Det beste og verste ved å være alenemor/far!

[Anonym bruker]

Beste: Full kontroll over økonomien og fjernkontrollen!

 

Verste: Null sex:(

[Anonym bruker]

verste: sorgen og savnet over han som plutselig ble revet bort fra oss.

 

beste: ?

[Anonym bruker]

Beste : full kontroll over økonomi, glede / harmoni i huset, lite irritasjon

 

Verste : blir lite sex ( men en moderne kvinne er jo ikke helt hjelpesløs heller da... hi hi ) jeg må fulle begge kjønn sin rolle, ingen tid til trening til faste tider, mye alene om kveldene.

[Anonym bruker]

Beste: Ha full kontroll på tvn, slippe å irritere seg over partners feil og mangler, bestemme det meste selv, uten å måtte ta hensyn.

 

Verste: Null sex .. ja.. det var egentlig det.

 

Trist å høre om tapet ditt, 22.15.

[Anonym bruker]

Beste: slippe å være redd barnefar (slo og drakk mye) Trives kjempegodt alene=) Økonomien er bra.

 

Verste: Litt kjedelig på kveldene å sitte alene. (men litt godt)

[Zikosu og William]

Beste; Slipper kompisene hans som stadig var på besøk,ALLTID!!

 

Verste; Mange ensomme kvelder..

 

Hørte jeg noen si paradoks??

[Anonym bruker]

Beste: Full økonomisk kontroll og frihelger rager høyt, men det aller beste er å ikke ha behov for kjærlighet og hengivenhet fra en mann som ikke klarte å gi meg det.

 

Verste: At man er alene om ALT av husarbeid både inne og ute (ungene er veldig små ennå). Litt manko på barnevakt innimellom, ettersom jeg fortsatt bor i "hans" by.

 

Sånn i det store og hele er livet bra. Har en kjæreste som jeg er veldig glad i og ungene og jeg klarer oss fint i den nye tilværelsen

 

 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Beste: Er vel at jeg slipper å irritere meg over hvor lite engasjert han er, da jeg var alenemor i forholdet vårt.

 

Verste: Er vel at jenta vår ikke vil vokse opp i en typisk kjernefamilie.

[Anonym bruker]

Best: gullet mitt er mitt, jeg styrer alt selv og ingen har noe di skulle si om det.

 

Verst: gullet får ikke ha pappaen sin der slik han kunne hatt vis han hadde brydd seg mere.

Og selfølgelig, sex!!

[Anonym bruker]

Beste: slippe å irritere seg over rot og snusklumper overalt, slippe å føle ansvaret for en voksen mann som ikke klarte å ta det selv(selv om jeg enda av og til tror det er min oppgave å "hjelpe" han), slippe å gå og kjenne på den gnagende følelsen av at noe er feil, ha plass til sine egne følelser og tanker!

 

Verste: å være nesten konstant sliten, å må ta buss overalt, å sitte mye alene, å være redd for stigmaet om late og uansvarlige alenemødre og at slitenhet av og til kan føre til en litt mer gretten mor enn om man hadde vært to.

 

[Gjest marie-s]

Beste: Frihet til å kunne gjøre akkurat som vi vil! Vi kan reise hvor vi vil, vi kan kjøpe det vi vil, vi kan se det vi vil på tv eller slå den av og heller spille et spill og høre på den musikken vi vil. Også det at jeg har full kontroll. Slipper å ha en type der som bare suger ut energi og er negativ til alt.

 

Verste: Det kunne vært greit å ha en der på kveldene til å hjelpe med lesker så kunne jeg gått meg en laaaang tur....men forsovidt så gjør barnevakt samme nytten ;-)

[Anonym bruker]

Best: Frihet til å ta mine egne valg og kunne fullføre utdanningen min. Å ikke ha et dårlig forhold som opptar tankene konstant. Ha ansvar for mitt eget og snuppas liv og kjenne at jeg greier det.

 

Verst: At snuppa ikke får oppleve mor og far sammen og blir nødt til å pendle mye resten av barndommen. Blir mye alene, spesielt om kveldene. Null sex....

[Anonym bruker]

Beste: lykkeligere, gladere, mer uthvilt, kan ommbølere og male slik jeg vil ha det. Full økonomisk kontroll, masse alenetid med barnet, oppdrar det selv, gir det viktige verdier. Sove ut annen hver helg.

 

Verste: ingenting

[Anonym bruker]

Det er vel både og, beste er at jeg bestemmer alt selv Og sex er ikke noe problem, en fast sexvenn er kjekt å ha, og jeg styrer helt selv NÅR jeg vil, etterpå er det bare å sende han hjem, fantastisk

 

Verste: Å ikke være to om å dele alle gledene ifht barnet, og begrensningene det gir på kveldstid når barnet sover, ifht å ikke kunne gå ut døren.

[Anonym bruker]

Det beste; Jeg får masse alenetid, og det er veldig få forventninger til meg Å slippe å krangle om penger er vidunderlig. Slipper å ha "dårlig-samvittighet-sex".

 

Det verste... Eh. Ikke noe? Jeg har fått beholde bestevennen min, men slipper å ha han i håret hver dag, hele dagen. What's not to like?

[♥mamma♥alene til 3]

Det beste: Å vite hvor alt er, eller i det minste vite at det er jeg selv som har rotet det bort ..

Å ikke såre den jeg er mest glad i når frustrasjonsbegeret renner over.

 

Det værste: Å vare alene, uten den jeg elsker, og tenke på alt jeg har gjordt mot han, å alltid bli minnet på ham når jeg ikke finner tingene mine som jeg selv har rotet vekk, (som jeg stort sett rotet vekk før og, men som jeg da skyldte på han)

 

Aldri mer kjenne den trygge gode kroppen hans tett intil min, som holder meg godt, kjenne hans kjærlige hender styke meg over håret og høre stemmen hans som spør meg om det går bra når jeg våkner om natten med angstanfall.