Om time-out...

[tullla]

Fikk bare lyst til å dele denne videoen om bruk av time-out mot barn.

http://ringblomst.no/wordpress/?p=29

 

 

[Anonym bruker]

Så enig, så enig. Det er en straff, og barn bør oppdras, ikke straffes.

[Anonym bruker]

Minner litt om hva jeg tenkte da jeg fikk ris på baken som liten..... Hevn, og nok gale ting til å veie opp for straffen jeg hadde fått...

 

Kan ikke huske en eneste av de tingene jeg hadde gjort for å få ris, men husker enda straffen og tankene i etterkant.

 

Og det er vel derfor jeg heller ikke har brukt slike virkemidler som ris og time out i min oppdragelse av mine barn

[Anonym bruker]

Har alltid vært imot time-out. Skremmende med den påvirkningen vi har fått via TV som gjør at bruken av denne straffemetoden har økt enormt i Norge. Kunne aldri falle meg inn å bruke time-out overfor mine barn. De skal få være så trygge som mulige under oppveksten.

[Anonym bruker]

For ikke snakke om påvirkning fra helsesøstre... Der er det skrikekurer og timeout som er løsningen på det meste... huff..

[Anonym bruker]

Jeg praktiserer time out, dvs hos oss heter det å sitte i trappa.

Funker fint som bare det. Det er alltid en advarsel først.

Skal vi opppdra en haug med drittunger eller skal barn lære å oppføre seg???

De er 21/2 og 4 år og kom ikke å fortell at minste ikke er stor nok. Hun skjønner. Til opplysning så har jeg 4 barn,men de to største er litt store..

[Anonym bruker]

Greia er det finnes bedre, mer effektive metoder enn time out..

Så ja, det går an å lære ungene å oppføre seg uten bruk av straff, en lærer de konsekvenser av handlingen i stedet.

[Anonym bruker]

Er det så forferdelig straff det da.....å måtte sitte i en trapp i to min for en snart 3-åring for f.eks for å ha oppført seg som en rabiat ved middagsbordet.....?

Vi synes det er akkurat passe....og klart det er ikke gøy å sitte der...men straff...? Heller en konskvens vil jeg si:)

[Anonym bruker]

Både og, vil jeg si.

Det kan bli oppfattet av barnet som et ubehag (da definert som straff) eller som en konsekvens av å bli rabiat ved bordet. Dersom konsekvens, vil det si at det har foregått en læring, og dette skjer da kun over tid (dvs. hver gang jeg er rabiat, blir jeg sendt i trappa). Denne læringen vil da si at barnet har ved flere anledninger vært rabiat i den situasjonen for at vi skal kunne kalle det en konsekvens, og da er det vel bedre å være proaktiv ta tak i grunnen til at han går amok ved matbordet enn å sende ham ut for det? Vi kan ved observasjon heller ikke konstatere at han ikke syns det å bli sendt i trappen er et ubehag, og for adferdanalyse blir kun observerbar adferd tolket (ikke hva vi tror barnet tror/tenker feks). En observerbar handling som peker i retning av at dette blir oppfattet som straff, er at dersom barnet blir sendt ut på trappa flere ganger, og at han ved senere anledninger regarer med en av følgende: A) adferden øker i frekvens og en vil merke stadig økende frustrasjon eller adferden skjules mer og mer for de som kan utøve konsekvensen/ubehaget og foregår i det skjulte.

(sorry at dette ble tørt, er læringsnørd på mitt hjerte :-)

[Anonym bruker]

"De er 21/2 og 4 år og kom ikke å fortell at minste ikke er stor nok. Hun skjønner. "

 

Gratulerer med en sensasjon av en unge! Fantastisk hvor mane av disse vidunderbarna som er barn av DiB-mødre. Litt trist at all denne genialiteten tydeligvis forsvinner etterhvert, Norge er jo ikke akkurat plaget med genier.

[Anonym bruker]

Jeg har snart voksne barn, og har aldri hatt behov for å bruke time out, selv overfor det barnet med bl a ADHD.

 

Og siden jeg fikk ris selv som barn(meg over her) som også nok var koblet med litt time out(tenke over hva jeg hadde gjort, alene), så vet jeg litt om hva barn som straffes slik tenker.

 

Ikke at time out er det samme som ris, men tankene er mye de samme. Og jeg tenkte hevn, og å spekulere ut mer galt å gjøre, fordi jeg syns ALLTID at straffen var for hard.

 

Så dere med små barn som bruker time out.... Dere vet enda ikke resulatet, og dere vet IKKE hva barnet tenker mens det sitter der. Det er nemlig forskjell på å ha utbytte av en slik metode, og det å ha lydige barn.....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er time-out effektivt! Det er jo derfor den finnes!

 

Men at den er effektiv betyr vel ikke at den er bra for barnet? Det betyr kanskje heller at den er bra for den voksne? Og det er derfor mange synes det er vanskelig å praktisere alternativer til time-out, fordi det ofte krever litt mer tålmodighet.

 

Time-out er en måte å skremme barna til å være "lydige" på. Time-out er en straff. Selv om noen voksne liker å kalle det konsekvens for å pynte på egne handlinger. Time-out er nøyaktig det samme som skammekroken var i gamle dager, vi bruker bare litt mer rosenrøde ord for å beskrive time-out.

 

Konsekvens er: Barnet nekter å ta på regntøy, går ut i regneværet og blir våt og kald.

Straff er: Barnet nekter å ta på regntøy og blir satt i time-out for å være lydig.

[Anonym bruker]

Vi bruker time-out i trappa. 2 min, vi forlater aldri barnet, vi sitter i trappa sammen med det og snakker med det og forklarer hvorfor det måtte i trappa. Bruker en time-out krever det en forklaring til barnet og en samtale som barnet faktisk forstår, på barnet sitt høyde nivå, du skal ikke stå å braute over det. En skal ikke "slenge" barnet fra seg og be det sitte der og tenke over hva det har gjort.

[Anonym bruker]

vi har begynt å bruke en form for time-out for vår datter på 2,5 år.

Hun har lært å sutre.... og vil ikke gi seg med lyden uansett.

Hvis hun ikke vil gi seg, sier vi at hun må gå på rommet å sutre og kan komme tilbake når hun er ferdig.

Vi fulgte henne første gang. Nå går hun selv og kommer tilbake når hun er ferdig med sutringen.

 

Fungerer helt fint og sutringen er på retur!