Jeg ser ned på meg selv pga jobben min...

[Anonym bruker]

Jeg er vaskekjerring... Faktisk kanskje god på det også. Har vært vaskekjerring i fem måneder nå. To og en halv måned under et nytt team og jeg har allerede rukket og bli en viktig støttespiller for teamlederen min. Problemmet er at jeg gremmes over meg selv over at jeg faktisk jobber som vaskekjerring... Når noen spørr hva jeg driver med svarer jeg at jeg er vaskekjerring, midlertidlig... Jobb må man jo ha osv..

De jeg vasker for vet ikke engang hva jeg heter for som regel så tiltales vi med "ehh du" og tro det eller ei så passer det meg helt fint...

Jeg har ikke noe i mot mine kollegaer som har vært vaskekjerringer/renholdsmedarbeidere/servicemedarbeidere i mange år og trives med et. Jeg trives ikke med det og min store skrekk er at jeg skal gro fast som vaskekjerring.

Når hovedplusset i hele arbeidshverdagen er at jeg får gå hjem når jeg er ferdig blir det litt for enkelt for meg. Jeg trenger mentale utfordringer...

 

Har utrolig lyst til å ta mer utdannelse, men har ikke råd sånn ting er nå så jeg må nok vente et år eller to før jeg kommer ut av denne jobben. Noen som har noen tips til hvordan jeg skal bli komfertabel med at jeg er vaskekjerring??

[Anonym bruker]

Smil til de du vasker for, prøv å få til en slags komunikasjon med de sånn at de kan bli kjent med deg. Grunnen til at de sier eeeh du? Er fordi de ikke vet hva du heter og ikke har pratet med deg. Jobben til de du vasker for er å gjøre whatever på det kontoret/butikken eller hvor du nå enn vasker...nå de kommer hjem kan jeg love deg at de må vaske de også.

 

Tenk på hvor møkkete det hadde vært der om du eller dine kollegaer ikke kom å vasket. Jeg satt alltid pris på at renholdspersonalet kom, det ble rent og pent og det var hyggelig å slå av en prat.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk ekstremt blid og hyggelig på jobb, og sørger for at kunden er fornøyde når jeg går igjen.. Jeg bare kjenner at jeg ikke vil blir knyttet opp som vaskekjerring gjennom navnet mitt ( ja, det er bissart). Føler virkelig at det å jobbe som servicemedarbeider er under meg og jeg sliter noe voldsomt med å akseptere at jeg skal drive med dette en stund fremover for å sikre meg og barna en inntekt.

[Anonym bruker]

Hva med å kalle deg noe annet enn vaskekjerring? Du driver med renhold. Du er vel strengt talt renholdsansvarlig på stedet du jobber?

 

Tenk så viktig det er. Hva om du hadde droppet å komme på jobb et par måneder. Da hadde det vært trivelig der du vasker...

 

Det er flott at du har innstillingen at du heller jobber med en lavere ansett jobb fremfor å sette deg til rette å kreve stønader.

 

Kanskje du kan studere deltid ved siden av jobben? Da kan du fortsatt jobbe fult, men slipper å slite deg heeelt ut med studier. På høyskoler og universiteter koster det nesten ingenting. Det er bøkene som er dyre og mange av de kan du kjøpe rimeligere brukt.

 

Renholdsarbeideren på jobben min er kjempeflink og smiler og snakker med alle. Alle stopper å snakker med henne og synes det er hyggelig når hun kommer å vasker rundt oss. Og vi vet navnet hennes Hun er også venn med endel på jobben på facebook og endel av bedriften vår. Så snakk med folk og bli kjent, så kanskje det hjelper?

[Anonym bruker]

Vi har fast ansatte renholdere på min jobb, dyktige damer som gjør en god jobb og som vi ser på som kolegaer. De som jeg ser ned på i arbeidslivet er butikk"damer" som er så jålete og overlegne at jeg får lyst: til å skrike ut høyt: HEY, du jobber i butikk, ikke på nobelinstituttet, kan du være så snill å gi meg litt service her, jeg tjener fire ganger så mye som deg og har lang utdannelse så kan du hoppe ned av den høye hesten din, vær så snill....

Forøvrig så respekterer jeg dyktige butikkmedarbeidere og alle andre som gjør en god og viktig jobb

[Anonym bruker]

Jeg har egen bedrift innen renhold. Foreløpig ingen ansatte.

 

Og jeg LIKER jobben min, selv om å vaske ikke er min hovedinteresse. Grunnen er enkel - jeg slipper å forholde meg ansikt til ansikt til mine kunder, men det er ALLTID strålende fornøyde med jobben jeg gjør

 

Kan forstå det med manglende utfordringer, men for meg er det helt perfekt, da jeg i mange år har hatt en jobb som har vært FOR mentalt krevende og utfordrende. Jeg orker ikke det lenger.

 

Syns bare det er SÅ deilig å vite at jeg er litt usynlig, og med alltid fornøyde kunder Og så kommer det penger inn i kassen, uten at jeg føler meg utslitt hver dag

 

Kall deg renholder, for det er det du er. Vaskekjerring er et gammelt begrep en ikke bruker lenger i hele tatt. Og vær stolt av at du får til jobben din og har blitt en viktig brikke i ditt team

[Anonym bruker]

Kjære vaskekjerringen, hva hadde vel verden gjort uten deg? Akkurat som hva pokker skulle vi gjort uten leger? Eller de som produserer kjøttdeig?

[Anonym bruker]

Jeg er klar over at jeg er i et yrke hvor det trengs dyktige medarbeidere og det er jobb som synes.. Det var ikke akkurat drømmen min å bli vaskekjærring... Jeg har egentlig en utdannelse som jeg ikke har brukt og vil inn i noe som er mindre fysisk krevende etterhvert.

Har vurdert å studere deltid, men har dessverre ikke mulighet enda... (har ikke råd og tørr ikke å dra på meg mer gjeld før vi mestrer den vi har nå)

Må smøre meg med tålmodighet i iallefall et år til, men desverre er ikke tålmodighet mitt store lodd...

 

Føler at jeg har mistet selvrespekten helt, selv om det er en ærlig jobb, en jobb som betaler godt og ikke minst gjør at jeg kan stå på egne ben...

 

[Anonym bruker]

Jeg har veldig respekt for renholdere. Uten dem hadde mye stoppet opp. Ingen her som ville sendt barna i barnehage eller skole hvis ikke det var renhold der. Jeg ser på renholdere som en viktig ansatt,på linje med de andre arbeiderene uansett bedrift.

[Anonym bruker]

Been there, felt the same. Grunnen er at jeg egentlig er noe annet. Og det er sikkert du også.