Hva gjør du når du blir forbanna?

[mamma til lillingen]

Tips for å bli kvitt et humør som ikke fanden selv ville trives med? Prøver fortvilt å konfigurere nye drittmobilen min som kosta skjorta, nå har jeg mest lyst til å gi den et par runder i blenderen for så å mate den til gubben som bare sier "jammen jeg vet heller ikke hvordan man skal ordne det".

 

Bruker vanligvis å bare gå å sove når jeg blir sint, men usj, det er jo så kjedelig. Kjenner både klump i halsen og røyk ut av ørene og alt på en gang nå, er ikke helt sikker på om noe annet enn søvn hjelper, men likevel... Hormontroll? Meg? Neeeeeeei

[Jenny251210]

Gud nå fikk du meg til å le!!!!!!!!!!!!!!!! :)

Måte lese den til mannen her, og jammen meg flirte ikke han og kjente seg igjen.

 

Humøret mitt er og grusomt.....uff. Vet ikke hva som hjelper.

[*herlig* Fødeklar! <3]

Enda en til som ler her

Det er så GODT og vite at man ikke er den eneste,og at flere har det på samme måte! Vi får bare holde ut jenter! ;d

[Oppnedx2]

Jeg får lyst å kjøre hele typen i blendern når jeg hører standar frasen hans til alt "jammen det ordner seg " !!!!!!!!!!!!! Da skifter jeg personlighet.

 

Så nei, ingen tips . Heheh.

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Huff...kjente meg igjen her gitt! Stakkars snille mannen min... Jeg prøver så godt jeg kan å bite tenna sammen, og føler noen ganger at jeg biter så hardt at fyllingene knuser.. Har mått gå i dusjen å grine en gang eller to, fordi jeg har blitt så sinna at det koker inni meg - for noe så tullete som at han ikke skylte av såpe når han vasket opp eller når han fikk brukt "feil" melk i sausen... Gleder meg til å bli normal igjen:)

[Vilhaentil!]

Jeg oppfører meg som om jeg er gravid, altså fullstendig irrasjonelt og tåpelig til tider, selv om jeg vet det selv der og da klarer jeg ikke å la være.. Heldigvis er jeg bittelitt bedre dette sv.skap enn de 2 forrige og henter meg fort inn igjen etter ublåsningen:)

 

Hvis mannen blir irritert på den tåplige oppførslen min blir jeg bare enda sintere og begynner i tillegg å gråte for jeg føler meg som verdens verste menneske! Heldigvis tror jeg han har skjønt tegninga nå, og skygger banen evt. tar seg av guttungen hvis det er han jeg er sinna på.. Litt verre å leve med dette humøret nå når vi har barn merker jeg, det var lettere når det bare var mannen det gikk utover, hehe;)

[Jenny251210]

Mannen lagde boller i stad, og jeg vil ha med masse rosiner. Fant bare to stk i bolla, og ble så forbanna at jeg kasta den i veggen.

 

Helt sykt å bli så sur.....og ikke minst, barnslig. Men jeg klarer ikke styre meg.....kjenner det koker av alt. Også begynner jeg å grine etterpå.

 

10 uker igjen....sukk.

[mamma til lillingen]

Haha, nå gikk gubben å la seg. Svarte, hva skal jeg gjøre da??? Kanskje gå å spise litt sjokoladekake? Hmmm

[høstjenta ~ lille vesla mi]

he he...nå sitter jeg og kjæresten å ler av deg som kaster boller i veggen, ser det liksom for oss! Ekke lett for mannfolka heller, prøver å gjøre så godt de kan liksom:)

[KmammaK]

Ingen ting hjelper sånn egentlig.. hehe!

Men noen ganger så blir jeg så forbanna at jeg begynner å le for det er jo egentlig så patetisk.. men hvis jeg ikke klarer å komme dit, så er det bare drit.. og alle rundt er drit, og alt er ufattelig teit..

Hjelper å skrike litt, hjelper litt å gå ut i frisk luft, men mest av alt hjelper det å være forbanna på NOEN.. hehe

stakkar de rundt meg..

men det hjelper litt..

og så hjelper det noen ganger å grine litt..

bare få det ut...

uuuuuuuuuuuuut med frustrasjooooonen!

Vi er en fin gjeng!

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Hehe. Tja, nå er det ikke så veldig ofte jeg blir sint egentlig, har hatt et svangerskap med BEDRE humør enn ellers og har ikke lidd av hormontrollsyken

MEN joda, som istad da jeg ble skikkelig forbanna og lei meg av 6-åringen min som ikke alltid er like enkel, så ble jeg kvitt dritten av å få en stor omfavnelse av mannen min (som jeg veldig sjelden krangler med eller er sint på) som hadde kjøpt en nydelig orkide til meg, og fikk gråte litt på skulderen hans, så (etter en alvorsprat med guttungen) dro jeg i stallen og møkket for hesten vår, og det er noe som alltid hjelper. Både kosen, blomstene og stalljobbinga altså Så da var jeg i godt humør da jeg kom hjem, selv om jeg visstnok så veldig sliten ut hehe.

[Gjest Mentha♥med kul på magen♥]

Kjenner det koker i topplokket av ingenting om dagen.. For å hindre at det skal gå utover altfor mange av de stakkars uskyldige rundt meg krangler jeg heller med alle de useriøse og irrasjonelle innleggene på anonymforum. Det er et herlig utløp for hormoner! Og så liker jeg det fordi man blir ikke sinna på en person, men en påstand, og dermed slipper samvittigheten min å lide for det Er ikke noe flink til å diskutere og krangle ellers, så disse innleggene fungerer som en god sikkerhetsventil for meg

Ellers er jeg veldig flink til å smelle med dører og brøle så veggene rister (men så er jeg heldig og er alene hjemme på dagtid da).

 

Kjenner meg (dessverre?) igjen i en del av innleggene her.. Stakkars sambo har fått gjennomgå for småting som egentlig ikke er verdt en kalori engang! Som å slenge nøklene på stuebordet i steden for å henge de på nøklekroken i gangen, rydde kaffekoppen ut på kjøkkenbenken, men ikke sette i oppvaskmaskinen som står rett under koppen. "Nei, fyrstikkene skal ligge UNDER kaffebordet, ikke oppå! Åh, herregud altså, er det så vanskelig?!" Filleting! Vanligvis når jeg blir grinete så er det fordi jeg er sulten, men når sambo prøver forsiktig å hinte frampå at jeg kanskje skal ta meg noe mat får han bare slengt etter seg at "er jeg ikke svær nok ennå??!" Huff, stakkars mann...

 

Trøsten er at det går over (håper jeg)!

[kath gutt07 & jente10]

jeg har et tips, som hjelper for meg i hvertfall.

 

jeg vasker. og rydder, og omorganiserer skaper og skuffer....

 

Han er selvfølgelig bare fornøyd med det, da slipper han.