Fordeler VS ulemper ved 50% deling

[Anonym bruker]

Jeg er bare ute etter deres mening.

 

Fordelene og ulempene med 50%?

 

for ordens skyld er barnet i barnehage, skal starte skole om ett par år, mor og far bor i samme by,men lang unna hverandre, forskjellig skolekrets.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle litt om hvilke erfaringer vi har gjort oss (på godt og vondt) etter at vi begynte med 50% deling for stesønnen min.

 

Med vanlig helgesamvær:

Vi brukte samværshelgene til å besøke besteforeldre, dra på bading, og finne på masse moro -måtte jo passe på når han endelig hadde noen dager hos oss. Alt var bare fint og flott hos oss, for vi hadde jo bare fridager sammen med han, og brukte hele helgen sammen. Vi skjønte ikke hva mamma`n hans mente når hun pratet på det enorme temperamentet hans og hvor "håpløs" han kunne være til tider. For den gutten var jo ikke hos oss.

 

Med 50%:

Nå kom hverdagene til oss også. Han fant ut at han måtte gjøre lekser, legge seg tidlig, "bare være hjemme og kjede seg" hos oss også. Så vi lærte han å kjenne på en helt annen måte med denne ordningen.

[Anonym bruker]

Vår erfsaring er positive, og det fungerer bra. Men foreldrene bør bosette seg i samme skolekrets for at det skal være et godt alternativ!

[Anonym bruker]

takk for svar....

 

Noen fler?

[Anonym bruker]

Kjenner ei jente som syntes det var helt forferdelig, hun følte seg helt rotløs og at hun bodde i en bag. Det ble værre og værre jo eldre hun ble, venninnene glemte hvem forelder hun var hos hvilken uke og stakk innom feil sted, yndlingsbuksa lå i vaskemaskinen hos pappa akkurat når hun skulle til mamma, det ble for mye å dra frem og tilbake, man kan jo ikke ha to av alt (alt fra dagboken til plakatene på veggen er jo viktig i en viss alder). Hun ba om å få bo hos bare en, men ingen av foreldrene var villige til å gi slipp på henne og hun kunne jo vanskelig velge en selv uten å føle hun sviktet den andre.. Da hun var 16 år kontaktet hun selv barnevernet og spurte om hjelp, de skaffet en hybel til henne og hjalp henne med det økonomiske. For første gang siden foreldrene ble skilt (da hun var liten) følte hun at hun hadde ETT hjem og kunne slå seg til ro. Tenk på hvordan du selv ville syntes det var å flytte annenhver uke....

 

Men så har jeg også et vennepar hvor det fungerer utmerket med 50/50. Foreldrene bor 10-15 minutters gange fra hverandre og er begge etablert på nytt, jenta går godt sammen med de nye partnerene til begge foreldrene sine og forguder sine nye små (halv)søsken. Hun ville gjerne bodd sammen med alle sammen på en gang og synes det er greit å flytte frem og tilbake.

 

Tror det handler mye om barnets personlighet, men en forutsetning er at foreldrene bor veldig nærme hverandre. Om man må bytte hjem annenhver uke bør man ha noe stabilt og det blir da nærmiljø, barnehage/skole og venner.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt denne ordningen med min 8 åring, siden hun var 2 år.

 

Min erfaring er at dette i størst grad har vært positivt for alle parter. Det forutsetter at foreldrene kommuniserer godt. Det har vi gjort hele veien, til tross for enkelte uenigheter, har vi hele tiden klart å sette barnet i fokus. Hun har ikke følt at hun bor i bag, fordi hun har hatt eget rom begge steder, dobbelt opp av det meste (klær, sykkel og leker). Det er kun dyre uteklær og sko vi har sendt i en liten bag.

 

Vi har begge vært aktive foreldre. Vi har deltatt på alle foreldresamtaler, begge har stått på sidelinja på fotballkamper og vi har begge vært på korforestillingene hennes. Når det har vært foreldremøter, har den som ikke har barnet, vært den som har gått på det.Vi har også hatt en skrevet avtale om at vi skal spørre hverandre først hvis vi trenger barnevakt. Dette fordi vi begge gjerne skulle hatt mer tid med henne. Noen ganger har det vært vanskelig for henne å f.eks. møte meg i pappauka. Derfor inngikk vi en avtale om at hvis vi møtes på foreldrekaffe i barnehagen, fotballkamp e.l. får hun selv velge hvem hun vil sove hos natta etter. Neste natt er det tilbake til den hun har samvær med igjen. Dette har fungert.

 

Hennes pappa er en like dyktig forelder som jeg er det. Derfor var det riktig for oss å velge annenhver uke. Så for min del har det store minuset med denne ordningen vært, at jeg savner henne veldig når hun er hos pappaen sin. 1 uke er lenge, og jeg går glipp av mye. Da er det viktig for meg å vite at hun har det godt der hun er, og at jeg ikke har mer "krav" på henne enn han har. For vår del, har dette vært et riktig valg.

 

Men jeg gjentar, det krever en god dialog og et relativt tett samarbeid.