Er det forseint?

[Anonym bruker]

Jeg har i mange år slitt med min samboer, svigerfamilien osv... Har funnet meg i mye, svelget mange kameler. Enda er han her, sist unnskyldte han seg for sin oppførsel og ville ikke flytte.

 

For 3år siden traff jeg en mann, han kjøpte bolig til oss, men jeg taklet ikke dette og gikk tilbake til min nåværende samboer.

 

Vi har 1 sønn sammen, jeg har 1 fra før, som han har kjent siden han ble født, jeg var 8mnd på vei da jeg traff han.

 

Jeg ønsket meg nr 3, det er her mulig problem kommer inn. Jeg ble raskt gravid med nr 3 på en ferie vi var på sammen.

 

Nå som magen vokser blir jeg mer og mer sikker på meg selv og vil gå, men hva er vitsen når jeg ikke klarer å holde meg unna mannen i mer enn noen timer. Han har altids kommet tilbake, men jeg føler at tiden begynner å komme nå, der jeg skal klare å være alene med barna og babyen. Jeg er jo ellers mye alene og det er IKKE mye hjelp å få alikevel.

 

Men så er saken den at jeg traff han x`n min tilfeldig i helgen, jeg gikk forbi han mange ganger der vi var, jeg vet ikke om han så meg. Jeg savner han, men tenker at hallo du er gravid med annens barn, nå har du null sjans på å få han tilbake. Den sjansen har gått for lenge siden.

 

MEN jeg traff jo min nåværende samboer da jeg var 8mnd på vei, så hvorfor ikke prøve denne gangen også? Eller nå har jeg jo 2 andre barn å.

 

Hva hadde dere gjort? Eller ikke gjort.

[Gjest]

Jeg ville ha satt barna før meg selv og droppet sjekkingen i den situasjonen du er i nå. Dessuten ville jeg ha oppsøkt hjelp dersom du er like ustabil som du virker som utfra dette innlegget.

[Anonym bruker]

Jeg er for en gangs skyld helt enig med overlord...

[Anonym bruker]

Ustabil fordi jeg prøvde å få forholdet til å fungere gang på gang?

Jeg er ikke den som lett gir opp et forhold med barnets far.

 

H.I

[Anonym bruker]

Å tenke på andre i din situasjon, er det som er tullete. Skal du ut av det forholdet du er i, så må du velge å stå på egne bein til du "finner deg selv igjen". Ikke rett i armene på en annen.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er jo sant!

 

Det er det jeg ikke tørr å gjøre helt, dumme meg.

 

H.I

[Gjest]

Neivel, det du skriver tyder på det motsatte, men deg om det..

 

Dersom forholdet ikke fungerer kan det jo selvsagt være til det beste å gå hver til sitt, men vis i tilfelle at du greier deg alene før du hopper inn i et nytt forhold. Akkurat nå er det barna som er viktige, ikke ditt miserable kjærlighetsliv.

[Anonym bruker]

Ikke gå fra én mann rett til en annen!

Vis at du kan stå på egne ben, og velg en mann ut fra at du er glad i han, og ikke fordi du "trenger" en mann!

Finn deg sjøl, før du finner en ny mann!