Er "time-out" helt ut?

[Anonym bruker]

Hva lærer man nå? Skal man bruke time-out aller ikke? Aldersbestemt? Begrunnelse? Hvordan skal time-out foregå?

[Anonym bruker]

Time-out er en glorifisert skammekrok. Den har ingen hensikt dersom barnet ikke er netalt avansert nok til å forstå konsekvenser og har noe evne til konsekvensanalyse. En toåring har ikke utviklet denne evnen.

 

Nå er det mange som ikke helt hva en time-out er og forveksler det med avledningsmanøvre som inneholder skjermingstiltak der og da.

[Anonym bruker]

Tja... ut og ut... noen barn fungerer det jo på, men en straff forutsetter jo uansett at barnet er stort nok til å forstå det.

Når hun i den tråden som er meldt til barnevernet bruker timeout på en toåring så har hun bommet stygt. (Uten at jeg orker å blande meg inn i den tråden for hun er jo klin gæærn dama!)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg setter datteren min i en stol i stuen i 2 minutter,tar henne bort fra situasjonen hun blir "straffet" for. Er dette galt?

[Anonym bruker]

Det er helt uten hensikt. Datteren din har ingen forutsetninger for å lære noe særlig av det.

[magica fra tryll]

Det har, i min verden aldri vært "in"! Skammekrok er noe jeg ikke ville nedverdiget meg som voksen til å bruke!

[Anonym bruker]

det finnes ingen fasit. Og JEG mener ikke timeout er skadelig for et barn på 2,5 år som faktisk forstår hva du sier til det og kommuniserer tilbake at det forstår.

Hadde man klapset, knipset, dasket, stengt inne eller liknende, DET HADDE VÆRT BARNEMISHANDLING!

Noen barn trenger å ha et fast sted å komme til for å bli tatt ut av situasjonen eller for å komme ut av det de har blitt fiksert på (som å lugge søsken igjen og igjen)

 

Vi sitter i trappa i gangen og snakker sammen. Noen ganger for at barnet skal komme ut av situasjonen og tenke seg om, noen ganger går barnet dit selv fordi det vil furte i fred over å ikke ha fått viljen sin, andre ganger fordi det må sitte der litt alene for å tenke seg om.

Jeg sitter der selv av og til for å ha et eget sted for å samle tankene fordi jeg er sint og oppgitt. Mannen min har røykepauser, jeg har trappa.

 

De fleste barn jeg kjenner er ikek små englebarn som hører etter det voksne har å si til dem, tar ikek til seg irettesetting, er ikek enig i at oppførselen ikke er passende, og synes at fysisk vold (lugge, bite) mot andre barn er veldig morsomt, spesielt hvis man får tilsnakk..

 

Hva foreslår dere da? Skal man lugge/bite tilbake slik at de forstår at det gjør vondt når de ikek skjønner at nok er nok og at de påfører andre vondt? SKal man klippe i stykker bamsen deres når de kaster ting rundt seg for å ødelegge?

 

Nei.. jeg synes timeout fungerer.. Noen ganger sitter vi der sammen, og andre ganger trenger man litt tid alene for å samle tankene..

 

 

[Anonym bruker]

Her bruker de det litt på skolen, og ikke i barnehager.

 

Og måten det foregår på i skolen, er at de først får en advarsel, og hører de ikke etter da, så må de sitte på en stol ett bestemt sted i 5 minutter med ryggen mot klassen. Men de sitter da slik at de ser ut vinduet

 

Jeg har aldri brukt det selv, for jeg har ikke sett nytten i det. Likevel har jeg barn som hører etter. Jeg gir heller korte og bestemte beskjeder, og viker ikke. De kan ikke diskutere når det er noe jeg mener ikke er diskuterbart.

 

Faste og klare rammer og regler kommer en lenger med enn straff. Og oppmerksomhet på all oppførsel en ønsker, men lite på det negative Overse/ignorere er et bedre redskap enn timeout, og har en enorm effekt om det gjennomføres korrekt.

[Anonym bruker]

Er du alltid svart-hvitt i din verdensoppfating?

 

Man fjerner barnet fra situasjon, avleder, eventuelt sier nei i tillegg. Hvis barnet slår seg helt vrangt rammer du og skjermer barnet, foreksempel ved å bære det ut av rommet mens du prater rolig.

 

Du snakker om et lite barn på 2 år. Hadde du pratet om en 5-åring kunne jeg forstått argumentene dine. At du synes time-out fungerer betyr ingenting. Ungen du praktiserer det på kan ikke forstå det.

[Anonym bruker]

hvordan vet du at min 2,5 åring ikke har forutsetninger for å forstå time-out??

 

Jeg kan si at DU har ingen forutsetninger for å vite hva min 2,5 åring forstår eller ikke.

Ja, jeg vet om 2,5 åringer som ikke har nytte av time-out.

[Anonym bruker]

Hehehe,

 

Hvis din 2,5-åring har en så avansert utviklet evne til konsekvensanalyse er han/hun en verdenssensajson! Sannsynligheten for det er så bitteliten at jeg vet at han/hun ikke er s mentalt avansert.

 

Nei, du kjenner ikke mange 2,5-åringer som har nuytte av time-.out. Du kjenner foreldre som har nytte av time-out. Det er en stor forskjell.

[Anonym bruker]

Jeg har heller aldri brukt time-out. Jeg synes det er en middeladersk oppdragelsesmetode. Jeg kan være enig i at barn noen ganger bør tas ut av en situasjon, men da blir den voksne med og snakker med barnet.

 

Jeg har oppdratt greie barn uten bruk at time-out.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men min 2,5-åring forstår time-out, så det kan slett ikke være noen verdenssensasjon. Hun forstår både hvorfor og hvordan, for hun har lært det gjennom sin storesøster på 5. Vi bruker det altså ikke på 2,5-åringen, men hun forstår det likevel.

[Anonym bruker]

Nei, din 2,5-åring har ikke evnen til å forstå time-out, heller ikke den avanserte formen for konsekvensanalyse som kreves. Du vet enten ikke hve time-out er, eller du misforstår papagøye lærdommen til barnet ditt.

 

Mange foreldre overvurderer sine barns evner. De feiltolker og analyserer banras adferd utfra sitt voksne ståsted. Det gjør dem ikke til dårlige foreldre, men det gjør at de tror barn er mer avanserte enn de er, det kan forårsake misforståelser.

[Anonym bruker]

jeg har aldri brukt det på åmitt barn, siden hun er så liten. jeg bruker det en del i jobben min. er assisent. det funker kjempe bra. den eleven er 7 år. og viss eleven får 3 advarsler, og fortsatt ikke bryr seg. da er det 7 min på stolen. legger til 1 min viss eleven ikke kommer eller tuller seg mye. har brukt det sia skulen begynnt ei aug, og da var det opp til 2 time out i løpet av dagen. nå er det ikke noe mer enn 2 i uka.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg synes man må finne metoder som fungrer på hver enkelt barn, og jeg er helt enig med den Anonyme over her at barn under 3 år er for små til å fullt ut forstå time-out. Vi har ikke brukt det før våres har vært godt over 3 år, og vi forsøker å holde det på et minimum og heller ta barnet ut av en situasjon sammen med en voksen. Dette siste er dessverre ikke alltid fysisk mulig når man f.eks er alene med 4 barn og den ene slår seg vrang, ene trenger hjelp til å tørke rumpen, en hjelp til lekser og ene må ha ny bleie sånn omtrent akkurat samtidig. Da blir det time-out på den som har gått i vranglås og gjør noe galt, og så heller prate skikkelig etterpå.

 

Slik vi bruker time-out, så bruker vi en nøytral plass (trappen) og samme antall minutter som barnet er år. Går de bort fra trappen, begnner de på nytt. Denne formen for time-out har vi ikke benyttet før de har vært over 4-5 år gamle, men vi har en "light"-versjon som ganske enkelt er å bli fjernet fra situasjonen og ut til trappen eller gangen og må stå/sitte der tl han er rolig igjen. Dette siste er ikke egentlig time-out i nanny-stil, men effektivt det også. Men igjen, vi forsøker å begrense det til et minimum.

 

Her får barna (på over 3 år) time-out, uten advarsel, dersom de er fysisk stgg med et annet barn ved f.eks at de slår, sparker. Opp til 4-5 år "light" versjonen der vi forsøker å ha en voksen med som snakker med barnet, mens de store må sitte selv. Litt av poenget er rett og slett å delvis tvinge dem til å tenke over hva de har gjort med å la dem sitte t sted uten noen leker el, delvis som ren straff. En voksen som slår til ett annet menneske får straff som en konsekvens av handlingen sin. Jeg ser ikke noe galt i at et barn som er stort nok til å forstå at voldlige handlinger er galt, også kan få en straff/konsekvens for sin handling. Selvsagt snakker vi også med dem, forklarer og appellerer til empatien, men de får også time-out. Heldigvis skjer dette veldig sjeldent nå med de store, litt oftere med 3 åringen. I andre sammenhenger får de først 1 normal beskjed om å høre etter, så 1 advarsel om at time-out er neste om de ikke hører etter, og dette er som regel mer enn nok til at de da hører etter.

 

Ene barnet vårt fungerte ikke time-out, verken vanlig eller "light" før han var 5 år, så til ham måtte vi finne andre metoder. For de to andre som er over 3 år nå har derimot time-out vært veldig effektivt.

 

Ser noen kaller det fr en glorifisering av skammekroken, men det er jeg veldig uenig i. Skammekroken ble brukt for å psyke ut barnet og ydmyke det. Det ble sendt dit foran alles øyne med beskjed om å skamme seg og den voksne fortalte gjerne samtidig de andre barna hvor fælt barnet i skammekroken var (mens det hørte på). Time-out, brukt riktig, skal ikke ydmyke barnet, og det er ment som en måte å få barnet ut av en vond situasjon på og/eller som kjip konsekvens av en dum handling. Man snakker til barnet alene etterpå og skjemmer det ikke ut ovenfor ndre barn (og voksne).

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt enig med det siste du sier, Alva.

Når man sender barnet bort fra fellesskapet, alene, for å "tenke over hva det har gjort", er det veldig likt skammekroken. Da skulle barnet også tenke over hva det hadde gjort, og støtes bort fra de andre. Utstøtelsen er skam i seg selv. Og når barnet ser at det har gjort noe galt, er vel meningen i bunn og grunn at det skamme seg over sin egen oppførsel sånn at det aldri gjør det igjen.

Man kan jo godt få barnet ut av en vond situasjon ved å bli med og sitte snakke med barnet, uten at det skal sitte alene i et visst antall minutter.

 

Jeg liker og kommer aldri til å like time-out, uansett barnets alder. Mener også at det er unødvenig, men aksepterer at mange er uenige med meg.

[Anonym bruker]

Helt i orden at du er uenig. Jeg synes time-out fungerer fint i en travel hverdag med mange barn, og vil fortsette med å bruke det siden jeg ikke mener det skader barnet. At andre ikke bruker dette er jo fint for dem, bare de ikke fordømmer oss som velger å bruke dette in ny og ne ;-)

 

Jeg synes det er helt utmerket dersom barna faktisk har skjønt at det de gjør er galt og "skammer" seg (altså kjenner på den dårlige samvittigheten over å ha gjort noe galt) når de sitter i time-out, men de får aldri beskjed om å skamme seg. Å fjerne et barn fra en situasjon innimellom ser jeg på som helt nødvendig, og kan ikke helt se for meg at det i seg selv skal vekke skam? Altså dersom et av barna dine er sint for noe og går løs på et av de andre barna dine med stort sinne og intensitet, og det er mange andre der, tar du ikke med deg barnet som slår ut av rommet da for å irettesette det? Synes i så fall det er mye værre å irettesette et barn foran mange andre mennesker.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Pokkers anonymknapp.... Meg denne siste.

[Anonym bruker]

Vi har brukt time out siden gutten vår var 2 år og 2 mndr. Han begynte da å bite, men etter 2 time outer i løpet av en ukes tid har han aldri bitt igjen. Vi bruker kun time out når det virkelig låser seg, jeg har en veldig smart og kommunikativ liten gutt som heldigvis forstår et enkelt nei, stort sett. Har vel brukt time out ca 4-5 ganger på det ene året siden vi begynte med det. Fungerer som fy her.

[Anonym bruker]

Jeg har brukt time out på mi frøken fra ho var 3 år og 4 mnd. Var først da jeg var sikker på at hun ville forstå.

Hun får to advarsler og fortsetter det så blir hun satt der. Hun sitter til hun er rolig men max 3 min.

Og jeg bruker det i sitvasjoner hvor jeg ikke kan konsentrere meg om henne der og da. Altså hvis hun er slem mot lillesøster og jeg må trøste. Og andre slike sitvasjoner. slik at hun får roet seg, jeg får ordnet opp og så får jeg snakket med henne. Og vi har et sted i gangen hvor hun ser oss og vi henne. Vi sender ikke på rommet det å være der skal være gøy og ikke forbinnes med straff.

 

Avledning er ikke alltid det beste når man skal ta seg av mer en et barn, hvis et barn er slemt mot det andre og man bruker avledning så er det barnet med den slemme handlingen som får oppmerksomhet i sitvasjonen ikke den som faktisk fikk vondt, eller ble lei seg.

 

Heldigvis er det svært sjelden jeg må ty til time out, muligens en til to ganger i løpet av en mnd. jeg er heldig der.

 

Men jeg tenker at det er ikke rart det er fryktelig mange dritt unger ute å går når selv time out som straff er i noens øyne er omsorgssvikt.

Det er så mange barn som ikke får reaksjoner på dårlig oppførsel i hele tatt og noen i til og med får "posetiv" oppmerksomhet.

 

Jeg er slem med lillebror/søster og mamma/pappa bruker tid på meg for å få meg opptatt av noe annet. Altså gjør jeg det igjen om jeg vil ha mer oppmerksomhet........

 

Når det gjelder andre tråden så er det klart at barnet skal ha reaksjoner på lugging og annet.

Om det er time out som er beste reasjon kommer jo ann på barnet og hvilke rammer de har rundt sitvasjonen. Men samme hva man bruker som straff så håper jeg at hun også velger å fremme det posetive, Og ta største med på ting som omhandler lille slik at han/hun får bli kjent med småsøsken på en posetiv måte.