Dere som sparer til ungene eller dere selv

[Anonym bruker]

Hva sparer dere til?

Hvor mye skal dere ha på sparekontoen før dere synes det egentlig er nok og dere like godt kan bruke det dere har om det er noe dere har lyst på.

 

Jeg er helt enig i at det er viktig å ha både en buffer for uforutsette utgifter og å ha noe med tanke på at det kan komme trangere tider, men for noen virker det som om de sparer bare for å spare, uten egentlig å ha noen plan for hva de sparer til. Da ser jeg ikke poenget.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Vi har en buffer, en til barnet og en til ferie

[Anonym bruker]

Det er alltid noe å bruke penger på.

[Anonym bruker]

Sparer ved å betale ned gjeld på hus og ekstra leilighet, samt barnetrygda. Barnetrygda skal barna få når de skal studere eller etablere seg med egen bolig.

[Anonym bruker]

Sparer slik at jeg har en buffer, til ferieturer, til ny bil (når den gamle ryker) osv. Alltid kjekt med sparepenger og jeg har aldri behov for å bruke hele lønna på en måned så da er det greit å spare restene til en regnværsdag:-)

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at det er dumt å spare på den måten, men hva sparer dere til? Hva er poenget med å leve sparsomlig i dag for så å ha masse å rutte med når man blir 50, ungene flytter hjemmefra og intekten er på toppnivå?

[Anonym bruker]

Og hvem skal bestemme hvor mye en bufferkonto bør være på? Noen synes 20 000 kroner er nok til uforutsette utgifter. Hvis jeg kunne bestemt beløp på sparekontoen, ville jeg hatt 300 000. Det har vi såklart ikke så lenge jeg er student, men ja, vi sparer det vi kan og har ingen øvre grense på det!

 

Vi sparer til dyre ferier, drømmehuset, utdannelse til barna, uforutsette utgifter.

 

 

[Anonym bruker]

Har 80 000 på sparekonto og 70 000 på BSU, sparer til egenkapital til boligkjøp. Har ikke mulighet til å be foreldre kausjonere eller gi forskudd på arv, så dette er pur nødvendighet...

[Anonym bruker]

Hvem sier at man lever sparsommelig bare fordi man legger av penger? Har råd til å spare og kose oss. Sparer mye for barnas skyld, de kan slippe å starte med boliggjeld til pipetoppen når de er unge og nybakte foreldre. De skal få arve FØR vi dør, for arva trenger de ikke like mye når de er 50 og har betalt ned gjelda si. Derfor sparer vi nå.

[Anonym bruker]

Vi sparer til en buffer for øyebliket. Vi har ca 15000 i buffer nå, men skulle gjerne hatt litt mer fordi noe av det røyk i forbindelse med en bil som ikke ville gå i vår. Målet der er å få 30-40.000.

 

Så sparer jeg til sønnen min, men der er det ikke fast. Han har omlag 25.000 på fond, mesteparten av det er arv. Det skal gå til lappen, og til en liten buffer når han begynne høyere utdanning/kjøper leilighet/blir far (vi får se når den tid kommer, hva som kommer først). Sparer i mitt navn. Og med prisstigning og inflasjon regner jeg med at 25000 er null verdt om 12-15 år, så kommer til å spare opp ganske mye mer til han. Målet er iallfall at når han blir 18-20 skal det være nok til både lappen, og litt ekstra.

 

Gubben sparer i slik pensjonsavtale gjennom jobb (privat sektor). Og den ser jeg jo absolutt vitsen med.

 

Ja og i tillegg har vi begge to en ekstra konto som vi legger av noe penger på om det er noe spesielt vi skal. Det er jo ikke egentlig sparing, men mer planlegging av utgifter. Som når vi skulle til Spania, da la vi av ettpar tusenlapper her og der for å ha til turen, eller nå fremover må vi legge av litt til julegaver og julekos.

 

Vi har ikke så mye i inntekt, så vi kjenner at det er godt å vite at vi har litt ekstra gjemt bort om noe skulle skje.

 

 

[Anonym bruker]

Nja, sparer jo sånn at barna skal ha noe i bankhånd. Dessuten har vi hus, og da er det nødvendgivis store ting å bruke penger på med jevne mellomrom; drenering, oppussing av kjøkken eller bad, bytte av vinduer, bytte av elektrisk anlegg.. Dette er jo ikke planlagte aktiviteter, men det dukker stadig vekk opp behov for utbedring. Men sparingen går selvfølgelig ikke utover hverdagen! Nekter oss lite, tar flotte ferier osv. Vi tjener godt. Tror alle med litt vett i hodet passer på å sette til side i gode tider.

[Anonym bruker]

Jeg sparer til å kjøpe hus.

[Anonym bruker]

Alltid noe å kjøpe. Ny bil, en dyr ferie osv. Veldig greit om man vil ha ny bil og har 200 000 kr stående på en konto, da slipper en noe særlig med lån

[Anonym bruker]

Greit å ha noe for uforutsette ting (reparasjon av bil kan bli dyrt, eventuelt dersom pipa eller taket må skiftes etc.) og greit å ha noe om man plutselig får lyst på ny sofa, TV, seng (møbler som koster litt mer enn dem du får på IKEA, Bohus, Møbelringen etc.) eventuelt ha dersom man blir syk eller skadet en gang, eller når man blir pensjonist. Alltid greit å ha noen penger i bakhånd. Har bare 50 000, men skulle gjerne hatt 2-300 000, det kommer vel etterhvert.

[Anonym bruker]

Og jeg (14.39) lever virkelig ikke sparsommelig, men får inn ca 30 000 på konto hver måned + barnetrygd, og det skal godt gjøres å bruke opp alt, selv om vi betaler fortere ned på huslånet

[Anonym bruker]

14.39/14.42 igjen - serd et kan misforstås, aøltså det er bare jeg som får inn 30 000, og mannen får mer enn det, så¨smalet har vi ca 70 000 i måneden, og det blir da plass til sparing. eg ar ca 50 000, og han har ca 200 000 (lagt opp mest før jeg og barna våre kom inn i bildet :-))

[Anonym bruker]

Det dukker alltid opp noe som man kan bruke pengene på, lenge før man er femti ;-) Her sparer vi fast beløp i måneden, rett og slett fordi vi har råd.

 

For tre år siden pusset vi opp badet med pengene på sparekontoen (250 000), var ikke planlagt, men noe vi hadde lyst til.

 

I år kjøpte vi splitter ny bil (350 000) nok engang med sparepenger. Digg å slippe billånn fordi vi har spart det opp på forhånd.

 

Det er jo ikke sånn at vi ikke lever livet og setter alle pengene på sparekonto, men har man god utdannelse og god jobb har man råd til både å flotte seg hverdagen og å spare et fint beløp. Pose og sekk - Ja takk :-)