skikkelig dritt dag!!

[Lillemy89]

nå føler jeg det bare koker over her. å må få det ut =P

 

alt startet med at jobben min ikke var så glade for at jeg ble gravid.

så ble jeg sykemeldt av legen min, (noe jeg fortsatt er 8 uker senere ) pga jeg jeg har kraftig bekkenløsning,( går til fysio 3 ganger i uken) kaster opp ofte, har en god del kraftige kynnere. så legen mener det beste jeg kan gjøre er nå å slappe av.

det siste nå er kraftig hodepine, svimmelhet og magesmerter. ( gått med det i litt over en uke nå) og legen min er på ferie i Afrika. og på legevakten får jeg bare til beskjed å spise paracet (selv når det ikke har noen virkning )

 

da jeg ble sykemeldt, manglet det noen dager til jeg hadde opptjent kravet på sykepenger. så jeg går nå uten noe penger, men legen sier jeg må være sykemeldt. og nav forstår ikke at dette ikke er mitt valg. (Det er svangerskaps plager og legen sin bestemmelse )

så i tillegg mister jeg da retten på å få svangerskapspenger!!

 

samboeren min og hans far forstår ikke at jeg er sliten nå. de har ingen forståelse at dette er slitsomt. de sier jeg bare må gå tilbake i jobb, slik at vi får penger...og at samboer ringer hjem mange ganger i løpet av dagen, for å spør om jeg har ryddet leiligheten, hva jeg skal lage til han i middag. kjenner jeg bare koker inne i meg...

 

elsker samboeren min, men kjenner at jeg starter å ha nok av alt dette.

gleder meg fryktelig mye til babyen vår skal komme. men det føles som jeg går alene i dette svangerskapet. han viser ingen interesse av utviklingen, eller noe av det jeg forteller han om babyen. andre mennesker rundt meg,spør mer om hvordan det går med den lille og meg enn samboeren min. han snakker heller med faren sin om alle ting jeg forteller han.

alt er bare penger for han....min familie har en del penger, men jeg har ikke et kjempe godt familie forhold. og han kommer med kommentarer til at jeg skal bli gode venner med de, så vi får penger av de... for han vil ha fin bil, fint hus, hytte.

 

hvorfor kan han ikke vise noe interesse for meg???

det ble en del syting her, merket jeg. men gud å godt det var å få det ut også :P

[Liten2012]

Hei!

 

Dette er helt klart en veldig frustrerende og vond situasjone for deg, det forstår jeg veldig godt!!

 

Utover det vil jeg kun kommentere dette med opptjente rettigheter og sykemelding, da dette er noe jeg har kjenneskap til.

 

Det som altfor få er klar over, er at en sykemelding er en medisinsk anbefaling fra din lege, ikke en bestemmelse. Det er du som bestemmer over din kropp, ikke legen. Uansett. En leges sykemelding står heller ikke "over" arbeidsgiver, slik at arbeidsgiver "må" godta den hvis de synes den er urimelig i fht. den ansattes arbeidsevne og funksjonsgrad. Ei heller NAV. Dette står det om i Folketrygloven

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html

 

og Arbeidsmiljøloven

 

http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html

 

Når det gjelder sykemelding grunnet bekkenløsning og dine andre svangerskapsplager skjønner jeg jo at din funksjonsgrad er sterkt nedsatt og dermed sikkert krever full ro; dette har jeg full forståelse for og har opplevd selv.

 

Det er jo likevel veldig synd at det ikke fantes noen mulighet for deg, i din situasjon, å finne noe på arbeidet å gjøre, i samarbeid med arbeidsgiver, for å unngå å faktisk miste dine "svangerskapspenger". Det du tenker på er vel kanskje permisjonsstønaden under barseltiden? Dette synes jeg var en både merkelig, ufornuftig og lite gjennomtenkt vurdering fra din lege. Han burde jo visst hvilken økonomisk situasjon han satte deg i, dersom du godtok en full sykemelding. Det hadde vært fullt mulig for ham å helle anbefale deg svangerskapspenger i en periode, f. eks. inntil permisjonen, eller bare til du hadde opptjent retten til sykepenger, i stedet for å sykemelde deg. Men svangerskapspenger er noe leger gjerne benytter dersom din jobb er for "farlig" for din baby, ikke deg. For din helse gjelder jo da sykemelding. Ofte ser legene imidlertid gjennom fingeren med dette, i vanskelige situasjoner, akkurat som i ditt tilfelle.

 

Svangerskapspenger:

Dersom du har en fysisk krevende jobb, og graviditeten gjør at arbeidsevnen reduseres, kan du ha rett til svangerskapspenger. Det gjelder også dersom du har en jobb hvor arbeidsoppgavene dine kan utgjøre en fare for barnet. Du har kun rett til svangerskapspenger dersom arbeidsgiveren din ikke kan omplassere deg til en lettere og mindre risikofylt jobb. Det er arbeidsgiveren din som har ansvaret for å bedømme om du kan fortsette å jobbe eller ikke.

 

 

Svært få leger nevner for den sykemeldte, at når du blir sykemeldt i lange perioder i graviditete - mange blir jo sykemeldt i flere måneder -, så "spiser" dette tilsvarende av dine rettgiheter til sykepenger dette året, slik at dersom du benytter dine sykepenger fullt ut nå og i etterkant, inneværende år, skulle ha ytterligere behov for sykepenger, så er de oppbrukte. Hvilket da følgelig vil tvinge deg/dere til å søke andre stønader i din sykeperiode, og det er ikke like enkelt..

 

Samtlige sykemeldinger kommer ellers også på ditt "trygderulleblad" gjennom livet, de forsvinner aldri. Noe som, igjen, få kjenner til. Kun en kuriositet, fra min side (;

 

Når det var snakk om kun få dager til du hadde opptjent fulle rettigheter, tenker jeg, igjen, at det var veldig synd at full sykemelding ble løsningen for deg! Veldig kortsiktig tenkt fra din lege, som absolutt burde satt seg bedre inn i hvilke konsekvenser dette ville ha for deg. Hadde dette vært meg, ville jeg krevd å forsøke å finne en annen løsning, inntil mine rettigheter var på plass.

 

Det virker kanskje tungt og tørt, men Trygdeloven og Arbeidsmiljøloven er begge to svært gunstige å sette seg litt inn i, når det gjelder ens rettigheter og plikter (: Vi står foran en enda strengere sykemeldings-praksis, neste år, mange vil nok da få seg både en og to overraskelser dersom de går til legen for å bli sykemeldte. Da tenker jeg ikke på de gravide i noen særlig grad, men alle andre i jobb.

 

God helg, god bedring og lykke til!! (: