Hvem er penest av deg og mannen din?

[Anonym bruker]

Og hva slags betydning har det for deg?

[Anonym bruker]

Mannen til naboen er penere enn oss begge

[Gjest Antarctica]

Øh... hva er spørsmålet egentlig? Hvem er penest på en skala fra 1 til 10, liksom?

 

Syns typen min er flott, jeg, og han syns jeg er flott. Jeg tipper jeg er en 10-er på hans skala, og han er i alle fall høyt oppe på min.

 

Hva slags betydning har det? Ingen. Men jeg er glad for at han ellers er intelligent, kunstnerisk begavet, følsom, erfaren, morsom og handy!

[Anonym bruker]

Jeg skal være helt ærlig på dette spørsmålet...

 

Min mann er en pen, flott fyr, og jeg vet mange misunner meg han!

Og at det er mange som tenker; "hærlighet - hva ser han i henne??"

 

Jeg som da går veldig opp og ned i vekt - er ikke like pen, når jeg - som nå - er overvektig....

 

MEN!! Nå er vi litt "gamle" (eldre) da - han er 45 og jeg 38 - vi har vært gift i 14 år, og elsker hverandre.

 

Han - og faktisk: det er ikke alltid bra å være den pene heller - fordi folk (jenter/damer) ofte misforstår. De tror at om han bare prater med ei jente/dame, så er han interessert i de... I allefall når de ser at han er gift med ei noe overvektig dame...

 

Folk forstår liksom ikke at han er glad i meg!!??

 

Men, det er menn som snur seg etter meg og, ikke pga kropp, men pga mine øyne, og min sjarm

 

Derfor mener VI: Det å være pen - det kommer innenfra!! Første øyekast kan sikkert gi ei dame eller mann sikkel i munn...MEN - når det kommer til alt: Er du vakker innvendig - er du og vakker i ditt blikk, din sjarm, din væremåte!! )

 

Så derfor er min mann og jeg vakker på hver vår måte: Han utvendig - og jeg innvendig )

 

Spørsmålet er kanskje heller: Hva teller mest??

 

)

 

[hit og dit]

Jeg er iallefall penere enn han i kjole!

[Anonym bruker]

Vi er pene begge to....Men jeg har draget, det har ikke mannen min )

[Anonym bruker]

jeg er penest;)

[Anonym bruker]

Vi er normalt pene begge 2 )

[Anonym bruker]

Han er penest.

Veldig sjarmerende, morsom og flott å se på.

Da vi møttes var han litt langt nede psykisk, men reiste seg etterhvert som vi ble sammen og hverdagen vår ble mer stabil.

 

Nå er han en kjempeflott, sterk mann som jeg vet mange misunner meg.

Tror nok mange tenker, som hun andre her skrev, "hva ser han i henne??".

 

Jeg har blitt overvektig etter flere tette fødsler, og dermed har mange av mine pene trekk forsvunnet litt.. I tillegg er jeg sjernert og litt grå i klesveien..

 

Håper jeg nå etterhvert klarer å gå ned i vekt slik at jeg kan trives med meg selv og være ordentlig lykkelig..

[Anonym bruker]

Så godt kan eit menneske vera-at det blir vakkert av det.. ( Olav Duun)

 

Satser på den, jeg...:-)

 

Både jeg om min mann er middels pene.

Han ser ok ut, men begynner å bli tynn i håret.

Jeg har for mange kilo på kroppen.

 

Tror ikke det er så mange som snur seg etter oss på gata, men det tenker jeg ikke så ofte over.,

[Anonym bruker]

Vi passer godt sammen, vi er begge slanke og normalt høye, jeg en 1.70 og han 1.80.

Når vi begge pynter oss så har vi fått høre vi er et pent par som kler hverandre. Til hverdags er nok jeg den som pynter meg mest og som er mest velpleid, men det er greit.

Jeg liker å se mannen nybarbert og nyklippet, i en fin enkel t-skjorte uten motiv og i jeans som sitter pent, da er han hot. Enda bedre å se ham i dress og skjorte, med eller uten slips, da er han hot-hot-hot og jeg smelter totalt.

Det har så klart lit betydning, men jeg har ikke noe behov for at han går i dress hver dag, det kan han ikke i den jobben han har uansett, den krever vernetøy og vernesko ;-)

Han elsker å se meg i trange jeans, en trang topp eller genser, eller i et kort skjørt eller minikjole, gjerne med høye heler, litt diskrè sminke og utslått hår, har fryktelig langt hår så til daglig er det ofte i hestehale eller satt opp.

 

[Anonym bruker]

Et flott innlegg:)

 

Klart det indre teller mest- man gidder ikke bo sammen med et pent menneske som er en dust hele livet.

[Anonym bruker]

Jeg tror vi er litt over middels pene begge to

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke.

 

Men det jeg vet er at han har draget på homofile menn, mens jeg stort sett ikke har draget på andre enn min mann. Men det kan være utstråling og sånt også.

[Anonym bruker]

Den siste jeg var sammen med var ikke særlig pen. Jeg var ihvertfall mye penere enn han, og jeg får ofte kommentarer om hvor nydelig jeg er fra tilfeldige folk. De skjønte rett og slett ikke hva jeg så i han, og det gjør ikke jeg heller. Dessuten hadde han dårlig selvtillit og gikk alltid med hodet hengende.

[Anonym bruker]

Hvis man ser ansiktet og bare det, så er nok jeg penere enn ham, trekk etc.

Men han har en fantastisk kropp, veltrent og flott.

jeg har selv lagt meg ut etter å ha fått barn, så jeg tenker av og til at når folk ser oss sammen som ikke kjenner oss lurer på hva han skal med meg. Er man stor i kroppen er det sjelden man ved første øyekast gidder å se på ansiktet og vurdere om det veier opp for det.

[Ugl@]

Tja, da vi møtte var vel kansje jeg penest. Han så ut som en pipp-stelk av en nerd, tjukke "Harry-potterbriller" når han hadde glemt linsene, nerde-tendenser og klestil???

Jeg var vel mer som en blond-bimbo med dertil stil eller hva man skal kalle det, ikke helt meg nå kan man si.

Nå har det jevna seg ut, jeg sniker meg fort inn i joggebuksa når vi bare er hjemme, eller på jobben. Men slår til å pynter meg når jeg føler for det.

Synes av og til at mannen er heit som nybakt brød ut av steikovnen, og av og til synes jeg han ser ut som en busemann, han føler sikker det samme, av og til er jeg sikkert den fristerinna, mens andre dager så ser jeg vel ut som er burugle..hehe

 

[Anonym bruker]

Jeg var veldig pen før og han var en hottentott. Nå har jeg blitt en hottentott og han har vokst seg til og blitt en veldig kjekk mann mange damer kikker etter:)

[Anonym bruker]

Jeg har ALDRI falt for noen pga hvordan de ser ut. Har alltid vært pen, og fått mange kommentarer på menn jeg har vært sammen med av venninner og til og med foreldre. Jeg faller for snille, morsomme og omtenksomme menn, uavhangig av utsende.

Mannen min er helt normal, og tidligere fikk jeg kommentarer på byen osv (når vi var yngre, heldigvis har folk vokst opp) om hva i alle dager jeg gjorde med han. Ikke hyggelig for han.

Vi hadde en periode for noen år siden hvor jeg var usikker på forholdet, og da fikk jeg høre av mange venninner "herlighet, du finner jo noe MYE bedre en han! Det er han som er heldig i dette forholdet her" osvosv. Kun basert på utsende hans, fordi han er en fantastisk mann. Ble litt irritert da.

For meg er han verdens vakreste!

 

Og sammen har vi lagd noen fantasktisk nydelige barn:)

[Anonym bruker]

I ærlighetens navn, så er vi vel tilnærmet like begge to.

Vi var begge de som var mest populære på skolen etc.

Og selv om mange kanskje misunner det så er det ikke alltid enkelt å ha det slik heller. Jeg og vet min kjære også ofte ønsket å være en del av mengden.

Jeg ønsket virkelig å være en som ikke alle la merke til. Husker jeg ble sky etterhvert og tittet alltid ned når jeg gikk ute.

Jenter var sure på meg og snakket mye stygt og slikt, ikke hyggelig. Vet at jenter ikke ville ha meg steder hvor kjæresten dems var og liknende. Veldig sårende faktisk.

 

Men selv om vi får høre at vi er et pent par, det perfekte paret og slike dumme utspill, så er vi trygge på hverandre og elsker hverandre for vår sterke kjærlighet vi har sammen. Vi er sjelevenner! Vi har det fantastisk godt sammen =0))

[Anonym bruker]

Vi er nok like pene begge to. Men han er veldig morsom og kanskje litt smartere enn meg. Han er ikke den flørtende typen, så sjelden folk prøver seg på han, men det gjør de på meg. Ikke at jeg heller er flørtende, men gutter har vel lettere for å prøve seg enn jenter

[Anonym bruker]

Jeg tror vi ligger over snittet begge to. Han har bra kropp, høy og muskuløs og veldig pent og mandig ansikt. Jeg er høy og slank med passe store pupper og litt sprettrompe. Jeg vet ikke om jeg klarer å si hvem av oss som er penest, tror vi matcher hverandre ganske bra.

 

Vi har vært sammen i litt over 11 år og bortsett fra da jeg var gravid så har jeg sett omtrent lik ut hele tiden. Han går litt mer opp og ned i vekt, ikke mye, men han har noen perioder. I de periodene han går opp i vekt sier jeg til han at han bør ta seg sammen og ikke leve så usunt. Så skjerper han seg og går ned til normal vekt igjen. At jeg gir han den tilbakemeldingen er hans hovedmotivasjon for å legge opp til en sunn livsstil.

 

Så da må jeg vel konkludere med at useendet hans spiller en rolle. Jeg tror jeg er mer opptatt av hvordan han (og meg selv) ser ut. Han er nok mindre opptatt av utseendet (både sitt og mitt).

[Anonym bruker]

Vi er like pene tror jeg Eller altså, han er ikke "pen" i den forstand, han er kjekk. Vet det er mange jenter som misunner meg han, for han er utrolig bra på alle måter. Jeg er vel ganske pen, får høre at jeg er klassisk pen, og idioter prøver seg på meg hele tiden.

 

Jeg liker ikke egentlig at jeg er pen jeg. Ikke at jeg ville vært stygg, men jeg vil heller at folk skal legge merke til personligheten min først. Har jagd bort mange idioter som kommer og sier jeg er så vakker osv, og tror det er alt ei jente vil høre.

 

Liker godt at mannen er kjekk da Men det er mest fordi jeg vet han er trofast, og aller først setter jeg pris på hvem han er. Men det skader ikke at han er fin å se på

[Anonym bruker]

Jeg velger stygge menn, alltid. Det er ikke fordi jeg føler meg bedre selv, men fordi jeg blir tiltrukket av rariteter, og jeg syns ofte stygge menn er mye mer sjarmerende, hyggeligere og mer omtenksomme enn pene menn. Min oppfatning er at de fleste pene menn ikke trenger å jobbe for å få i havn en jente og derfor er potte tett eller idioter, mens stygge menn må ta igjen "det tapte" i sjarm og stil. Selv er jeg ganske pen, uten å skryte

 

I mitt forhold er jeg helt klart den peneste. Mannen er kinesisk, VELDIG kinesisk, og ikke særlig pen. Men han er utrolig sjarmerende og veldig morsom, og jeg blir mo i knærne av å se på han likevel

[Anonym bruker]

Jeg har også en tendens til å falle for menn som ikke er typisk pene eller populære, selv om jeg er det selv. Har valgt de som har stått litt i bakgrunnen og ikke prøvd seg noe særlig, men som jeg likevel har skjønt er interesserte. Kanksje fordi jeg vet de er mer til å stole på og fordi de er mer spennende. Men etter en stund kan jeg noen ganger angre fordi jeg ikke har valgt en penere mann, siden jeg har hatt muligheten til det. Jeg er en god del penere enn mannen min. Men tar meg selv i hvor tåpelig slike tanker er, for i det store og hele så betyr det nada.

 

Mannen min er på ingen måte stygg. Han er ikke muskuløs og så veldig mandig. Men han har sjarm og en har en fin kropp likevel og fine øyner. Det er som sagt før her, noen ganger når han steller seg litt ekstra så ser han hot ut, mens når han ikke gjør det kan han se skikkelig rar ut. Jeg tror at uansett hvor pen man er så kan en alltid se litt rar ut likevel, når en blir godt kjent ser en lettere skavankene.