Jeg har barnevernsangst

[Anonym bruker]

Jeg er kjemperedd for at noen skal sende inn en bekymringsmelding.

Det er ingen grunn til det egentlig, vi er en helt nrmal oppegående familie uten noen problemer og barna våre har det bra.

Hvis vi er med på festligheter for eksempel (som er omtrent tre ganger i året) går jeg med angst i flere dager etterpå for at noen skal tro at jeg er en dårlig mor som har vært ute og festet.

Jeg er så håpløs!

[Anonym bruker]

Barnevernet har så mye å gjøre - og selv om de skal dekke over alt så er det veldig vanskelig å få inn en sak. Jeg har jobbet i barnehage. Her så jeg mye rart, men bare en gang måtte vi tilkalle barnevernet, og selv da var det vanskelig å få dem inn i stystemet. Måtte få klarsignal av barnets helseøster, barnelege og fastlege. Og dette var en alvorlig sak.

 

Så tror nok ikke du har noe å bekymre deg over her.

 

Har en venninne som jobber i barnevernet, og hun fester mer enn meg:)

[Anonym bruker]

Du har lest for mange innlegg her, HI. Slapp helt av, har du ditt på det rene så holder barnevernet seg borte :-)

[Anonym bruker]

Sånn er jeg også, er livredd for at noen skal melde oss til barnevernet. Nå er jeg aldri ute på fest for tia, så det kan de ikke "ta" meg for, tar meg ikke ei øl eller et glass vin om kvelden i helgene heller jeg nå når jeg er alene med ungene (far pendler). Tenker på om jeg får barnevernet på nakken når jeg kjefter på ungene ute osv.Men noen ganger må jeg jo kjefte på de ute, de kan jo ikke få gjøre akkurat som de vil tenker jeg, men vet ikke va naboen tenker!

[Anonym bruker]

Man kan vere uheldig å støtte på en psykopat i BV, har hørt om de. Men normalt sett så vil du ikke få noe problem.

 

Men ja, det finnes psykopater i BV som i alle andre jobber, og møter man på en så er det skremmende.

[Anonym bruker]

Barnevernet hadde aldri funnet noe å "tatt" oss på. Vi lever på bygda hvor bygdedyret lever i beste velgående, noen kunne faktisk funnet på å sende bekymringsmelding fordi de mislikte oss for eksempel.

 

HI

[Anonym bruker]

det har jeg også til tider!

 

jeg har nemlig en "svigerinne" som gjør sport i å true folk med å ringe barnevernet pga skitt og møkk i huset. nå er det ikke uvanlig møkkete hos meg men jeg har ikke skrekk for litt støv eller smuler. ddessuten har jeg barna mine hjemme stort sett hele tiden og det blir det ikke ryddig av;) hun har truet meg også for jeg har det "så rotete" i stua mi. ikke personlig, men via en to-tre venninner av meg. nå skal det sies at denne jenta ikke er helt god til vanlig, men å manipulere, det kan hun! så skulle ikke forundre meg om hun en vakker dag gjorde det. hvor langt det er mulig å dra det, det aner jeg ikke, for jeg har aldri vært i kontakt med dem og aner ikke hvordan de jobber. ikke har jeg tenkt å ringe å spørre heller. men... det skremmer meg i såfall. jeg er ikke redd for at de skal kunne "ta" meg for noe.. men tenkt om eller vis om det er noe i min oppførsel, i barnas væremåte eller hvordan det ser ut her hjemme som trigger varsellampa dems? at alt ikke er pedagogisk riktig eller noe...

 

[Anonym bruker]

Hva tror du skjer dersom noen sender en melding da? Hva er det du ser for deg?

 

Det er langt fra samtaler med barnevernet, til omsorgsovertakelse.......

 

Og barnevernet består da ikke av idioter. Ei heller er det barnevernet som avgjør omsorgsovertakelser. Det er det fylkesnemnda som gjør.

 

Jeg har hatt kontakt(frivillig) med barnevernet i mange år, og har kun fått den hjelpen jeg har bedt om og trengt Aldri vært snakk om omsorgsovertakelse, selv om de har visst alt om oss her

[Anonym bruker]

Men er det noen som kan forklare hvordan barnevernet fungerer? Uten å skremme med omsorgsovertakelser uten grunn og psychoer som jobber der.

La oss si at barnevernet får inn en bekymringsmelding, hva skjer videre drefra?

[Gjest ->>-]

...man avgjør i mottak hvorvidt meldingen skal videre til undersøkelse (det hender ting er åpenbart noe som ligger under andre instanser eller grunnløse meldinger).

 

Om meldingen går til undersøkelse har man tre måneder (kan utvides til seks mnd i noen tilfeller) på å innhente opplysninger i forhold til bekymringen som er meldt, og se om det er noen grunn til bekymring. Dette gjøres ved samtaler med omsorgsperson(er), hjemmebesøk, eventuell innhenting av opplysninger fra andre instanser som f.eks skole, barnehage, helsestasjon, fastlege og politi. Det er vanlig å begynne med et møte med omsorgspersonene, unntaket er om bekymringen gjelder seksuelle overgrep eller grov vold - da kan fremgangsmåten være noe annerledes.

 

Når undersøkelsen konkluderes, avgjør man om man mener det er grunn til å sette inn tiltak. Det finnes frivillige tiltak og tvangstiltak. Sistnevnte er forholdsvis sjelden brukt, og omfatter omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem/beredskapshjem/institusjon e.l. Frivillige tiltak kan være f.eks barnehageplass, støttekontakt, besøkshjem, miljøarbeider, veiledning etc.

 

Det er alltid ønskelig at barnevernet skal kunne samarbeide godt med barnets omsorgspersoner, og det absolutt overordnede prinsippet i jobben er at man skal ha barnets beste som mål.