usikker

[Anonym bruker]

er samboer med to barn. vi har hatt et noe turbulent forhold, jeg har vært en del misfornøyd med forholdet og med han også med meg selv, han er rolig men har temperament og lav selvtillit, utålmodig og noe humørsyk. Vi har nok funnet hverandre og blitt værende sammen i 10 år fordi vi er ganske like, men også trygghet. Når vi har konflikt, eller krangel, kan han utagere med å hive noe eller knuse noe. Dette gav jeg beskjed om ikke skulle skje med ungene i nærheten. Det har gått fint, dvs, en gang det skjedde i nærheten av ene barnet, da gikk vi noen ganger i samtale. Ok, jeg vet at han sprekker av og til, og når han er i dårlig humør er jeg redd for dette. Det vet han. Særlig er jeg redd for at han skal sprekke overfor ungene. Han har tatt eldste barnet og lagt i gulvet og da tror jeg barnet ble skremt. Det jeg er misfornøyd med nå er at jeg har ansvaret for hus og hjem og barn, han utfører oppgaver, men jeg føler han tar for lite ansvar. Nå prøvde jeg å konfrontere han med det. Det endte med at han kvelden etter knuste et glass og jeg var etter han for å få han til å tørke skikkelig opp. Jeg var opprørt over hendelsen fordi det kom uventet, og følte en blanding av angst, depresjon og sinne. Konflikten ble derfor økt og det endte med at han sparka til meg mens jeg satt på do, og jeg ble sparka av doen men slo meg ikke, han sier også at han bare ville dytte meg av doen. Ungene var i naborommet, men jeg tror ikke de fikk det med seg. Nå føler jeg at dette må være et veiskille. Slutt på å være etter han, fortelle han hva han skal gjøre, osv, men likevel: Er det mulig å fortsette et forhold når fysisk makt er brukt mot den andre? Og jeg vet jo at jeg kommer ikke til å klare å være ikke misfornøyd hele tida. Og han kommer til å utagere igjen. Hvordan ser dette ut utenfra?Takker for svar.

[Anonym bruker]

DU er IKKE mora hans. Jeg ville avsluttet det forholde for lenge siden!!!!!!!

Og JA barna får med seg hva som skjer!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vel etter mange års prøving og feiling har jeg nå innsett at et lignende forhold ikke går. Så nå flytter vi fra hverandre. Det eneste som har endret seg disse årene, er at mannen her har innsett at en slik ustabil oppførsel verken er bra for ungene eller oss. Han har søkt hjelp (det er noen år siden) men det har enda ikke hjulpet stort.

 

Det verste er at jeg virkelig elsker denne mannen(de bra periodene er jo VIRKELIG bra), men med 3 barn har jeg ikke noe valg. Kan ikke være egoistisk og la dem vokse opp med dette. Jeg har prøvd ALT(formye)!!!!!

 

Nå er det på tide å konsentrere seg 150% om barna og litt den forsømte meg

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Så bra at du har funnet ut det. Er ofte bra og skrive ned og lese det etterpå da skjønner man ofte hvor galt det er.

 

Masse lykke til med bruddet og veien videre!!

[Anonym bruker]

Anonym 1 her, jeg har ikke valgt å bryte enda, men kjenner at dette forholdet er på ville veger. Ville gjerne høre mer fra lignende forhold. Er det galskap eller kan en slik hendelse føre oss sammen igjen? Masse blandede følelser her, har så lite lyst til å gi opp, da minsten er under 1 år. Innser at jeg har vært etter han og kontrollert han og kritisert han masse. Fins det forhold der ute som takler temperament?