Alkoholisert bestefar

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerfar som er alkoholiker. Verken jeg eller mannen har noe bra forhold til han, nesten ikke noe forhold til han i det hele tatt. Skal ikke si at han hater meg, men han misliker meg iallefall sterkt. Et kroneksempel på dette er at han 2 uker før jeg og mannen skulle gifte oss prøvde å få mannen til å trekke seg fra bryllupet...Men problemet nå er hva vi skal gjør i forhold til sønnen vår og den lille jenta vi venter på nyåret. Denne mannen kommer aldri på besøk til oss, vi kommer også sjeldent på besøk til de, er nesten bare svigermor som reiser til oss. Han er frekk når han prater til meg og om meg til mannen. Han bryr seg ikke om å høre hvordan lillegutten har det eller noe, men han er veldig bestemt på at han SKAL kalles bestefar. Dette har ikke mannen min lyst til, når han snakker om faren sin til gutten vår kaller vi han ved navnet hans og ikke som bestefar.

 

Nå har svigermor begynt å reagere på dette, og jeg aner egentlig ikke hva vi skal gjøre. Mest av alt har jeg bare lyst til å si til svigerfar at han er ikke en del av familien vår og at han trenger ikke prøve å bry seg mer. Men jeg er vel ikke en sterk nok person..han har ødelagt så mye og han holdt nesten på å ødelegge meg og mannen min sitt forhold. Han hater alt og alle og mener at det er alle andre sin skyld at han er alkoholiker..

[Anonym bruker]

Har dere fortalt ham grunnen til at dere ikke vil at barnet deres skal kalle han bestefar?

[Anonym bruker]

HI

 

Ja, det har vi og får til svar at det er hans rett å bli kalt bestefar for det er det han er. Mannen har blitt litt hissig ofte på dette og sier at han er kanskje en bestefar i det at han er far til faren til barnet, men han oppfører seg ikke som en. Han drikker i nærværet av sønnen vår, noe vi har sagt at vi ikke aksepterer og er størstedelen til at vi nesten ikke kommer på besøk for han nekter å la vær å drikke. Han oppfører seg idiotisk og herjer på med sønnen vår. Er bare tull med han. Mannen min har en gang sagt at faren hans burde være mer som min far i rollen som bestefar. Da fikk vi høre så mange stygge gloser om min far at det var like før jeg slo til svigerfar :/

[Anonym bruker]

Da er det bare å fortsette å holde seg unna.

Gi han beskjed om han kan få ha mer kontakt om han legger bort flaska og oppfører seg mer som bestefedre SKAL gjøre:)

[Anonym bruker]

La være å ta initiativ overfor han, forhold deg passiv til han. Dere MÅ ikke omgås selv om dere er biologisk familie. Høres ikke ut som om han er god for verken dere eller barna. Gjør det som er best for dere selv og ikke forsøk å overtale "bestefar" til å legge bort flaska. Det gjør dere utmattet og frustrert og endrer ingenting i positiv retning.

[Anonym bruker]

Jeg er litt usikker på hva du lurer på egentlig.

 

Jeg hadde aldri gjort det til en fanesak å ikke kalle han bestefar, dere har nok problemer med han som det er om dere ikke skal lage noe styr ut av dette. Kall han bestefar, og forhold dere minst mulig til han.

 

Da jeg var liten hadde jeg en farmor, som var en drittkjerring. (mildt sagt). Hun er farmoren min, så det omtaler jeg henne som, men jeg har aldri hatt noe forhod til henne. Jeg var med pappa dit på besøk av og til, og vi hadde besøk av farfar ofte. For oss ble farmor en perifær person som jeg sjeldent trengte å forholde meg til. Jeg har ikke noe forhold til henne, selv om hun bor ti min unna meg. Men farmor er hun, så det kaller jeg henne.

 

Min erfaring er at en savner ikke en farmor en aldri har hatt et forhold til, og jeg er veldig glad for at mine foreldre ikke lagde mer styr ut av at hun var drittkjerring enn det de gjorde. Jeg har jo forstått som voksen at det foregikk mye rundt denne damen, som jeg ble spart for.

[Anonym bruker]

Kall han det dere vil.

 

Mine barn har også en alkoholisert farfar... Han heter bestefar på *stedsnavnet*. Gidder ikke dille med en som ikke engang klarer å ta vare på seg selv. Han vil bli kalt besten, men det krever MYE fra den som skal kalles det. Og når han ikke lever opp til det, og ikke møter ungene, så blir han bestefaren på *stedsnavnet*.

 

Deres egentlige bestefar(min far), han er bestefar(uten noe mer). Og det blir nesten som pappa i betydning. Han kjenner ungene, og har tatt seg av dem. Men aldri krevd å bli kalt noe som helst