Et nytt innlegg om svigermor...

[Anonym bruker]

Er det galt av meg å aldri ha lyst til å være med til svigers?

Jeg kan nemlig ikke fordra svigermor...

Så jeg ser helst at gubben tar med unga sine og drar alene. Så får jeg litt pause fra unga også.,..

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! Men jeg blir med sånn ca annenhver gang for at hun ikke skal lukte lunta/at det ikke skal bli enda vanskeligere forhold... Og greit at ikke barna får inntrykk av at man ikke liker bestemora som de er så glad i

[Anonym bruker]

Jeg ser den... Men jeg orker rett og slett ikke være i nærheten av ho.

Ting ble veldig vanskelig mellom meg og svigermor etter en ferie i sommer, hvor ho virkelig viste at ingen kvinne på jord er bra nok for hennes sønn. Da holder jeg med heller unna, så barna slipper at stemor og bestemor krangler...

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe... Jeg sitter faktisk her alene hjemme selv, fordi jeg har sendt gutten min og mannen min avgårde til svigemor alene i dag! ;-)

[Anonym bruker]

Hehehe, godt det er flere somgjør som meg

 

HI

[Anonym bruker]

Hahahha stro kopi av meg. lurer på om vi har samme svigermor?

[Anonym bruker]

Hehe, det tror jeg ikke vi har gitt, gubben min er enebarn, så med mindre han har deg på si, så har vi ikke samme svigermor

Hehehe, bare tuller

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 17:28 her: Mannen min har både levert og nå henter han lillemor som er på besøk hos bestemora(les:svigermor) - UTEN meg! For vet at hvis alle blir med, så må vi jo BLI DER EN STUND!!!!! Og det orket jeg ikke idag, he he Min svigermor er tilsynelatende ok, men hun driver med noen hersketeknikkker som gjør meg kvalm pluss at jeg har en svoger (fortsatt tenåring) som er så hyper, masete og utrolig slitsom. Også er jeg høygravid, så da tåler jeg litt mindre av dem begge to...

[Anonym bruker]

Nei, hvorfor skal du? Bare fordi han er mor til din mann? Vås.

Jeg prøvde så godt jeg kunne i forhold til svigermor første årene, gjorde alt for å være hyggelig, imøtekommende og gjorde ting så jeg trodde hun ville like meg. Men ble like lei meg, skuffa, sint eller nedpsyket hver gang etter vi hadde vært sammen. Så etter en tid bestemte jeg meg for at dette vil jeg ikke utsette meg selv for.

 

Heldigvis bor vi langt fra hverandre nå så det er ikke ofte min mann eller barnet vårt heller er hos henne. Men om min mann ønsker å besøke henne tar han med barnet og drar alene. Om hun kommer hit noen dager, pakker jeg sekken og drar til ei venninne eller hjem til mine foreldre. Slik gjør jeg det hvertfall nå og kommer til å fortsette med det en god stund. Vi er ikke uvenner eller har konflikter på gang, men hun er svært dominerende, religiøs og fordomsfull blant annet, jeg blir uvel i hennes nærvær. og jeg møter opp om det er noe virkelig viktig ( som begravelser, bryllup ol.)

 

En annen ting som har bidratt til at jeg ønsker dette, er forskjellesbehandlingen hun har gjort i forhold til barna ( Jeg har et barn fra tidligere forhold)

[Anonym bruker]

Hahaha!! Jeg må le av innleggene deres! Forstår dere veldig godt, jeg hadde en slitsom svigermor tidligere. Men heldigvis så er hun jeg har nå fantastisk på alle måter Jeg blir gjerne med dit så ofte jeg har sjans.

Men det er fornuftig at en ikke viser barna sine hva man tenker om svigermor, så lenge det er negativt ladet

Det tenker jeg er en voksen og ansvarlig måte å forholde seg til "problemet" på.

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også! Godt å lese om flere i samme situasjon! Vi bor riktignok et godt stykke fra hverandre, så her skygger jeg banen når samboeren min og hun Skyper eller snakker i telefonen. Jeg får vondt i magen av de sure kommentarene hennes og hersketeknikkene hun driver med.

 

Hun kritiserer meg alltid og sier at jeg er så spesiell (negativt ment, selvsagt), så da sa samboeren min at vi tydligvis ikke kommer s godt overens. Da lot hun som hun ikke forsto hva han snakka om, selv om hun sa s mye negativt om meg. Men nå trenger hun ikke lure på hvorfor jeg ikke blir med til henne eller snakker med henne mer, i hvertfall, og det er godt. Jeg takla ikke den dumme fasaden hennes med å late som alt var så fint.

 

Samboeren min snakker ikke med mine foreldre i telefonen hver gang de ringer, og jeg drar alene til de også innimellom, så det er jo ikke så merkelig. Men svigermor er ikke akkurat for likestilling, så hun mner at dama i forholdet skal stille opp på alt og sånn, men mannen kan bestemme sånn selv.

Jeg driter i hele dama, og anbefaler alle andre i samme situasjon å begynne med det.

 

[Anonym bruker]

Kan jeg få klage litt på min svigermor og her? Hehe.. Jeg er fra Nord-Norge og vi bor her oppe, mens mannen min er fra Østlandsområdet og svigermor bor der. Nå har hun begynt å planlegge at vi skal ha dåp for lillemann der hun bor og at festen skal holdes i huset hennes. For det første sa vi til henne tidligere i høst at vi ikke kommer til å ha dåp for gutten på mannens hjemsted. For det andre har ikke mannen min noen spesiell tilhørighet til akkurat det stedet svigermor bor, han er født og døpt et annet sted. For det tredje og siste så skal vi ikke skal døpe sønnen vår i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Fullt ov å klage om svigers her

Regner ikke med at jeg er eneste i verden som hater svigermor

 

HI

[Anonym bruker]

Det hjelper virkelig å kunne få klaget litt av og til. Jeg har så stort behov for å fortelle om svigermora mi at det er tydelig at alle opplevelsene har virket traumatiserende for meg. Det hun holder med er omtrent som mobbing, og samme hva jeg foretar meg eller sier så blir det dumt og galt i hennes mening.

[Anonym bruker]

Jeg ser helt ærlig ikke hva som er problemet, jeg. Hvis du ikke liker henne sier du bare at du feks er sliten og vil hvile og får dermed en velfortjent pause. Innimellom bør du sikkert bli med for syns skyld men ser ikke poenget i å skulle gjøre som man ikke vil hele tiden og slå seg på brystet med at det er så voksent å gjøre som man ikke vil...