Gå til innhold

Mammaer som bevisst holder barna sine unna pappaen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er motivasjonen deres?

Her tenker jeg på helt vanlige familier med snille og trygge mammaer og pappaer. Ikke familier der det foregår psyksik og fysisk mishandling.

Eller er det ALLTID en grunn til at mammaer holder barna sine unna pappaene?

Lurer sånn på dette... Tenker litt i forhold til om det burde skurre hvis man for eks møter en mann som ikke har kontakt med barna sine...

Får for eks mammaer midre barnebidrag, jo mer barna er sammen med pappaene sine? Kan det være noe som driver dem?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her er det far som holder seg unna....

 

Han har fra meg et krav om å bli kjent med barnet før barnet kommer der på samvær, men det er visst å kreve ALTFOR mye av ham stakkars.....

 

Og det er vel eneste grunnen til at der ikke er noe samvær.....

 

Så du kan si jeg nekter samvær på en måte, men da er det med barnets beste i tankene. Avstanden er også stor.

Skrevet

Jeg tror i alle fall at mødre som forhindrer barna sine å tilbringe tid med faren sin (og nå snakker jeg ikke om de tilfellene der det er vold eller annen mishandling), kommer til å bli recented (kommer ikke på det norske ordet) av barna sine senere.

Ooooh, that karmas a bitch, dadadadaaa,dadadada,da

Skrevet

De vil vel ha barna for seg selv uten involvering fra pappa..

Skrevet

Dersom moren holder igjen ungene fra faren sin kan hun faktisk få bøter for det, så jeg tror ikke at det er penger som er motivasjonen. (det går i så fall på samværsavtalen, så det KAN jo være en grunn til at de ønsker å avtale kun minstesamvær)

 

Jeg innbiller meg at normale foreldre, uten rusproblemer, psykiske problemer eller misbruk i bildet, ikke holder igjen ungene fra samvær med den andre forelderen. Vet at noen mødre gjør dette som straff for at eksen ikke vil være sammen med henne, fordi han har funnet en ny eller annet, men da er hun jo ikke helt som hun skal i huet.

Skrevet

Min mann sin eks er sånn. Han flyttet fra henne og sammen med meg. Det er nå ti år siden. Jeg og han har et godt forhold, og snakker sammen om det meste. Det var litt andre systemer den gangen de gikk fra hverandre. Mekling og familievernkontor var ikke så vel etablert og vel fungerende som nå.

De er ikke måte på hva hun forer barna med. Han har et oppriktig ønske om mer konatkt, og bedre forhold. Han er en glimrende far for de barna vi har sammen, og en god mann for meg. Her er vi nok inne på et typisk straffe far, for å ha forlatt familien. Hun ser ikke at han ikke forlot barna han forlot henne.

Skrevet

Barna mine har en far som ikke stiller opp i det hele tatt!

Og det er 100% han!

Jeg har gjordt det meste for å få han til å gjennomføre samvær, men det er nyttesløst!

 

Skrevet

Jeg tror at de i en del av de tilfellene der "mor holder barna unna far" ikke er helt det som skjer.

 

Hele min exsvigerfamilie samt alle venner av exen tror jeg er en bitch som holder barna unna far.

 

Sannheten er at jeg i det første 1,5 året jobbet knallhardt for at far skulle ha kontakt med barna, deretter ga jeg opp og fant ut at han fikk ta kontakt selv når han vil bli kjent med de.

 

Han valgte å avslutte vårt ekteskap for å være med en annen dame når ene barnet var 2 år og det andre 5 mnd.

Han vil ikke ha noe med barna sine å gjøre.

Men det tar seg jo ikke ut å inrømme det da havner han jo selv i dårlig lys,så han forteller alle at jeg nekter han samvær med barna.

 

Jeg har aldri nektet han å se barna. han dukket opp 1 av 5 ganger når jeg jobbet for at han skulle se barna. Og ikke i det hele tatt siden jeg ga opp.

 

I de grunner mor faktisk holder far unna kan det være fordi far ikke klarer ansvaret for barn, at mor er redd for omsrgsvikt når de er hos han, av den ene elelr andre måten.

 

Men det hender selvfølgelig at det er mor som vil straffe far......

eller bare er litt skrudd i hodet. Og ofte da at far bare gir opp.

 

For min del ville nok ting ha skurret om en far ikke har kontakt med barna ja.

Spørsmålet er jo, driter han i dem fullkstendig?, er han voldelig eller av annen grunn ikke en god far, eller er han typen til å gi opp barna bare for han får litt motgang.

Ingen av disse tre mennesketypene vil jeg ha i mitt liv ihvertfall

Skrevet

Jeg har en sønn på 8 år, som ikke har hatt noe samvær med sin far i det hele tatt. Sist han så faren sin var når han var ca 3,5 år gammel.

 

Det ble slutt mellom meg og barnefaren under svangerskapet, vi skilte som venner ettersom det ikke var noen følelser der.

 

Jeg fikk ny samboer når sønnen var 1,5 år. Min samboer og barnefar har møtt hevrandre flere ganger. Barnefar sier at han ikke takler ansvaret med barn og er glad jeg har en som stiller opp.

 

Guttungen har veldig god kontakt med besteforeldre, tanter og onkler på farens side og er veldig klar over at han har 2 pappaer.

 

Han kaller stefar for pappa og biologisk far for han andre pappaen min

 

Døra hos oss står alltid åpen og han kan komme når som helst på besøk. Har han som venn på facebook, og han følger med på bilder og fritids aktiviter og slikt. Aldri nektet han samvær, og jeg har prøvd og prøvd å få han til å ta ansvar før.

Men han har to valg; alt eller ingenting! Vil ikke at sønnen min skal oppleve at han kommer og går som det passer :-)

 

Skrevet

Jeg tror heller det er mange fedre som bevisst holder seg borte fra sine barn, men som skylder på mor for å fremstå som stakkarer med en heks til eks.....

Skrevet

Det fins jo faktisk noen som er hekser da..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...