Er det verdt det?

[Vipsenmamma]

Å være mamma?

 

Tørke bærsj, spy, sikkel. Aldri sove en hel natt. Bare krangel. Trass og klaging. Grin og spetakkel. Tidleg opp hver dag - også helg og ferie.

Ferie liksom - hva er det?

Lage mat, vaske tøy, rydde, rydde, rydde. Hver dag - 365 dager i året.

Uansett hverdag eller "ferie".

 

 

 

[Gjest ->>-]

Dersom du har barn og over tid lurer på om det er verdt det, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp.

 

Det bør du egentlig vurdere dersom hverdagen deres er "bare krangel, trass og klaging, grin og spetakkel" over tid også.

 

Ellers tror jeg nok de fleste vil si ja. Det er ikke så utbredt at folk gir bort barna sine.

[Gjest]

Ja, det synes jeg

[mpb♥]

Ja, det syns jeg helt klart )

[Bæ bæ lille lam:)™]

Det er uten tvil verd det!

 

Selv når jeg har lyst til å hive henne ut av vinduet:)For den følelsen går fort over!

[Fire småtroll]

Høres ut som du trenger en liten "husmorferie"!

 

Selvfølgelig føler vel enhver mamma seg helt oppbrukt og sliten som er oppvridd gammel vaskeklut av og til, men det skal heldigvis ikke mer til enn at ungen(e) sender deg et av sine største smil så vet du at det er verdt det...

[FrøkenSprøken]

Selvfølgelig er det verdt det! Men det tror jeg da du vet selv, sånn egentlig.

 

For meg er det heller motsatt. Etter at jeg fikk barn, klarer jeg ikke å se hva meningen med livet mitt var FØR jeg fikk barn.

 

Når jeg rydder huset nå, gir det meg en glede, fordi jeg gjør det for at barna mine skal vokse opp i et ryddig hjem. Før var rydding bare noe dritt jeg "måtte" gjøre.

 

Når jeg lager middag, koser jeg meg, fordi det er så fantastisk å se at barna og mannen min finner glede i god mat.

Før lagde jeg bare mat til meg selv, og da ble det som regel noe veldig enkelt.

 

Når jeg studerer hardt og får gode karakterer, gir det meg en god følelse, fordi det vil sikre mine barn en økonomisk trygg framtid, samtidig som de ser at det er flott å ta en høy utdannelse.

Tidligere var min eneste motivasjon for å studere at jeg ville bli ferdig.

 

 

 

Kort sagt; etter at jeg fikk barn har alle de "kjedelige" tingene i livet mitt blitt fylt med en dypere mening, som gjør at jeg finner en tilfredsstillelse og glede i hverdagen som jeg aldri før har kjent.

[pip pip]

ABSOLUTT, livet mitt ble bare mer fantastisk etter at La Petite kom.

(nå er hun bare 7 mnd og ikke kommet i trassalderen end, men tror aldri jeg kommer til å forandre mening)

[Vipsenmamma]

Hva slags hjelp tenker du på? Mener du noen som kan trylle frem et fornøyd barn og en mann som er tilstede og viser at han er takknemlig og glad?

[Vipsenmamma]

Husmorferie eksisterer ikke. Heller ikke familieferie da mannen jobber alle ferier.

Et smil er oppskrytt når det etterfølges av sur og misfornøyd klaging.

[Vipsenmamma]

Så fint for deg.

[Vipsenmamma]

Hah! Du har mye å se frem til. Min er 6 år.

[Gjest ->>-]

Jeg tenker på noen som kan finne ut hva som er problemet og eventuelt skaffe hjelp til det. Om problemet er i ditt hode (depresjon e.l) vil behandling for det være aktuelt, om det er i forhold til partner kan familievernkontoret bidra, om det er noe med barnet/barna kan f.eks BUP kobles inn.

 

For selv om alle og enhver har tenkt tanken om hvor deilig det var da man kunne sove til tolv i helga, gjøre som man ville og aldri tørke spy og skrubbe bæsjeplagg, så er det ikke normalt å gå over lengre tid og lure på om barna ens er verdt det. Da har man det ikke bra, og det har antagelig ikke barna heller. Da er det på tide å få noen til å hjelpe seg.

[Bustehue]

Noen dager blir man oppgitt, sliten og lei. Da stiller man seg disse spørsmålene. Det skjønner jeg godt.

 

Det er ikke bare lett å være mamma og alltid nedprioritere seg selv. Uansett hvor sliten man er, så må man leke, lage mat, vaske, smile osv.

Uansett om du er syk så har du de samme pliktene som når du er frisk.

 

For meg kjenner jeg at det er verdt det i stor grad bare når jeg ser den nydelige, perfekte godgutten min smile til meg <3

 

Men ja, jeg kan bli sliten og oppgitt jeg også. Tålmodighet er noe av det viktigste jeg har lært meg etter jeg ble mamma.

 

Klem til deg. Håper du finner overskudd og glede

[Gjest]

Sofo... vent litt til... den værste trassen går over rundt 7 år... da begynner det å komme litt fornuft inn i hodene dems.. ;-) Hang in there. Men trass innimellom må man jo regne med til de flytter ut.

[NostraStoria]

JA, DET ER VERDT DET.

Jeg håper for din del at dette er skrevet med litt ironi!

Såklart er det ikke bare kjekke ting som gjøres når du er mamma, men når du ser at barnet/barna dine ha det utrolig godt, smiler, utvikler seg, gir deg en god klem...hvis du fortsatt ikke ser at det er verdt det bør du vurdere å oppsøke hjelp.

Kanskje arbeidsfordelingen ifht husarbeid må ordnes opp i? Eller er du bare deprimert, sliten og lei?

[❤lille stjerne❤]

JAAAAA! Det er verdt det!

Hilsen en som har en gullunge som ikke sov natta igjennom før ved 2,5 års alder, som sliter med astma og hoster til hun kaster opp så vi må opp og vaske både barn og sengetøy rett som det er. Det kan være utrolig slitsomt til tider, men det er sååå verdt det for hun er verdens beste lille skatt!

Tror du trenger noen å prate med eller mer tid for deg selv eller noe, virker som du ikke har det så bra.