Hvordan er forholdet mellom deg og mannen i graviditeten?

[Lykkemamma]

Jeg har vært sammen med samme mann i ti år. De siste 3 årene har vi vært aktive prøvere, og ble gravide etter IVF behandling i mai i år.

Jeg er 27 uker på vei nå.

 

I begynnelsen av graviditeten var jeg mye dårlig, en naturlig konsekvens av det var at sexlivet ble satt litt på hold.

Nå er jeg ikke dårlig lenger, men intimiteten mellom meg og mannen har blitt mindre og mindre.

 

Han tar ALDRI initiativ til sex eller kos lenger. Når vi legger oss er det under hver vår dyne, med et god natt og sovgodt-nuss.

 

Før graviditeten var han veldig ivrig i senga, og det gikk aldri en uke uten sex i en eller annen form.

 

Jeg savner veldig nærheten av han. Ikke nødvendigvis sex, men kos og varme. Men den er totalt fraværende.

Det styrker ikke selvtilliten akkurat at vekten øker, og strekkmerkene har begynt å melde seg. Føler meg rett og slett jævlig utiltrekkende.

 

Jeg har forsøkt å prate med han om dette, å han sier at det ikke har noe med meg å gjøre. Han føler bare ikke for sengekos for tiden. Jeg kan jo ikke tvinge han heller.

 

Jeg er kjemperedd for at dette ikke vil bli bedre etter fødselen. Magen og puppene henger, man er trøtt og sliten. Og ikke minst vil underlivet mitt kanskje være rasert...

 

Jeg er så redd for at jeg er i ferd med å miste mannen jeg elsker over alt i verden. Og da melder tanken seg om at babyen vi så lenge har ønsket oss, og strevet for å få, kanskje ikke er verdt det.

 

Jeg klarer ikke å glede meg over babyen i magen. Når jeg er alene vil jeg bare gråte og gråte. Huff... Føler meg så fryktelig ensom til tider...

[mariabee]

Forstår deg veeeldig godt på dette planet her!

vi har vært sammen i snart åtte år og gift 1,5år nå. Sexlivet har alltid vært fint, men siden jeg ble gravid dabbet dette naturlig nok av. Jeg var også plaget med mye kvalme og har hatt en del blødninger i graviditeten slik at sex har liksom vært litt uaktuelt for vår del.

Men av og til så er vel menn sånn at enten er det sex eller ingenting.. Så vi har pratet litt om dette her, og nærhet er vel så viktig i denne perioden som sex. Massasjer, dusje sammen, gjøre ting godt for hverandre osv er ting vi har prøvd. Selvfølgelig blir det ikke hver dag, nå er jeg 35 uker på vei.. Og vektoppgang og en problemer med selve fordøyelsen er det ikke alltid man vil bli kost så himla mye med.

Har fått forståelse her og han kommer med de utroligste kompliment. Så jeg anser meg selv som heldig tross alt. Håper virkelig min kjære mann føler det samme. Så går ikke å maser om det støtt og stadig

[Old Mama]

Forstår deg godt ja! Jeg har det litt på samme måte. Har en mann som er heeelt perfekt men etter jeg bre gravid har vi bare hatt sex 2-3 ganger eller noe slikt... Etter mye "om-og-men" fikk jeg ut av han at han ikke ønsker sex pga. babyen i magen. Han vet det ikke skader babyen men får det liksom ikke til allikevel. Kanskje det er slikt med din mann? Jeg måtte hale ut av han hva som EGENTLIG var problemet. I tillegg endrer jo hormonene seg mye hos oss, noe som gjør at (beklager details...) lukt, smak etc. blir veldig anderledes. Jeg prøver å være tolmodig og forståelsesfull og ikke stresse med at det er pga. magen og den økende str. at han ikke er interessert men heller at hele situasjonen er litt for rar for han til at han greier... Håper alt ordner deg for oss alle etter svangerskapet. Det er jeg helt sikker på!!

[mamMa1 til 2 +1 passasjer:)]

kjenner meg veldig igjen i det du skriver her oppe..jeg har selv vært gravid og fått 2 fantastiske barn og har begge gangene følt litt på det du sier her...husker hvor dårlig selvtilitt man fikk, og dette gjorde d ikke bedre samt at man ble større og større osv..

hormonene gjør d ikke enklere de heller!fint at du har snakket ut om det som plager deg,.menn kan ofte få et annet syn på sin gravide dame..de vil ikke skade barnet eller så synes de det bare er rart å ha sex med henne når barnet litt inni..har du spurt han om dette?selv om du føler at han ikke synes noe om at du har blitt større så kan det faktisk være motsatt..kanskje ha synes du er enda mer atraktiv men at han sliter med nærhet pga .barnet..osv..fortell han at du trenger mer komplimanger..(d gjorde jeg, d funka!)

kommunikasjon er viktig og at han forstår dine behov.at dere møter hverandre i denne tiden. svangerskap kan ofte bli noe annet enn man hadde forventet, men så lenge dere holder sammen, kommuniserer godt med hverandre..så skal du se at det blir bedre (ihvertfall ble d det for meg..) når barnet var ute..ble vi nyforelska igjen..selv om d tok litt tid før vi hadde sex..så brukte vi fantastien..

og brukte tiden på nærhet.

 

ønsker deg lykke til ! ps: du er flott d er jeg sikker på

[Hera_75]

Vi har også mindre sex enn vanlig, og jeg spurte min mann om han tenker på det og synes det er dumt, og han svarte at han synes det er helt i orden, at min kropp har i hans øyne blitt litt "skjør" (selv om jeg ser alt annet enn skjør ut, he,he.) og ikke noe som skal herjes med til hans forlystelse.. Han føler mer for å være litt forsiktig med meg.. Men han vil gjerne kose og er veldig søt og oppmerksom. Han sa han synes jeg er fin med magen, men at han gleder seg til jeg får tilbake min vanlige kropp.

Kanskje din mann synes dette i mye større grad? At han påvirkes av de kroppslige forandringene, selv om han er like glad i deg?

Du kan jo prøve å få frem at selv om dere ikke har så mye sex, så trenger du litt kos og bekreftelse utenom sengen..

[Mamman til Stella og Håkon]

jeg og typen har heller ikke sex lenger..

Mest for at jeg ikke vil det da...det er sånn som du sier "føler meg utiltrekkende" du er ikke alene altså

 

prøv å gled deg over babyen å håpe på at det blir bedre når den kommer

 

[Lykkemamma]

Takk for alle gode ord, søte damer!

 

Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å oppleve dette.

 

Jeg hadde en laaaang prat med min kjære i gårkveld/natt. Satt oppe til klokken var tre. Jeg fikk tømt alle tankene jeg har gått rundt å bært på alene, og han fikk sakt sitt. Det ble mye snørr og tårer, kan jeg love dere...

 

Det kom etter en stund fram at han syns de kropslige forandringene var litt vanskelig å forholde seg til. Ikke at han syns jeg var stygg og uatraktiv, men at det var vanskelig å takle alt for han.

Samtidig som han ikke hadde samme trangen for sex for tiden.

 

Å han innrømmetå ha vært alt for dårlig på å gi komplimenter, og på å kome med kjærtegn. Han sa at han bare så på dette som en fase i livet som skulle være sånn, og at det ville endre seg når babyen er kommet ut.

 

Samtidig kom det fram at han selv slet litt med selvtilliten og kroppen sin. De berømte "sympatikiloene" som fedre ofte får har meldt seg hos han. Ikke at jeg kan se de noen plass, men han mener selv de er der. Å da sier han at det ikke nytter at jeg kommer med komplimenter så lenge han selv føler seg utilpass.

 

Det var uansett godt å få hull på byllen. Det er jo bare tre mnd igjen, så det er vel bare å holde motet oppe...

[blirdettre?]

Kjenner meg og igjen i dette!!

 

Vi har vært sammen i over 10 år og denne gangen prøvde lenge før den satt. Så ble jeg så kvalm de første 3mnd at det var ikke aktuelt med sex.

Nå kjenner jeg at det har blitt litt dårlig vane.

Jeg er så sliten når jeg faller i senga at jeg orker ingenting, og spesielt når jeg føler meg så oppstoppet og oppblåst.

De gangene jeg prøver litt kosing synes jeg at han blir såååå ivrig at jeg bare backer unnå, det blir bare alt for mye. Må vel ta en prat og sett av litt tid til hverandre, har vel fortsatt noen mnd igjen før terminen.....

 

 

[Makko med to små gutter]

Hva med å ta litt initiativ selv? -Senga deres er vel ikke så stor, så du greier nok å rulle deg over :-P Om ikke nødvendigvis for sex, men for kos...

 

Her virker det ikke som mannens sex lyst har avtatt(min har). Han synes store gravide damer er sexy...

[Hera_75]

Så bra, lykkemamma!

Noen ganger er det ikke nødvendig å løse alle problemer, men bare å få sagt alt det som må sies - la den andre skjønne hva man grubler på - er nok til at tingene ikke kjennes så vanskelige og vonde, samt at man ikke blir så usikker..

Lykke til med resten av svangerskapet - som mannen din sier, det er jo en forbigående periode!

 

[Plutselig_gravid]

Kjenner meg HELT igjen i det du skriver. Både i forrige og dette svangerskapet. Kan trøste deg med at det ble som normalt igjen da barnet ble født