Flere med barn som ikke elsker barnehagen?

[Anonym bruker]

Nå er det nesten forventet at alle barn skal ´eeelske´ å gå i barnehagen, og hvis de ikke stortrives så er det noe galt. Derfor synes jeg dette er vanskelig å snakke med noen om..

 

Gutten vår (3 år) er ganske rolig og forsiktig av seg. Han er veldig glad i å treffe andre barn på fritida, og har noen gode venner i nabolaget.

 

Barnehagen han går i er ganske stor, og i åpne avdelinger, dvs barna går veldig mye mellom avdelingene. Derfor synes jeg ikke vi har noen slags oversikt over HVEM som går på avdelingen hans, og jeg får litt inntrykk av at han blir overveldet hver morgen når han kommer. Som regel er det store barn (5-6 åringer) ute i gangen som springer rundt og hopper. Gutten min skygger unna... Han har ei spesiell venninne, som han leter etter hver morgen. Denne jenta er en del borte, og hvis han oppdager at hun er borte så går han bare og finner på noe for seg selv. Hvis jeg vet at hun har fri den dagen og sier det til ham (han spør alltid om hun skal i barnehagen), vil han helst ikke dra i barnehagen. Jeg tror han leker med andre barn også, men han sier ikke så mye om dem.

 

Jeg vet ikke, kanskje jeg er overfølsom og det er meg det er noe galt med, men jeg føler at alt dette med barnehage blir litt stort og overveldende for gutten min. Personalet er flinke, men når barnehagen er så stor og avdelingene så åpne, får virkelig barna den tryggheten de trenger? Spesielt med tanke på litt forsiktige barn som trenger litt ekstra omsorg. Noen flere som føler det sånn med sine barn?

[Anonym bruker]

Har også en sønn på 3,5 år som ikke liker barnehagen. han er glad i lek, både sammen med andre, og alene, men er som sønnen din - barnehagen er for overveldende. Det er også en ganske stor barnehage, med åpne avdelinger. og en tanke om at barna skal kjenne alle de voksne og alle barna. Detta passer ikke min sønn, han blir uttrygg over at ingenting er forutsigbart, og at han må forholde seg til å så mange hele tiden.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har dere vurdert å bytte barnehage, eller har dere en god dialog med barnehagen han går i? Vi har ikke så god dialog med personalet, det går helt greit å prate med de men jeg føler ikke jeg kan stille så mange krav.

[Anonym bruker]

Har vurdert å bytte til en mindre barnehage, men det er ikke så lett her hvor vi bor. Har heldigvis en god dialog med barnehagen, pluss at jeg for tiden er hjemme og mulighet for korte dager. Han har også en storesøster i barnehagen som stortrives. Tanken om at alle barn stortrives, og bare godt av, å tilbringe dagen i institusjonen barnehage, er jeg helt sikker på ikke stemmer!

[Anonym bruker]

Jenta mi på 4 vil mye heller være hjemme.

Og hun har det fint i barnehagen med venninner og ok personal.

Mandager er alltid en kamp.

Så forstår ikke de som har barn som mye heller vil i barnehagen.

[Anonym bruker]

V hadde det slik i en periode.

Poden buttet barnehage da han var 3 - til en mindre barnehage (pga flytting). han trivdes overhode ikke og hver dag var en kamp med mye gråt. Han fikk gode venner der, men likte ikke selve barnehagen og opplegget der (eller kanskje fraværet av opplegg - det skjedde igenting der). Vi byttet barnehage igjen etter ett år (kun pga mistrivsel), og gutten vår stortrives nå en en stor barnehage med mange aktiviteter og mange unger:)

 

Barn er forskjellig og har ulike behov. Jeg tror derfor det er viktig å finne en barnehage som matcher med ens egne interesser:)

[Anonym bruker]

Hei HI,

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått. Min 3 åring var akkurat lik din. Som å lese om min egen sønn. Han gikk i en stor barnehage som det ikke var ordinære avdelinger på, barna gikk på kryss og tvers av avdelinger. Dette ble både utrygt og veldig uoversiktelig for min gutt.

 

Nå har vi byttet til ny barnehage, kun 40 barn fordelt på 3-4 avdelinger. Han ELSKER barnehagen. Barna tilhører hver sin avdeling. Det er faste voksne og de samme barna hver dag. De har faste rutiner hver eneste dag noe som gjør hverdagen forutsigbar for min gutt. Jeg var til foreldresamatale hos pedagogen her om dagen og hun foralte at slike basedrevet barnehager som min sønn gikk i før VELDIG ofte ikke lykkes med sin pedagogikk og måten de driver på. Den type barnehage passer best for barn som er mye mer "frempå" hvis du skjønner hva jeg mener og hun synes det var galskap at han i det hele tatt hadde gått i en sånn barnehage.

 

vi har fått en helt ny hverdag siden gutten vår begynte i liten og oversiktlig barnehage. Nå elsker han barnehagen.

[Anonym bruker]

Min jente på 2,5 år vil også helst være hjemme etter at vi byttet barnehage i høst. Hun har ikke funnet seg helt til rette i den nye bhg, noe jeg synes er veldig trist, for hun storkoste seg i den første barnehagen hun gikk i. Denne nye barnehagen er veldig stor, alle avdelingene har felles garderobe, og barna (de store) løper mye rundt. Så det er alltid kaos når vi kommer dit om morningen. Dessuten kommer ikke personalt ut og møter oss i garderoben, og det er fryktelig mange ansatte og selvfølgelig mange vikarer, så jeg ser nye fjes flere ganger i uken, så jeg kan jo skjønne at hun blir utrygg. Jenta vår griner noen ganger når jeg leverer, men oftest er hun helt mutt liksom, bare overser meg og går inn og setter seg på en stol e.l. Jeg føler mange ganger at barnehagen kun er en oppbevaringsplass for henne..huff. Synes at det er fryktelig trist når jeg tenker på hvor godt hun trivdes i den bhg hun gikk først i. Der løp hun inn, og begynte å leke før jeg fikk tid til å si hadet til hun. Personalet var helt annerledes i den bhg, dessuten var det en mye mindre bhg og roligere, så jeg tror det har mye å si.