Hva tenker dere om bipolare ?

[Anonym bruker]

Hvordan tror dere de fungerer i yrkeslivet( eller ikke fungerer)

Hvor alvorlig ser dere på denne sykdommen

[Anonym bruker]

Hva jeg tenker om bipolare? Jeg tenker at jeg syns synd på dem for at de må slite med psyken på den måten, at det raser så opp og ned.

At det må være forferdelig utmattende og frustrerende, men at de med rett terapi og medisinering kan fungere som de aller fleste i yrkeslivet.

 

Det er jo en alvorlig sykdom da den har med psyken og gjøre.

[Anonym bruker]

Naboen min har det. Hun er en racer på jobben. Gaper til tider over for mye, men har endelig fått diagnose og hjelp. Vi har alle våre opp og ned perioder med eller uten diagnose. Syns nabodamen er helt ok.Det er liksom henne. Så ser ikke rart på at hun har den sykdommen.Og det gjør ikke de andre som bor her heller.

[Anonym bruker]

Broren min er bipolar og han har det vondt med den sykdommen. Han har heller aldri klart å holde på en jobb. Jeg syns synd på ham, man det er lite jeg kan gjøre så lenge han nekter behandling.

[Anonym bruker]

Det finnes jo forskjellige grader av bipolar, og en har også kategorisert dem under type 1 og 2.

 

Jeg syns det er utrolig sterke personer. Jeg er en jojo selv, men er i grensa på "frisk" og "syk", så jeg lever bare med det. Kan da bare tenke meg til hvordan det er å leve med en sånn følelsesmessig berg og dal-bane hele tiden..

 

Vet mange som klarer seg godt i jobben. Er bare snakk om å finne riktige jobben, og riktige arbeidsgivere. Ikke alle som er villige til å strekke seg noe særlig for de ansatte...selv om de er pålagt av loven.

[Anonym bruker]

Jeg tenker det må være veldig slitsomt å være bipolar. Synes synd på dem. Ser ikke ned på dem. Kan ingenting om sykdommen, men regner med man kan rammes i ulike grader?! Jeg synes det er en alvorlig diagnose - særlig om man er hardt rammet. Det kan jo gå utover barna. Viktig å få hjelp da.

[Anonym bruker]

Han jeg kjenner som er bipolar,fungerer godt i jobben sin.Han er under behandling da,og jeg oppfatter han som veldig snill og god.

Dette er en svært alvorlig sykdom som må være utrolig utmattende for den enkelte.

[Anonym bruker]

Det er jo en sykdom med mange ansikter da, noen lever greit med sykdommen, andre er lagt inn. Mange grader av denne diagnosen..

 

Faren min er bipolar, han fungerer godt i jobb. Jobber vel mye til tider, men perfeksjonisme er en av kjennetegnene hans så han har et godt rykte og har aldri manglet arbeid (er håndtverker).

 

Han sliter mer med relasjoner osv. Han har ikke en eneste god venn, han trekker seg unna alt som heter problemer, det er ikke han du går til for støtte og hjelp liksom. Han nekter å la seg behandle. Sykdommen kan være alvorlig, i en av nedturene siden begynte han drikke og flyttet ut i bilen, i en annen nedtur bestemte han seg for at han ikke ville ha mer med meg og gjøre og kuttet meg ut av livet sitt.

Han har også fått problemer i oppturene sine, f.eks kan han ta opp masse gjeld, handle villt og være verdensmester i alt. Han er veldig konfliktsky så han hadde aldri klart å rette opp feilene han gjør selv.

 

Men han klarer seg da greit, selv om han er vanskelig å forholde seg til.

[Anonym bruker]

Hva man tenker om bipolare? Det er jo et umulig pørsmål å svare på! Bipolare er like forskjellige som alle andre. Det finnes dessuten tre hovedgrupper av sykdommen, som alle arter seg forskjellig, i tillegg til gradsforskjeller innen hovedgruppene.

 

Så, lurte du på hva jeg tenker generelt om bipolar lidelse type 1, type 2 eller uspesifisert type? Og bipolar lidelse umedisinert? Eller medisinert? Og på hvilket medikament?

[Anonym bruker]

Jeg tenker det må være temmelig kjipt å være bipolar, men her er det jo veldig stor variasjon. Jeg kjente en som jobbet døgnet rundt når han var oppe, og ble sykmeldt deretter noen uker når han var nede. Likandes menneske. Onkel min er mest litt oppe - men er ikke så gira at det ødelegger totalt sett, og han er lite veldig nede.