]

God gammeldags juling er det eneste som hjelper! hahahaha...neida

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Joda, det frister litt av og til ;-P

[Anonym bruker]

så ved nr.1 var det egentlig bare 6 åringen som fikk "en slags time-out" da? ingen andre ?!?

og nr.2 Time-out FØR du hadde pratet med han om siyuasjonen?

 

Høres dreven ut på å være vant til å ha 4 barn du, neimen ikke rart det skjer slike situasjoner i slike hjem

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hæ? Slike situasjoner kan da forekomme hvor som helst vel? Søsken pleier normalt sett å krangle litt.

 

Ved nr 1 fikk begge de eldste time-out, altså måte sitte for seg selv og roe ned. Ved nr 3 tok jeg bort 3 åringen som også gråt for å kunne trøste de andre to bedre. Så du mener jeg heller burde satt meg ned og snakket med ham først, før jeg trøstet de andre, eller latt ham være der og hyle slik at han forstrret trøsten av de andre? Godt mulig det hadde vært mer riktig, men min måte var å fokusere på de som fikk vondt først, så på 3 åringen etterpå når de andre var trøstet.

 

Skjønner jo at bildet på familien vår blir veldig feil når jeg tar opp to enkeltsituasjoner som er negative, men slike situasjoner er jo unntak, ikke noe som forekommer hver dag. Det trodde jeg faktisk at dere klarte å forstå selv? At det ikke er normalt å ha det slik hele tiden, hver dag, men at NÅR slike ituajoner kommer, så må man reagere, og spørsmålet da er hvordan. Jeg kunne sikkert nevnt hundre situasjoner fortløpende som jeg kommer på nå som viser hvor kjekt og koselig det er med fire barn, hvor mange fine stunder vi har, men akkurat dette innlegget var jo ment for å finne andre måter å takle vanskelige situasjoner som av og til kan oppstå på.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvertfall at jeg bare kan ha en unge, noe mer får jeg nok ikke til med vettet i behold. Respekt til alva og dere andre! Fatter ikke at noen mener du er helt på jordet her, alva.. Men så hadde jeg bare klart en da, så jeg er kanskje ikke helt på nett her