der hvor barnefaren har fulle og hele ansvaret/foreldreretten til barnet...

[Anonym bruker]

får sikkert litt pepper nå; men jeg skjønner ikke hvordan en mor kan gi ifra seg barnet slikt!

Ja jeg skjønner de som virkelig sliter med diverse ting, men de som har det helt fint, tjener bra og har både råd og tid til barnet...

 

jeg hadde aldri kunne gitt fra meg hele ansvaret for vårt barn! Jeg kan ikke tenke meg flere dager uten henne, ikke EN dag engang(nå er hun baby da, men uansett...)...det er jo det mest dyrebare man har!

[Anonym bruker]

Fordi det er ikke slik at mor eier barnet og kan bestemme dette alene.

 

Det er nok like vanskelig for mange fedre som det er for mødre. Så hvorfor skal barnet alltid tilhøre mor?

[Anonym bruker]

Hos oss valgte barnet det selv da han ble gammel nok (over 12), og flyttet fra sin mor til oss. Mor hadde ikke så mye hun skulle sagt, men hun likte det ikke noe særlig. Gutten trivdes ikke hos sin mor, så da valgte han pappaen når han fikk lov.

[Anonym bruker]

Enig i at det føles utenkelig og feil, men man kan jo ikke alltid vite hvordan andre tenker. Jeg kjenner derimot en alenepappa som var så heldig å få en sønn, selv om eksen hans kort tid etter hun fant ut hun var gravid, bestemte seg for at hun ikke ville ha barn. Hun kunne valgt abort, noe som ville vært helt forferdelig. Hun kunne også adoptert barnet bort til noen fremmede, men hun valgte å la barnefar få ansvaret alene. Det står det respekt av, mener jeg. Heller det enn abort ene og alene fordi man ikke har "festet fra seg"!

[Anonym bruker]

Jeg synes det vitner om utrolig egoisme fra blandt annet deg HI, at det viktigste grunnen er at DU ikke orker å leve flere dager uten ditt barn.

Hva med far og barnet?Tror du ikke far (de fleste i alle fall...) føler det på samme vis?Hvorfor er DIN lengsel viktigere enn HANS?

Og om barnet heller ønsker å bo med far?Er det ikke da viktig hva barnet føler?

Nei,jeg synes at det viser en god mor, som setter først og fremst barnet sitt fremst!Hadde jeg og min mann gått fra hverandre, hadde det ikke vært noe automatikk i at jeg skulle ha barna, faren hadde kunne gjort en minst like god jobb med dem som meg=)

[Anonym bruker]

Kanskje fordi moren i motsetning til deg setter barnas behov foran sitt eget?

 

Hørt om da kong Solomon skulle avgjøre skjebnen til et barn to damer hevdet det var mor til? Han bestemte å dele barnet i to og gi dem hver sin halvdel. Da nr 1 sa at da var det bedre at nr 2 fikk barnet, skjønte kongen at hun var barnets rette mor.

 

På samme måte kan en god mor i en konfliktflyllt situasjon komme til at det er bedre å gi seg og la barnet få en fredelig oppvekst enn å fortsette konflikten.

 

Eller en mor kan lytte til sitt barns ønske selv om det skjærer henne i hjertet.

[Anonym bruker]

Godt sakt!

 

Forstår godt at tanken på å gi fra seg barnet sitt kan føles utenkelig, men tanken på å ikke gjøre det som er best for barnet må jo være enda vanskeligere.

[Anonym bruker]

du er tydelighvis ikke gammel nok til å høste noen erfaringer på dette området.

Det skal mye til for å gi fra seg sitt eget barn, det skal jeg være enig i, men det kan også vise at en gjør det beste for barnet sitt, og ikke er egoistisk og bare tenker på seg selv, og hva det måtte gi av savn og slike ting.

 

jeg blir sikkert dømt av mange av dere nå, men jeg hadde en opprivende skilsmisse, som kom brått på meg, hadde ingen anelse.jeg var alene, langt fra min familie, ca 5 timer i bil, og jeg kunne ikke klare å rive opp en 4 år gammel jente fra det hun hadde av familie,venner og alt det sosiale, hun hadde på pappaens hjemplass.

Jeg lot faren ha henne til jeg selv var kommet i orden, noe som egentlig ikke gjorde saken lettere, og etter at hun hadde væt der alene, så så jeg det at hun hadde det aller best der, med faren sin...

så jeg er ei som har samvært med min datter, som snart er 15 år, og det går kjempegreit, hun stortrives.

jeg har ofret mye, men så lenge hun har det bra, så har jeg det bra.

Jeg kan noen ganger angre, men jeg hadde ikke noen førsterett på henne, for vi var to, men jeg synes dette var til det beste for henne.

[☆☆☆]

Respekt til deg som evner å sette din datters behov foran dine egne

[Anonym bruker]

Endelig noen mødre som kan se lenger enn sin egen nestetipp!You go girl!!!!=)

[Anonym bruker]

17.22 her...

 

det har vært mange tøffe tak, og har grine mang en kveld, men for jenta mi, så var det det beste jeg kunne gjøre den gangen.

I dag bebreider ho meg ikke, heldighvis, hun har alle vennene sine hos sin far, men hun er her så ofte hun vil.Vi har et veldig godt forhold, selv om vi ikke bor i sammen,Hun er her også alle de lange feriene, hun velger selv, og da kommer hun :-)

og så lenge hun ikke bebreider meg for det jeg gjorde den gangen, så syns jeg ikke at andre har noen rett til å dømme meg, men de har det vært mange av, men jeg har hele tiden følt at jeg gjorde det rette....

Jeg måtte gjøre det beste ut av det, og det jobber jeg enda, når hun er her hos meg.

 

men lett har det aldri vært....

 

tusen takk for støtten :-) føler jeg har fått fra et par etter at jeg skrev innlegget....

[Anonym bruker]

Om jeg blir en like god mor som deg, skal jeg være fornøyd.

 

Og som du sier, det er ikke opp til andre, som ikke er inne i situasjonen, å dømme deg. Et godt skussmål fra datteren din er den beste attesten du kan få

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du HI?

Du virker tragisk og umoden ut!!

For det første tror du at du har mer rett på barnet ditt enn pappaen?!?

Og det og faktisk sette barnets sitt behov foran sitt eget står det RESPEKT av!!

Slik som den mammaen i innlegget ovenfor meg gjorde!!

Hadde jeg klart det? Tvilsomt, men hvis jeg visste at barna hadde det bedre hos faren, så JA!

Jeg hadde sikkert grått meg i søvn hver kveld men barnet kommer først!!

[Anonym bruker]

17.22 her, igjen.

 

tusen takk, dere skal vite det at jeg har aldri fått så mange fine ord fra noen, noen gang....får nesten tårer i øynene jeg, at det er noen som kan forstå det jeg har gjort.

 

og jeg har aldri fortalt dette inne på et forum,som jeg må stå frem, for jeg er redd at jeg får så hatten passer....og sånt orker jeg ikke,ikke fra dere jeg ikke kjenner,for dere kjenner ikke meg.

 

så det at det faktisk er noen som forstår meg, det overrasker meg, og gleder meg veldig :-))

[Anonym bruker]

Merkelig hvordan HI holder seg borte fra tråden.

 

Har hun innsett at hun tråkket i salaten med fordommene og egoismen sin?

 

Og ja da; jeg veit at det finnes annet å gjøre enn å henge her i timesvis, men man pleier jo å føkge med trådene sine en stund, i hvert fall når man slenger ut noe såpass kontroversielt.

[Anonym bruker]

18:14:

 

jeg har et barn som våknet og da gir jeg henne min fulle og hele oppmerksomhet!DERFOR har jeg ikke vært her for nå

 

klart jeg skjønner at vi må lytte til hva barnet selv vil også, jeg er ikke egoistisk altså....men jeg mener der hvor det ikke er noe grunn(og barnet ikke KAN uttale seg) så skjønner jeg ikke hvordan noen kan gi ifra seg barnet! Har et tilfelle her hvor jeg bor, INGEN grunn for at moren ikke kunne ha barnet ,sa hun selv også), men faren ville gjerne ha barnet så hun har nesten ikke kontakt med barnet!DET skjønner jeg ikke!

[Anonym bruker]

17.22

 

vet du hva...det kan ikke jeg heller skjønne.

så på det punktet er jeg enig med deg.

[Anonym bruker]

i saker der mor innser selv at far er en bedre omsorgsperson for barnet og hun gir fra seg hovedomsorgen,så er hun en fantastisk god mor!for hun ser barnets behov før sine egne,og DET står det respekt av synes jeg!

[Anonym bruker]

signerer stjerna!